Behandling

Kladribin-behandling ved multippel sklerose

Kladribin er et medikament som brukes i behandlingen av MS. Behandlingen fører til at flere typer immunceller (B-celler og noen T-celler) i kroppen blir midlertidig redusert, og at de senere delvis endrer virkemåte. Denne behandlingen fører også til at MS-aktiviteten dempes drastisk. Etter gjennomført behandling vil man vanligvis oppnå en langvarig beskyttelse mot aktivitet i MS-sykdommen.

Før

Behandling med kladribin kan startes etter at du og legen din har funnet indikasjon. Før du kan starte med behandlingen må du ta blodprøver. Dette er blant annet for å undersøke om du har gjennomgått vannkopper, tuberkulose, hepatitt B og C og HIV. Nevrologen din lager en behandlingsplan og lager resept på tablettene du skal ta, dosert etter vekt.

Under

Du får resept på medikamentet fra legen din og en plan for hvor mange tabletter du skal ta i de aktuelle behandlingsukene.

Du skal ta medikamentet som to korte tablettkurer over to uker. Se fremgangsmåte nedenfor.

Første år

Måned 1:
  • 1 tablettkur den første uken
  • 3 uker pause uten tabletter
Måned 2:
  • 1 tablettkur den første uken
  • 3 uker pause uten tabletter
Måned 3 – 12:
  • Ingen tablettkur

Andre år

Måned 1:
  • 1 tablettkur den første uken
  • 3 uker pause uten tabletter
Måned 2:
  • 1 tablettkur den første uken
  • 3 uker pause uten tabletter
Måned 3 – 12:
  • Ingen tablettkur, behandlingen er ferdig

Du skal ikke ta andre medikamenter samtidig som kladribin-tabletter. Du skal heller ikke ta på selve tablettene, ettersom virkestoffet kan trenge gjennom huden.

Pass godt på tablettene, slik at ikke uvedkommende inntar medikamentet.

 

 

Vaksiner

Vi anbefaler at du unngår vaksiner som inneholder levende smittestoff (for eksempel gulfebervaksine) under behandlingen og frem til lymfocyttnivået i blod er >0.8 x109/L. Vanlig influensavaksine er ikke basert på levende smittestoff og vi anbefaler at du mottar influensavaksinen årlig i forkant av influensasesongen. Vi anbefaler pneumokokkvaksine hvert 6. år til deg over 65 år. Se egen informasjon om koronavaksiner ved MS (https://www.ous-research.no/nevrovax). Snakk med nevrologen din om eventuelt behov for andre vaksiner. Det kan være lurt å vente et par dager mellom vaksine og kladribin-tablett-inntak for å forhindre forveksling av bivirkninger.

Graviditet

Snakk med nevrologen din om du planlegger å bli gravid.  Medikamentet har vist fosterskadelige effekter i dyreforsøk og derfor anbefaler vi å vente seks måneder fra siste tablett med kladribin til befruktning for både kvinner og menn som forsøker å bli gravide. Vi anbefaler å vente minst to uker etter fødsel med reoppstart med behandling etter fødsel. Det er ukjent om kladribin går over i morsmelk de første dagene etter tablett inntak, derfor anbefaler vi å ikke amme før en uke etter siste tablett.

Forskning

Vi ønsker å registrere personer som behandles med kladribin i Nasjonalt MS Register og Biobank og du vil bli forespurt om å delta i forskning for at vi skal lære mer om både MS og MS-behandling.

 

Oppfølging

Du blir kalt inn til regelmessige radiologiske undersøkelser (MR av hjernen og ev ryggmarg) for å kunne vurdere behandlingens effekt. Den første undersøkelsen etter behandling er aktuell etter 3-6 måneder, deretter vanligvis årlig.

Sykepleier ved nevrologisk poliklinikk følger deg opp i etterkant av behandlingen. Du kalles inn til blodprøver etter behandlingen og i forkant av hver nye tablettbehandling. Behandlingsplan lages individuelt, men de fleste tar blodprøver etter 3, 6 og 11 måneder etter oppstart og året etter. Deretter tar man ofte blodprøver frem til lymfocytter er innenfor normalområdet.

Du blir kalt inn til legekontroll i løpet av de første 3-6 måneder etter oppstart av behandling og senere årlig, eller oftere ved behov.

Bivirkninger

De fleste får ingen bivirkninger av tablettinntaket og lever som vanlig. Noen vil merke litt økt slitenhet omtrent 3 måneder etter oppstart. Vanligvis er dette forbigående. 

Kladribinkan gi økt risiko for reaktivering av noen virusinfeksjoner, som herpes simplex (munn- eller genitalsår) og herpes zoster (helvetesild). Det skyldes at kladribin midlertidig undertrykker noen typer immunceller.

Hvis du har vært mye plaget av munn- eller genitalsår, kan du få forebyggende behandling mot nye utbrudd. Hvis du få utbrudd etter behandlingen, skal legen ha lav terskel for å behandle deg med tabletter.

Noen typer virusinfeksjoner kan bli mer alvorlige med kladribin-behandling. Hvis du ikke har hatt vannkopper, bør du vaksineres mot vannkopper før oppstart. Legen din vil kontrollere dette med en blodprøve.

Hvis den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av blant annet hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere enn vanlig. Det kan medføre sår i munnen og økt risiko for infeksjoner (se over). Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet er for sterk.

Fordi legemidlet er utprøvd i begrenset omfang ved nevrologiske sykdommer, er bivirkninger ved lengre tids bruk ikke tilstrekkelig klarlagte. Det er til nå ikke sett økt risiko for kreftsykdom ved denne behandlingen, men det kan ikke utelukkes at langtidsbehandlingen med kladribin kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer.

 

Vær oppmerksom

Hvis du har eller har hatt vannkopper, tuberkulose, hepatitt B, C eller HIV-infeksjon, kan den blusse opp igjen under kladribin-behandling. Dette kontrolleres før oppstart og du må si fra om du utsettes for smitte.

Ved pågående eller mistenkt infeksjon må planlagt tablettbehandling utsettes. Hvis en operasjon er planlagt innenfor 6 måneder etter siste infusjon, bør tidspunktet vurderes i forhold til kladribin-behandlingen. Snakk med legen din om dette.

Kontakt

Rikshospitalet Nevrologisk avdeling

Kontakt Nevrologisk avdeling

Oppmøtested

Rikshospitalet:

  • Nevrologisk sengepost Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, C4, 4. etasje – bruk oppgang D4.
  • Nevrologisk poliklinikk Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.
  • KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Rikshospitalet (EEG, EMG), Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.

Ullevål:

  • Sengepost for hjerneslag og akutt nevrologi Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 3, 1. etasje.
  • Nevrologisk sengepost 5-døgnspost og dagenhet Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 8, 6. etasje.
  • Nevrologisk poliklinikk Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 1. etasje (til venstre).
  • KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Ullevål (EEG, EMG), Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 4. etasje.

Oversiktsbilde over Rikshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Ullevål hovedinngang i sol

Ullevål sykehus

Kirkeveien 166

0450 Oslo

Ullevål sykehus Bygg 6

Kirkeveien 166

0450 Oslo

En bygning med biler parkert foran

Ullevål sykehus Bygg 3

Kirkeveien 166

0450 Oslo

Transport

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

Se ruter.no for ruteinformasjon.

For rutetider se ruter.no eller ring 177.

 

 

​Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset.

Se ruter.no for ruteinformasjon.

Praktisk informasjon

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.