Diagnose

Kjønnsinkongruens

Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Diagnosen kan ikke stilles før starten av puberteten. Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder.

 

Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder karakteriseres av en markert og vedvarende inkongruens (uoverensstemmelse) mellom eget opplevde kjønn og fødselskjønn, noe som ofte fører til et ønske om et "skifte" for å leve og bli akseptert som en person av det opplevde kjønn, ved hjelp av hormonbehandling, kirurgi eller annen helsehjelp.

Henvisning og vurdering

Om henvisning og vurdering av behandlingstrengende kjønnsinkongruens

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) er delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus. 

Alle pasienter under 18 år ivaretas i «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge» (KID-Teamet) på Barne- og ungdomsklinikken, under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus. Etter fylte 18 år følges pasientene på Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne på Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus. 

NBTK tilbyr tverrfaglig, høyspesialisert utredning og medisinsk behandling av pasienter med kjønnsinkongruens, som oppfyller kriteriene til ICD-10 diagnosene Z76.80 (Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder) og Z76.81 (Kjønnsinkongruens i barndom) med alvorlig kjønnsdysfori og hvor endokrinologisk og kirurgisk kjønnsbekreftende tiltak vurderes å være aktuelt. 

Pasienter under 18 år

Regionale sentre for barn og unge

Helse Nord

Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) - Universitetssykehuset Nord-Norge HF (unn.no)

Telefon: 77754641. Mob: 98476969. Mandag-fredag (8-15.30)

Helse Midt

Telefon: 90297870 (onsdag 10-12)

Helse Vest

Telefon: 41701531/41701538 (8-15.30)

Helse Sør-Øst Sykehuset i Vestfold

Regionalt senter for kjønnsinkongruens - Sykehuset i Vestfold (siv.no)
Veiledningstelefon 47659137 fredager kl. 08.30-10.30

Helse Sør-Øst Ahus: 

Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) barn og unge - Akershus universitetssykehus (ahus.no)
Telefon: 62 88 74 50/ mobil: 90 40 10 19 (9-14)

En pasient under 18 år, med kjønnsinkongruens, henvises av fastlegen til regionalt senter i sin helseregion. Regionalt senter koordinerer pasientens behov for lokal psykososial støtte, psykiatrisk oppfølging og behandling, samt tilbyr egne samtaler for utforsking av kjønnsidentitet, pårørendesamtaler, gruppesamtaler og hjelpemidler. Henvisning til NBTK for konsultasjon, vurdering og utredning med tanke på eventuell medisinsk behandling sendes fra regionale sentre. 
Det skal gjennomføres en basisutredning før barn og ungdom og vurderes henvist til NBTK fra regionale sentre. Etter at regionale sentre har gjennomført en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå, samt en grundig utforskning av kjønnsidentitet og seksualitet henviser regionale sentre på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet). Se sjekkliste for henvisning under. 

NBTK barn og unge har egne etablerte henvisningskriterier i henhold til forskrift- og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten.

Pasienter over 18 år

Ved mistanke om behandlingstrengende kjønnsinkongruens skal fastlegen henvise deg til lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS), eller til privatpraktiserende avtalespesialist. Der skal det gjennomføres en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå.

Erfaringsmessig ser vi at du er tjent med psykoterapeutisk- og/ eller støttebehandling parallelt med utredning- og behandling ved AKV/NBTK.

Du som henvises til  AKV skal ha en behandlingskontakt på DPS lokalt som kan samarbeide med NBTK AKV ved inntak og under utredningen.

AKV har egne etablerte henvisningskriterier i henhold til forskrift- og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten.

Alle henvisninger til AKV/NBTK skal sendes via henvisningsmottaket på Oslo universitetssykehus

For voksne pasienter er det per i dag kun Helse Sør-Øst som har etablert et tilbud: 

Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning.     

Informasjon om NBTK for henvisere, fastleger og media

Følgende skal kartlegges og vurderes:      

  1. anamnese- inkludert opplysninger omkring pasientens somatisk status (+ BMI)
  2. kjønnsidentitetsutvikling
  3. primærpsykiatrisk utredning og
  4. personlighetsevaluering (for eksempel ved bruk av semi-strukturerte instrumenter som MINI og SCID-II)
  5. utredning i forhold til autismespektertilstander (for eksempel Asperger) ved klinisk mistanke
  6. utredning av kognitiv funksjon om aktuelt
  7. rus-screening der det er mistanke om pågående rusmisbruk.

Utredning

Nasjonal behandlingstjeneste for barn og unge

NBTK består av spesialutdannede psykologer, leger ,sykepleiere og sekretærer. Utredningen består av samtaler, semi-strukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjemaer.

For å kunne diagnostisere kjønnsidentitetsopplevelsen må den ha vedvart over tid og ikke være symptom på alvorlig psykisk sykdom. Diagnostikken hviler på din kjønnsidentitetshistorie, drivkraften bak ønsket om behandling og hvordan denne kan forstås.

Under utredningsfasen forventes det at du lever i tråd med ditt opplevde kjønn og endrer sosial rolle i alle livssammenhenger, det som kalles virkelighetserfaring (VE). Dette for å kunne vurdere om det er det riktige for deg, før oppstart på delvis irreversibel hormonell- og irreversibel kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.

Vanligvis vurderes 1 år som tilstrekkelig utredningstid, dersom du har omfattende psykososiale eller kroppslige utfordringer, vil dette kunne ha innvirkning på utredningens lengde.

Oppstart av hormonell/kirurgisk behandling på feil indikasjon kan få alvorlige irreversible konsekvenser.  

Spørsmål og svar om utredning og behandling

Hva er en nasjonal behandlingstjeneste?

Helsemyndighetene har bestemt at små pasientgrupper, som har behov for høyspesialiserte – og tverrfaglige tjenester, skal ha tilbud om sentraliserte behandlingstilbud.

Hvorfor finnes det en nasjonal behandlingstjeneste? 

For å sikre god kvalitet på utrednings- og behandlingstilbudet. Det kan være vanskelig å tilby gode tjenester dersom det er få pasienter på hvert behandlingssted. 
For å sikre likeverdig tilgang på gjeldende behandling
Kostnadseffektivitet
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens sin hovedoppgave er å utrede psykiatrisk-, endokrinologisk- og kirurgisk behandlingspotensiale hos personer kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder 

Hva forventes det av meg som pasient?

  • Du må forberede deg på å reise til Oslo flere ganger i løpet av utrednings- og behandlingsforløpet.  
  • Du må møte til timene ved NBTK som avtalt- og gi beskjed i god tid dersom du må endre time. Du vil belastes med dobbel egenandel dersom du ikke gir beskjed dagen før.

Får jeg dekket reisen?

Du må selv kontakte pasientreiser for avtale om hva slags transport og overnattingstilbud du har krav på. Reisene dine – og eventuelle overnattinger dekkes etter gjeldende regler. Du må be om bekreftelse på oppmøte som kan leveres til skole eller arbeidsgiver.

Hva koster behandlingen?

Utredningen og behandlingen er gratis, men du må betale en egenandel på polikliniske timer og dagbehandling. Når du har nådd egenandelsgrensen betaler du ikke egenandel resten av inneværende år. Operasjoner som medfører at du må legges inn i sengepost er gratis.

Hvem kommer jeg til å møte?

På Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne jobber vi tverrfaglig. Det vil si at de ulike behandlerne har forskjellig faglig bakgrunn og ulike arbeidsoppgaver. Det kan for eksempel være spesialutdannede sykepleiere, psykologer og leger. Vi har samarbeidsmøter og drøfter pasientsaker sammen. Vi setter diagnose og kartlegger videre behandling anbefales etter at vi har kommet til en enighet i teamet. Du kommer derfor til å treffe ulike behandlerne under hele utrednings- og behandlingsforløpet.

Hva er kriteriene for diagnosen kjønnsinkongruens (Z -76.80 (ICD-10)) i ungdom- og voksen alder?

«..karakteriseres av en markert og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og tildelte kjønn, som ofte leder til et ønske om «skifte», for å leve og bli akseptert som en person av det opplevde kjønn, ved hjelp av hormonbehandling, kirurgi eller annen helsehjelp for å få kroppen til å samsvare, så mye som ønskelig, og i den utstrekning det er mulig, med det opplevde kjønn. 

Diagnostiske retningslinjer:
  • Diagnosen kan ikke stilles før puberteten. 
  • Diagnosen kan ikke stilles på bakgrunn av oppførsel eller preferanser utenfor normen for det tildelte kjønn alene.»

Kan jeg bli avvist under utredningen?

Hvis vi vurderer at du ikke oppfyller diagnosekriteriene for kjønnsinkongruens, eller av ulike grunner vurderes ikke å kunne behandles hormonelt og/ eller kirurgisk, vil du få tilbakemelding på dette, så tidlig som mulig i utredningsprosessen. Dette kan for eksempel være på grunn av psykisk eller fysisk sykdom eller overvekt.

Vi etterstreber å ha en åpen dialog med alle som kommer til oss, med deres lokale behandlere og pårørende. I noen tilfeller må utredningen av ulike årsaker avsluttes, enten før oppstart av utredningen eller underveis. Dette kan for eksempel skyldes (for eksempel psykososial ustabilitet, lavt funksjonsnivå, rusbruk eller  problemer med å komme i gang med VE.Når dette er tilfellet vil vi i samarbeid med din lokale behandler/ fastlege finne frem til et egnet tilbud om oppfølging lokalt.

Noen velger selv å avslutte utredningen av ulike årsaker og det er selvsagt helt i orden. For eksempel kan noen komme frem til at de likevel er tilfreds med å leve i sitt fødselskjønn, uten behandling. Dersom pasientforholdet dit avsluttes, av oss, eller du selv ønsker å avslutte kan du bli henvist på nytt når du har blitt friskere, har oppnådd bedre daglig fungering, vekt ned- eller oppgang og/eller føler deg klar for å fortsette utredningen.

Hvorfor er det viktig å være psykososialt stabilt fungerende?

Hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling er en krevende prosess, både psykisk og fysisk. Derfor forventes det at du har en stabil psykososial fungering ved oppstart på utredningen ved NBTK. Stemningsstabilitet og frustrasjonstoleranse er svært viktig. Erfaringsmessig ser vi at pasienter opplever uønskede psykiske og følelsesmessige reaksjoner under oppstart på hormoner. Dette kan for eksempel være  depresjon eller stemningslabilitet. 

Postoperative reaksjoner som depresjon eller angst forekommer også hos en del pasienter. Dette kan få konsekvenser for det endelige operasjonsresultatet og langtidsprognosen. 

Hormoner og kirurgi vil hjelpe deg med tanke på kjønns-/kroppsdysforien, men symptomer på depresjon, angst osv må behandles psykoterapeutisk, og noen ganger med medisiner. 

For å komme seg greit gjennom en kjønnskonverteringsprosess er det viktig å ha gode rammer rundt seg, som familie, venner og daglig organisert aktivitet. Det er også viktig å ha noe som opptar deg slik at ikke alt i livet ditt dreier seg om utrednings- og behandlingsprosessen - det kommer en dag da du er ferdigbehandlet. For å unngå en opplevelse av tomhet i etterkant av en langvarig kjønnskonverteringsprosess, er det viktig å ha konkrete mål for nærmeste fremtid.

Hva er virkelighetserfaring (VE) og hvordan går jeg frem for å starte den?

VE er en psykososial prosess som innebærer at du lever i ditt opplevde- eller psykologiske kjønn. Vi forutsetter at du, når du er klar for det, lever i ønsket sosial rolle i alle livssammenhenger. 

Det finnes ingen universell «oppskrift» på hvordan man går frem. Du må prøve deg frem. Noen ber familie og venner om råd. Andre oppsøker stylister, ser i magasiner, på nettet og observerer andre med tanke på klesstil og fakter. 
Du må selv finne ut hva slags uttrykk som passer for deg, men et av målene med VE er at andre ser eller leser deg slik du ønsker.

Hvorfor må jeg gjennom VE?

Det er nødvendig å leve i sitt psykologiske kjønn i alle livssammenhenger for å se om dette fungerer for den enkelte, før man setter i gang med en delvis irreversibel hormonell behandling og – senere en irreversibel kirurgisk behandling.
Prosessen slutter ikke når du er ferdigbehandlet ved NBTK, men fortsetter på mange måter livet ut.  Omstilling etter kjønnskonverteringen er en så omfattende prosess at det må vurderes om dette er noe du vil mestre også på lang sikt. VE vil bidra til at du får undersøkt hvordan du evner å tilpasse deg ny sosial kjønnsrolle, og om du opplever det som naturlig og riktig.

Når og hvordan endrer jeg navn og juridisk kjønn?

Det er opp til deg når du ønsker å gjøre dette, men det kan være til god hjelp i perioden du skal tilpasse deg å leve i endret sosial kjønnsrolle. Du kan selv gå inn på «Altinn» og søke om å endre navn og juridisk kjønn. Du vil finne beskrivelse av hvordan du skal gå frem på deres nettsider.

Ditt nye navn og personnummer vil endres automatisk i alle offentlige registre.  Førerkort, pass og liknende må du sørge for å endre selv.

Hvilke hjelpemidler har jeg krav på? 

Hvis du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens, har du rettigheter med tanke på behandlingshjelpemidler. 

  • Logoped (etter vurdering av lege, fastlegen henviser til lokal PPT)
  • Kompresjonsvest (indikasjon; Z-76.89, uspesifisert kjønnsinkongruens)
  • Penisprotese («packer»)
  • Penisprotese (seksualhjelpemidler)
  • NBTK sine leger vil hjelpe deg, i samarbeid med din fastlege, med å søke om de behandlingshjelpemidlene du har behov for.

Hva kan jeg forvente av hormonbehandlingen?

Det er ventetid for å få en førstegangssamtale med endokrinolog («hormonlege»). Det må søkes inn til Helfo. Her tar det ca. 2 måneder før du får innvilget «blå resept». Du må ta blodprøver og eventuelt få injeksjoner.

Hvorfor må jeg stå minst et år på hormoner før jeg kan henvises til kirurgi?

Hormonbehandlingen påvirker både kroppen og følelseslivet. Noen beskriver det som «å gå gjennom puberteten på nytt». Det kan for noen personer ta noen måneder å stabiliseres under hormonbehandlingen. Psykososial stabilitet under den hormonelle behandlingen øker sjansene for at du vil komme deg gjennom den krevende kirurgiske behandlingen på en god måte, uten å bli psykisk ustabil. Kroppslige endringer under hormonbehandlingen kan påvirke muligheter og valg av kirurgisk metode (for eksempel fjerning av bryst og genitalkonstruksjon). 

Jeg ønsker barn med mine gener - hva er mulighetene?

Forskning har vist at behandling med testosteron i liten grad vil påvirke din fertilitet.

Kirurgisk behandling - hva består tilbudet av? 

  • Fjerning av bryst
  • Fjerning av eggstokker og livmor. Dette er irreversibel kirurgi som vil frata deg muligheten til å bli gravid og føde barn
  • Konstruksjon av penis

Er det ventetid på den kirurgiske behandlingen? 

Ja, men lengden på ventetid til operasjon vil variere. Dette skyldes at avviklingen av planlagte (elektive) operasjoner påvirkes av prioriteringer i akuttbehandling av pasienter med for eksempel kreft, etter ulykker og og generell driftsavvikling.

Hvis du har anledning til å møte på kort varsel kan det bli noe kortere ventetid. Det forutsetter at noen avlyser sin operasjonstid.

Hvilke hjelpemidler har jeg krav på?

Hvis du oppfyller kriteriene kjønnsinkongruens, har du rett på behandlingshjelpemidler.

  • Logoped (fastlegen kan henvise til lokal PPT)
  • Hårreduserende tiltak (ulikt tilbud avhengig av hvilket helseforetak du tilhører)
  • Brystproteser, vulvaprotese
  • Parykk
  • AKV sine leger vil hjelpe deg med å søke om de behandlingshjelpemidlene du har behov for. Fastlegen din kan også bistå.

Hva kan jeg forvente av hormonbehandlingen?

Det er ventetid for å få en førstegangssamtale med endokrinolog («hormonlege»). Det må søkes inn til Helfo. Her tar det ca. 2 måneder før du får innvilget «blå resept». Du vil måtte ta blodprøver. 

Hvorfor må jeg stå minimum et år på hormoner før jeg kan henvises til kirurgi?

Hormonbehandlingen påvirker både kroppen og følelseslivet. Noen beskriver det som «å gå gjennom puberteten på nytt». Det kan for noen personer ta noen måneder å stabiliseres under hormonbehandlingen. Psykososial stabilitet under den hormonelle behandlingen øker sjansene for at du vil komme deg gjennom den krevende kirurgiske behandlingen på en god måte, uten å bli psykisk ustabil. Kroppslige endringer under hormonbehandlingen kan påvirke muligheter og valg av kirurgisk metode (brystforstørring).

Jeg ønsker barn med mine gener - hva er mulighetene?

Behandling med hormoner kan påvirke din fertilitet negativt.
Hvis du ønsker å fryse sæd anbefales det at du gjør dette før oppstart på hormoner og/eller antiandrogener. Legene våre kan henvise deg. 

Kirurgisk behandling - hva består tilbudet av?

  • Brystforstørring (brystaugmentasjon)
  • Konstruksjon av vagina (dette er et omfattende og ikke- reversibelt inngrep)

Tilbys reduksjon av strupehodet?

Noen pasienter blir anbefalt dette, etter individuell vurdering.

Er det ventetid på den kirurgiske behandlingen?

Ja, men dette vil variere. Dette skyldes at avviklingen av planlagte (elektive) operasjoner påvirkes av prioriteringer i akuttbehandling av pasienter med for eksempel kreft, etter ulykker og og generell driftsavvikling.

Hvis du kan møte på kort varsel kan det være noe kortere ventetid. Det forutsetter at noen avlyser sin operasjonstid.

Behandling

Hormonell behandlingsfase

Når utredningen er ferdig og diagnosen er satt kan du henvises til hormonell behandling hos endokrinolog (hormonlege). Målet for den hormonelle behandlingen er feminisering og maskulinisering, uten uakseptable medikamentbivirkninger. Du med mannlig fødselskjønn (M-K) tilbys østrogen- og antiandrogenbehandling (testosteronblokker). Du med kvinnelig fødselskjønn (K-M) tilbys testosteronbehandling.

Under hormonbehandlingen kalles du inn til kontroller ved AKV ca. hver 4-6 mnd. Som oftest samkjøres disse kontrollene med timene hos endokrinolog.

Oppstart på hormonell behandling utenfor NBTK

I henhold til forskrift- og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten, forpliktes alle sykehus og helseforetak å henvise pasienter til det behandlingstilbudet den nasjonale tjenesten er tillagt ansvar for. De senere årene har NBTS erfart at enkelte helseaktører likevel igangsetter hormonell og kirurgisk behandling før henvisning, eller samtidig med at pasienten utredes ved AKV.
Dersom du har startet kjønnsbekreftende behandling før eller underveis i utredningen påvirker det validiteten av utredning- og diagnostikk og kan ha påvirkning på valg av påfølgende behandling. Dette kan få alvorlige og irreversible konsekvenser for deg. Vi anbefaler derfor  å vente med oppstart på behandling til du er ferdige med utredningen ved  AKV.

Kirurgisk behandlingsfase

Etter minimum 1 år på hormoner, hvor du har vært stabilt psykososialt fungerende, vurderes du med henblikk på kirurgisk behandling.
Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsbekreftende behandling er 18 år. Det finnes ingen øvre aldersgrense, du vurderes individuelt.
Pågående rusmisbruk og overvekt (BMI over 30) er absolutte kontraindikasjoner for kirurgi. Røyker eller snuser du, må du være nikotinfri før operasjon.
Det kirurgiske tilbudet består av: 
• M-K: Brystforstørrende kirurgi, reduksjon av strupehodet, genital konstruksjon (vagina, 1- seanses operasjon).
• K-M: Brystfjerning, fjerning av eggstokker og livmor, genital konstruksjon (penis)
Du blir under ventetiden på kirurgi kalt inn til kontroller hos lege, psykolog og sykepleier ved AKV, ca. hver 6-8 mnd. Som oftest samkjøres også disse kontrollene med timene hos endokrinolog.


Oppfølging

Som en del av AKV/ NBTK sitt kvalitetssikringsprogram tilbys alle som har gjennomgått hormonell og/ eller kirurgisk behandling og opplever seg som ferdigbehandlet en årlig oppfølgingssamtale, i inntil 5 år.

I forbindelse med den postoperative oppfølging inviteres du til å delta i et forskningsprosjekt. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge effekten av behandlingen.

Hjelpemidler

Helse- og Omsorgsdepartementet vedtok i 2014 at utgifter til hjelpemidler hvis formål er å hjelpe pasienter, som oppfyller kriteriene for Z 76.80 (ICD-10) og Z 76.8 (kun kompressjonsplagg), til å oppnå et annet kjønnsuttrykk skal dekkes av helseforetakene.

  • M-K: Hårfjerning (ansikt, overkropp), vaginalblokkere, saltvannsbelger, kvinnekateter og glidemiddel. Parykk og brystproteser.
  • K-M: Kompressjonsplagg (binder), og ulike typer penisproteser («packer» og erigert protese).

NBTK kan søke om hjelpemidler på vegne av pasienten.
Enkelte av hjelpemidlene kan du søke om via fastlegen (erigert protese, glidemiddel, saltvannsbelg, kvinnekateter).

Logopedisk rådgivning

Tilbys til begge kjønn, etter en vurdering, som oppfyller kriteriene for Z 76.80 og som sliter med stemmen. AKV kan søke på vegne av deg.

Endring av navn og juridisk kjønn

Å skifte navn og personnummer kan være til god hjelp i perioden du skal tilpasse deg å leve i ny sosial kjønnsrolle (VE). Siden juli 2016 kan alle norske borgere endre juridisk kjønn, uavhengig av diagnose og behandling.
Søknader om å endre navn og juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten)

Ytterligere informasjon om endring av juridisk kjønn ligger tilgjengelig på helsenorge.no sine nettsider

Finansiering

Utredning og behandling av kjønnsinkongruens dekkes i helhet av det offentlige helsebudsjettet. Pasienter over 18 år betaler egenandel for konsultasjoner, hormoner og dagkirurgiske inngrep. Øvrig kirurgisk behandling er gratis.

Kontakt

Rikshospitalet Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV)

Kontakt Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV)

Oppmøtested

Rikshospitalet, D5, 1. etasje.
Oversiktsbilde over Rikshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Transport

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se ruter.no eller ring 177.

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her

Praktisk informasjon

Du finner sykehusapoteket i Vestibylen like ved hovedinngangen. 
 
Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Deichman OUS Rikshospitalet

Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024. 

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 
 

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
 
Bestilling, endring og kansellering gjøres via avdelingene på Oslo universitetssykehus eller direkte til hotellet. 

Bestilling kan gjøres direkte til Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset, booking@medirest.no eller 23 25 24 00

Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​
 

Transport til og fra​

Transport til og fra Rikshospitalet blir ivaretatt av resepsjonen på hotelle​t.
 

​Pasienthotell

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

 

Kontakt resepsjon og bookingen​

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende

​Kart over Rikshospitalet

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

 

Adkomsttorget

Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider. 

Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 75 kr per time, kortidsgarasjen maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

 

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Avbestille på helsenorge.no​

Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Ringe for å avbestille

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.

Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
Vi holder til i gamle Gaustad Hotell, rett ved trikkeholdeplassen. 

Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.

Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.

 

  • Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
  • Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
  • Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.

 

Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.

 

Vil du bli Sykehusvert?

Vi trenger deg som:

  • Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
  • Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet

 

Fint å vite:

  • Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
  • Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
  • Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 

Kontaktinformasjon:

Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:

E-post: sykehusvert@ous-hf.no

Telefon: 48 02 77 36.