Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Seksjon forskning psykisk helse barn og ungdom (BUP-Forsk)

Seksjonens forskere arbeider for å gi ny og klinisk nyttig kunnskap om psykisk helse hos barn og ungdom. Seksjonen skal medvirke til økt kompetanse og kvalitet i det kliniske arbeidet. Vårt formål er å forske på og formidle kunnskap om psykisk helse hos barn og unge. Vi prioriterer satsningsområdene nevroutviklingsforstyrrelser (som ADHD og autismespekterforstyrrelser), emosjonelle vansker og psykoselidelser. Våre bidrag omfatter studier om forekomst, forløp, behandling og årsaksmekanismer.

 

BUP-Forsk har to forskningsgrupper: 

Forskningsgruppe for barn med utviklingsforstyrrelser og emosjonelle vansker
Ledes av seksjonsleder og 1. amanuensis Kristin R. Øvergaard.
 
Gruppen har som mål å gi ny kunnskap om barn med utviklingsforstyrrelser (som ADHD, autismespekterforstyrrelser), med særlig fokus på emosjonelle vansker (som angst, depresjon og utfordringer med emosjonell regulering). Det er kjent at barn med utviklingsforstyrrelser har en høy forekomst av emosjonelle vansker som kan gå ubemerket hen. Forskerne i denne gruppen arbeider med både befolkningsbaserte og kliniske prosjekter som vurderer prevalens, forløp, tilleggsvansker og behandlingsbehov/-respons for utviklingsforstyrrelser og emosjonelle vansker. 
 
 
Gruppens faglige mål er knyttet til kartlegging og forløp av psykiske vansker og tilstander hos ungdom. Hovedfokuset i senere år har vært knyttet til tre prosjekter: i) «Ungdoms-TOP» om psykoselidelser som debuterer i ungdomsalder; ii) «Villet egenskade» om atferd og symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse hos ungdom og iii) «Jeg har musikk i meg» om musikkterapi og følelsesregulering hos ungdom med depresjon. 

Se også:

Forskninggruppen Psykoterapi for unge (Universitetet i Oslo), som ledes av Professor Randi Ulberg.

Prosjektleder: Professor Anne M. Myhre 

I Ungdoms-TOP ønsker vi å finne ut mer om hvorfor enkelte unge utvikler psykose. Vi undersøker hvordan genetikk, hjernen, miljøfaktorer og barndomserfaringer kan påvirke risikoen for alvorlige psykiske lidelser. Målet er å bidra til bedre forståelse, mer treffsikker behandling og forebygging. Studien følger ungdom over tid og bruker blant annet hjerneskanning og blodprøver for å finne mulige biologiske og kliniske markører for psykose.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder (ved OUS): Kristin Romvig Øvergaard 

Den norske ADHD-forløpsstudien følger barn fra førskole- til skolealder for å få mer kunnskap om hvordan ADHD utvikler seg over tid. Målet er å finne ut hvilke tidlige tegn som kan forutsi vedvarende vansker, og hvordan vi best kan vurdere og hjelpe barn i risikosonen. Studien bygger på data fra ca. 1200 barn og deres foreldre, og inkluderer både kliniske vurderinger og spørreskjema.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder: Kristin Romvig Øvergaard

I denne delstudien av ADHD-forløpsstudien har vi undersøkt hvordan symptomer på angst og depresjon utvikler seg fra førskolealder til skolealder hos barn med og uten ADHD. Målet er å finne ut hvilke tidlige tegn og risikofaktorer som kan forutsi vedvarende psykiske vansker, og gi grunnlag for tidligere hjelp. Studien bygger på data fra rundt 1200 barn og deres foreldre i Den norske mor, far og barn-studien (MoBa).

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder Beate Ørbeck

Selektiv mutisme er en alvorlig, men sjelden tilstand der barn ikke snakker i visse situasjoner, som på skolen, selv om de snakker hjemme. Denne studien undersøker hvor mange barn som har fått diagnosen, hvilke tilleggsvansker de har, og hvilken behandling de får. Målet er å få bedre kunnskap som kan bidra til tidligere oppdagelse og bedre hjelp for barna. Studien bruker nasjonale data fra spesialisthelsetjenesten og reseptregisteret.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder: Kristin Romvig Øvergaard

Barn med den sjeldne sykdommen Juvenil Neuronal Ceroid Lipofuscinose får gradvis nedsatt syn, bevegelse og kognisjon. Mange utvikler også psykiske vansker, men dette er lite forsket på. I dette prosjektet har vi undersøkt psykiske symptomer hos barn og unge med sykdommen, basert på intervjuer og spørreskjema fra foreldre. Målet er å gi bedre hjelp til både pasienter og familier.

Les mer om prosjektet her

Prosjektansvarlig ved OUS: Anne M. Myhre

Kan musikkterapi hjelpe ungdom som strever med depresjon, angst eller andre emosjonelle vansker? I denne studien har 20 ungdommer fått ti individuelle musikkterapitimer som tillegg til annen behandling. Vi undersøker hvordan musikkterapi kan påvirke psykisk helse, livskvalitet og emosjonsregulering, og hva ungdommene selv opplever som nyttig. Studien kan bidra med ny kunnskap om alternative behandlingsformer for en sårbar gruppe.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder: Kristin Romvig Øvergaard 

I denne studien undersøker vi lukte- og smakssans hos ungdom som er henvist for utredning av autismespekterforstyrrelse. Mange med autisme har sterke eller svake sanseopplevelser og selektive matvaner, men lukt og smak er lite kartlagt. Vi bruker både tester og spørreskjema for å få ny kunnskap som kan bidra til bedre forståelse, diagnostisering og behandling.

Les mer om prosjektet her


Fagbiblioteket BUP er et spesialbibliotek innen psykisk helse for barn og unge som har eksistert i 50 år. Det har også mye litteratur innen psykisk helse generelt og tilgrensende fagområder som psykologi og barnevern, samt bøker om forskningsmetoder.
 
Bibliotektjenestene tilbys i første rekke til ansatte, stipendiater og studenter i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og Forsknings- og innovasjonsavdelingen FIA), men alle i klinikken kan benytte bibliotektjenestene ved kapasitet.
Bibliotektjenestene består hovedsakelig av:
 
- utlån av bøker fra egen samling
- fjernlån fra andre bibliotek
- hjelp til å finne tidsskriftartikler
- litteratursøk i ulike databaser (f.eks. PsycInfo, Medline)
- opplæring og veiledning i litteratursøk
 
Biblioteket er vanligvis åpent mandag til fredag i normal arbeidstid, men er stengt innimellom når bibliotekaren deltar på møter o.l. eller har ferie. Send gjerne en e-post hvis du ønsker å avtale tid.
 
Adresse: Sognsvannsveien 53
 

Ellen Bjørnstad

Spesialbibliotekar

uxbjll@ous-hf.no

Se BUP-Forsk sine sider på OUS-Research her

Kontakt

Postadresse

Oslo universitetssykehus HF
Klinikk psykisk helse og avehenighet
Seksjon forskning psykisk helse barn og ungdom (BUP)
Postboks 4959 Nydalen
0424 Oslo

Slik finner du fram

Hovedbygget på Gaustad

Gaustad sykehus

Sognsvannsveien 21

0372 Oslo

​Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

Det går både trikk, buss og T-bane til Rikshospitalet.

Trikken stopper rett utenfor Rikshospitalets hovedinnganger. Derfra er det ca. 8 minutters gange til Gaustad sykehus.  

Bussen stopper på Ring 3. Derfra er er det ca. 15 minutters gange til Gaustad sykehus.

T-banen stopper på Forskningsparken og Gaustad. Derfra er det hhv ca. 10 og 15 minutters gange til Gaustad sykehus. 

Se ruter.no for ruteopplysninger.

Praktisk informasjon

Café Årstidene er et spisested for pasienter, ansatte og andre gjester. Kaféen er arbeidstreningssted for pasienter på sykehuset og en del av det ergoterapeutiske behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved OUS, Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Åpningstider​​​​

Tirsdag til torsdag kl. 11.00 til 13.00.

På mandag og fredag holder kaféen stengt.

Kontakt​​​

Telefon: 22 92 35 69 eller 22 92 35 70  

Besøksadresse​

Sognsvannsveien 21

Gaustad sykehus, bygg 7

0320 Oslo

​​Kart over Gaustad sykehus i PDF (ehandboken.ous-hf.no).​ 

​Alle parkeringsplasser på Oslo universitetssykehus HF er avgiftsbelagte. Kart over Gaustad sykehusområde.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.