Gir fysioterapi eller protese best resultat?
Brudd i øvre del av overarmsbeinet (Proksimale humerus) -Den Nordiske Deltacon studien
I denne studien vil man finne ut om operativ behandling med skulderleddsprotese (såkalt Deltaprotese) er bedre enn ikke operativ behandling med aktiv rehabilitering for ustabile og feilstilte skulderbrudd

Feilstilte brudd i skulderen (proksimale humerus) med flere bruddfragmenter er vanskelige brudd å behandle. Vanligvis kreves lang rehabiliteringstid (inntil12 måneder). Det er ikke dokumentert hvilken type behandling som gir best resultat.
I denne studien vil man finne ut om operativ behandling med skulderleddsprotese (såkalt Deltaprotese) er bedre enn ikke operativ behandling med aktiv rehabilitering for ustabile og feilstilte skulderbrudd.
Et nordisk samarbeide gir gode forutsetninger for å besvare forsknings- spørsmålet: Er operasjon med Deltaprotese bedre enn ikke-operativ trening?
Begge behandlingstyper er vel etablerte behandlinger.
Sammenlikning med loddtrekning (randomisering) av disse behandlingstypene har imidlertid ikke vært undersøkt før, og vil derfor kunne gjøre det lettere å velge den optimale behandlingen for pasientene i fremtiden.
Denne type studier regnes som den sikreste måten å få svar på hvilken metode som gir best resultat for pasienten (høyeste evidensnivå).
Operativ behandling med Deltaprotese for skulderbrudd har vært anvendt i flere år. Den ikke-operative behandlingen er en aktiv rehabilitering, der fysioterapi er et sentralt element. Ikke-operativ (konservativ) behandling er vanlig behandling for en stor andel av bruddene, men ved feilstilte brudd som i denne studien, kreves immobilisering i 2 uker med en skulderbandasje (fatle) for smertelindring og stabilisering av bruddet.
Begge gruppene skal så følges opp regelmessig med fysioterapi og egenøvelser de første månedene. Kontrollene foregår etter 2 uker, 3 måneder, 1 og 2 år, og for de som ønsker det etter 5 år.
Det er helt frivillig å delta i studien. Hvis man ikke ønsker å delta, velger legen den antatt best egnede behandling, og kontrollene foregår etter 3 måneder og evt. 1 år vurdert etter medisinsk behov.
Det er planlagt at 150 pasienter fra 14 nordiske sykehus skal delta i studien.
Prosjektansvarlige
Professor Jan Erik Madsen, prosjektansvarlig for Norge, overlege Tore Fjalestad og prosjektansvarlig spesialfysioterapeut Tone Mehlum Wagle ved Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Alle deltagende sykehus har hver sine kontaktpersoner, men studien styres sentralt av hovedansvarlig Antti Launonen ved Universitetssykehuset i Tampere, Finland og NITEP gruppen (Nordic Innovative Trial to Evaluate osteoPorotic fractures), der Tone Mehlum Wagle og Tore Fjalestad inngår.
For samarbeidende sykehus i Norge er disse legene ansvarlig:
- Oslo Universitetssykehus Ullevål: Tore Fjalestad
- Haukeland universitetssykehus: Randi Margrethe Hole
- Sykehuset Østfold, Kalnes: Megan Sørlie og Kirsten Marie Larsen Grønhaug
- Sykehuset Innlandet, Lillehammer: Eirik Aunan og Ketil Dalheim
- Diakonhjemmets sykehus: Lars Eilertsen
- Bærum Sykehus: Tom Lian og Ole Koppang
Fysioterapiansvarlig for sykehusene Tone Mehlum Wagle.
Nordiske samarbeidspartnere
Se her for mer detaljert informasjon om inklusjons- og eksklusjonskriterier (PDF)
Samtykke-Deltakelse Deltacon studie (PDF)
Forespørsel om utvidet oppfølging etter skulderbrudd (PDF)
Mulige fordeler, ulemper og komplikasjoner
En mulig fordel er den systematiske oppfølgingen man får i et studie, som erfaringsmessig både motiverer pasient og fysioterapeut til ekstra innsats, og derved bedre sluttresultat for mange.
Det er ingen åpenbare ulemper, så lenge som behandlingene som studeres begge er av etablert type, og altså ikke ”eksperimentelle”.
Eventuelle komplikasjoner i den opererte gruppen kan være: Infeksjon, blodpropp, ustabil skulderprotese, nytt brudd under protesestammen på overarmen ved nytt fall på armen kan forekomme etter proteseoperasjon. Dette er imidlertid meget sjelden, og forventes iht. tidligere erfaring hos <5% av pasientene.
I ikke-operert gruppe er det heller ikke vanlig med komplikasjoner. Hos noen få pasienter kan det skje at bruddet ikke vil gro, og det dannes en pseudartrose, som vanligvis blir smertefri etter noen måneder, men som vil gi redusert skulderfunksjon med mindre man opereres likevel, og da med en Delta skulderprotese.
I begge grupper må man etter slike brudd forvente en del smerter de første ukene- og månedene, men regelen er at det bedres med egenøvelser og fysioterapi. Det mest uheldige av alt er å ikke bevege skulderen (med unntak av de første 2 uker for de som ikke opereres).
Godkjenninger
Studiet er godkjent av regional etisk komite Helse Sør-Øst, personvernet ved sykehuset, og er registrert i den internasjonale databasen ClinicalTrials.gov.
Godkjenning REK Sør-Øst Referanse: 2018/476 REK sør-øst D
ClinicalTrials Release Date: August 21, 2018 ClinicalTrials.gov ID: NCT03531463.
Prosjektperiode
01.10.2018 – 01.09.2026
Operasjonsteknisk - Gruppe 1 Reverse protese (PDF)
Samtykke-Deltakelse Deltacon studie (PDF)
Forespørsel om utvidet oppfølging etter skulderbrudd (PDF)
DELTACON_Norway_2.pdf
Innlogging til randomisering
AO_classification_2018_Short_TF (PDF)
Plakat_deltacon (PDF)
CRF-skjema
Link til Consort statement som er internasjonale anbefalinger for rapportering av loddtrekningsstudierConsort statement