Ekspertsykehuset

Vi må snakke sant om behandlingstilbudet til ruspasienter

Rusbehandling i den offentlige spesialisthelsetjenesten virker, og vi må synliggjøre tjenestetilbudet. Slik kan vi tilpasse og finne den mest effektive behandlingen for hver enkelt pasient.

Illustrasjonsbilde av mann som går gatelangs, i svart siluett og med bøyd hode

Foto: Dimitri Koutsomytis

Bilde av Guri Spilhaug

Foto: OUS

Guri Spilhaug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Tekst: Guri Spilhaug, leder av Nasjonal kompetansetjeneste TSB, Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo univeristetssykehus (OUS). 

I den offentlige debatten om behandlingstilbudet til ruspasienter kan du få inntrykk av at «Amalie», «Birger» og «Oliver» ikke har andre alternativer enn å få behandling hos helkommersielle aktører (hvor alt betales privat) eller fritt behandlingsvalg-leverandører (hvor alt betales av pasientens lokalsykehus). 

I pressen, på sosiale medier og i andre medier kan det se ut som om det kun er på disse institusjonene at liv reddes, og at det ikke er hjelp å få andre steder.

Hvorfor fremstilles kommersielle tilbud som det eneste behandlingsalternativet?

Vi må begynne å snakke sant om ruspasienters behandlingstilbud i Norge. Behandlingstilbudene finnes i hovedsak i lokalsykehuset eller hos private avtaleparter som har forpliktende kontrakt med de regionale helseforetakene.

Det er faktisk slik at «Amalie», «Birger» og «Oliver» også benytter seg av avrusningsenheter, poliklinikker og døgnavdelinger i det offentlige. 
Behandlingen har stor betydning i deres pasientforløp, kanskje gjennom flere år. 
 
Det hadde vært interessant om politikere og media kunne vise like stor interesse for pasienterfaringer fra offentlige helsetjenester som de nå gjør hos kommersielle tjenester.

Rusbehandling nytter

Vi må gi et sant bilde av mulighetene folk har til å oppsøke behandling for et rusproblem, og ikke fremstille det som om det ikke finnes noe håp når fritt behandlingsvalg-ordningen nå opphører.
 
Rusbehandling i den offentlige spesialisthelsetjenesten virker. Rusbehandling nytter, men den må få rammebetingelser som opprettholder kvalitet og kapasitet.
 
Sykehusene må få kontroll over egen økonomi til å videreutvikle basistjenester. De regionale helseforetakene må få anledning til å velge private avtaleparter som best kan utfylle de offentlige tilbudene etter en grundig analyse av befolkningens forventede behandlingsbehov. De må inngå avtaler basert på anbud med kravspesifikasjon og åpen konkurranse, som ved andre offentlige anskaffelser.

Rus og psykisk helse skal prioriteres

De regionale helseforetakene har ansvar for at det finnes spesialisthelsetjenester til befolkningen innenfor alle tre helsefagområder: somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
 
Regjeringen fastholder at rusbehandling og psykisk helsevern skal prioriteres. Det skal være basistjenester for TSB i alle sykehusområder som inkluderer akutte tjenester for pasienter i rusrelatert krise, avrusningsenheter for pasienter som trenger spesialistkompetanse i abstinensfase, polikliniske tilbud (herunder ambulante tjenester) og døgnavdelinger som kan utrede og behandle pasienter, også de med spesielt kompliserte og ofte sammensatte lidelser.
 
Det er ikke alle sykehusområder som har slike basistjenester i dag, dette viser plattformen med oversikt over TSB i Norge. Utviklingen av basistjenestene må prioriteres fremover.

Behandlingstilbudet til pasienter med rusproblematikk må være synlig

Vi må synliggjøre tjenestetilbudet slik at det går an å tilpasse og finne den mest effektive behandlingen for den enkelte pasient. Informasjonen som ligger på offentlige sider, er ofte nøktern og generell. 
 
Private tjenesteytere fremstiller ofte seg og sitt tilbud mer glansfullt og «fristende». For å vurdere hvilke behandlingsmetoder som vil være best for eget rusproblem, kreves god innsikt i eget helseproblem og, ikke minst, kunnskap om det konkrete behandlingsinnholdet og kvaliteten hos de mange tilbyderne. 
 
Avdeling rus- og avhengighetsbehandling i Oslo universitetssykehus er en av landets største og komplette avdelinger med alle basistjenester i fire store kliniske seksjoner og med et henvisningsmottak som rettighetsvurderer omtrent 2700 henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i året. 
 
 Bilde av rusmottaket

Foto: Dimitri Koutsomytis

Rusakuttmottaket
Oslo universitetssykehus var det første helseforetaket i landet som opprettet et rusakuttmottak i 2009 med et døgnåpent mottak forsterket med 13 sengeplasser på Aker sykehusområde. Seksjonen omfatter også to store enheter for avrusning. 
 
Avdelingen drifter en stor poliklinikk for rus- og avhengighetslidelser med lokasjoner på Ullevål sykehusområde og samlokalisert med Distriktspsykiatrisk senter på Mortensrud. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en stor og byomfattende oppgave. Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung ligger på Gaustad og tilsvarende seksjon for voksne er i bygg 21 på Ullevål sykehusområde. 
 
Pasienter med rus- og/eller avhengighetsproblematikk finnes i alle avdelinger i hele sykehuset, og det gjelder først og fremst pasienter med et risikofylt forbruk av alkohol. Vi vet at alkohol er direkte assosiert med mer enn 60 somatiske sykdommer og, ikke minst, har stor sammenheng med skader og ulykker. 
 
Det er viktig å spørre pasienten om alkohol- og rusbruk, og på nettsiden om somatisk helse og rus finner du gode råd og tips. Så kan du ta kontakt med ARA og, kanskje særlig, med henvisningsmottaket for å hjelpe pasienten din videre. 
 
Mange pasienter som får behandling på sykehuset for kronisk sykdom eller skade, er rett og slett godt motivert for å ta kontroll over bruk av rusmidler for å bedr​e egen helse. 

Fortsatt valgmuligheter

Nasjonal kompetansetjeneste TSB kartlegger alle TSB-tjenestetilbud i landet. Vi finner fortsatt store forskjeller mellom regionene og sykehusområdene.
 
Vårt beste virkemiddel for å motvirke sosial ulikhet i helse, er å sørge for at det i alle sykehusområder er akuttilbud tilgjengelig 24/7, døgnbehandling inkludert avrusning, utredning og behandling samt polikliniske tjenester med ambulant virksomhet. 
 
Det vil si alle de såkalte basistjenestene i en spesialisthelsetjeneste hvor behandlingstilbudet garanteres av spesialister. De må være lokalbasert og bygget opp i et forpliktende samarbeid mellom lokalsykehus, private avtaleparter og omkringliggende kommuner.  
 
Frihet til å velge mellom mange helsetjenestetilbud er et gode for pasientene, og vil forbli det også etter at fritt behandlingsvalg-ordningen opphører. Men den offentlige helsetjenesten skal sikre befolkningen over hele landet et komplett og tilgjengelig behandlingstilbud som svarer til behovet. Oppbyggingen av dette må både prioriteres og koordineres, og vi må ha tilstrekkelig finansiering og kompetente fagfolk til å yte likeverdige helsetjenester på en rettferdig måte i hele landet.
 
Sist oppdatert 13.03.2023