Studien har som formål å gi bedre kunnskap om årsaker og risikofaktorer, og på sikt bidra til mer presis diagnostikk, bedre behandling og mulige forebyggende tiltak. Vi undersøker blant annet kliniske symptomer, kognitiv fungering og genetiske og andre biologiske risikomarkører. Deltakerne gjennomgår også hjerneavbildning med magnetisk resonanstomografi (MR).
Bakgrunn
Både genetiske forhold og miljøfaktorer kan påvirke risikoen for psykose, men samspillet mellom disse faktorene er fortsatt ikke godt nok forstått. Det finnes særlig begrenset kunnskap om de biologiske mekanismene knyttet til psykose som oppstår i ungdomsårene.
I Ungdoms-TOP undersøker vi sammenhenger mellom miljømessige og biologiske risikofaktorer, kliniske kjennetegn og hjernens struktur og funksjon. Deltakerne følges over tid, og vi undersøker blant annet sykdomsforløp, kognisjon, legemiddelbruk, genetiske faktorer, immun- og infeksjonsmarkører og tidligere fødselskomplikasjoner. Vi gjennomfører også strukturell og funksjonell hjerneavbildning.
Hensikten er å identifisere kliniske og biologiske markører som kan bidra til å forstå sykdomsutviklingen, vurdere risiko og prognose og på lengre sikt forbedre diagnostikk og behandling. Så langt har studien resultert i 22 vitenskapelige artikler, og flere er under arbeid.
Deltakere
Hittil har vi inkludert omtrent 90 ungdommer med psykoselidelser, blant annet schizofreni og bipolar lidelse, eller med mistanke om en psykoselidelse. I tillegg deltar rundt 130 ungdommer uten psykoselidelser fra Oslo og omegn som kontrolldeltakere.
Vi inkluderer fortsatt nye deltakere, og prosjektet har godkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) til å fortsette inklusjonen til utgangen av 2033. Deltakelse i studien er frivillig, og alle deltakere kan når som helst trekke seg fra studien ved å kontakte oss.
Siden oktober 2024 har nye deltakere i Ungdoms-TOP også fått mulighet til å delta i TOP Forskningsregister og Biobank. Samtykke til dette gjør det mulig å benytte helsedata og biologisk materiale i flere forskningsprosjekter om alvorlige psykiske lidelser.
Mer informasjon finnes på nettsiden «TOP Forskningsregister og Biobank» hos Oslo universitetssykehus.
Samarbeid
Ungdoms-TOP er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og Sykehuset Østfold, og inngår i TOP-studien. Studien er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og Helse Sør-Øst. Prosjektet har også et nært samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm.
Fordi tidlig debuterende psykose er relativt sjelden, er nasjonalt og internasjonalt samarbeid avgjørende for å kunne undersøke større grupper og få sikrere kunnskap. Som ledd i dette arbeidet har vi de siste årene koordinert arbeidsgruppen ENIGMA-EOP, som inngår i det internasjonale forskningsnettverket ENIGMA. Gruppen samler data fra flere forskningsmiljøer for å undersøke kliniske kjennetegn, genetikk og hjernens struktur og funksjon hos ungdommer med tidlig debuterende psykose.
Forskningsresultater
Gjennom ENIGMA-EOP har vi hittil publisert fire større vitenskapelige arbeider. Studiene har vist forskjeller både i enkelte dyptliggende hjernestrukturer og i hjernens hvite og grå substans (Gurholt et al., 2022; Barth et al., 2023; Si et al., 2024). Forskjellene i hvit substans skilte seg delvis fra det som tidligere er funnet hos voksne med psykoselidelser, og var mest fremtredende hos gutter med schizofreni (Barth et al., 2023). Vi har også funnet forskjeller i hjernebarkens tykkelse, overflateareal, volum og foldingsgrad. Gruppeforskjellene i overflateareal var mer fremtredende enn tilsvarende funn hos voksne med psykoselidelser (Nerland et al., 2026). Dette kan være forenlig med at tidlige utviklingsprosesser har særlig betydning ved tidlig debuterende psykose.
I andre studier har vi undersøkt kognitiv fungering hos ungdommer med psykoselidelser. For å kunne vurdere kognitive ferdigheter i denne aldersgruppen utviklet vi først alders- og kjønnstilpassede normdata (Smelror et al., 2019). Hos ungdom med tidlig debuterende psykose fant vi en sammenheng mellom verbal læring og et mål på fungering i hverdagen. Graden av negative og desorganiserte symptomer hadde også betydning for denne sammenhengen (Smelror et al., 2020). En senere studie viste at negative symptomer kunne deles inn i blant annet apati og redusert følelsesmessig og språklig uttrykk, og at disse symptomene var forbundet med svakere verbal læring på gruppenivå (Mørch-Johnsen et al., 2022).
Vi har også undersøkt sammenhenger mellom immunsystemet, stress og psykiske symptomer hos ungdommer med psykoselidelser. Funnene tyder blant annet på sammenhenger mellom stress, markører for betennelse og depressive symptomer (Wedervang-Resell et al., 2020a). I en annen studie fant vi forskjeller i lipidverdier i blodet, også blant ungdommer som ikke hadde brukt antipsykotiske legemidler. Høyere nivåer av triglyserider var dessuten forbundet med mer uttalte negative symptomer (Wedervang-Resell et al., 2020b). Funnene kan bidra til økt forståelse av biologiske mekanismer ved psykoselidelser og av faktorer som kan ha betydning for fysisk helse.
Det er også viktig å merke seg at forskningsresultatene som beskrives ovenfor, gjelder i hovedsak forskjeller og sammenhenger på gruppenivå. Forskjellene er ofte små, og det er stor variasjon mellom enkeltpersoner. Resultatene sier derfor ikke nødvendigvis noe om den enkelte med psykoselidelse. Selv små forskjeller på gruppenivå kan likevel gi viktig kunnskap om mulige biologiske mekanismer og bidra til bedre forståelse av psykoselidelser.
Pågående forskningsstudier
Prosjektet Lavgradig inflammasjon – en mulig kobling mellom barndomstraumer og psykose i ungdomsårene bygger videre på vår tidligere forskning. Her undersøker vi om belastende erfaringer i barndommen er forbundet med lavgradig inflammasjon hos ungdommer med psykose. Bakgrunnen er tidligere forskning som tyder på sammenhenger mellom slike erfaringer og endringer i kroppens stress- og immunsystem ved alvorlige psykiske lidelser.
I andre pågående studier undersøker vi hvordan hjernen utvikler seg over tid, og hvordan denne utviklingen kan være knyttet til tidlige risikofaktorer og antipsykotisk behandling. Vi sammenligner også personer der psykose debuterte i ungdomsårene, med personer der psykose debuterte i voksen alder. Målet er å undersøke om forskjeller i hjernens struktur og funksjon er særlig knyttet til tidlig debuterende psykose, og å identifisere faktorer som kan ha betydning for sykdomsforløp og prognose.
Les mer
- Håper hjernestrukturen kan gi svar på psykiske lidelser, Forskningsmagasinet Apollon, 2/2022.
- Agartz, I. & Smelror, R. (2023). Adolescent Psychosis, Clinical and Scientific Perspectives (1st ed.). Elsevier.