OUS Innsikt

Hennes hjerte - like viktig

Hvordan kan vi sikre at kvinners hjertehelse får den oppmerksomheten den fortjener? Dette var ett av spørsmålene som sto på agendaen da seminaret «Kvinnehjertet fra 0 til 100» markerte Verdens hjertedag 2026. Forskere, klinikere, politikere, pasienter og pårørende møttes til kunnskapsdeling og debatt om veien videre for hjerte- og karhelse i Norge.

Anna Sørlie, lege og Ph.d.-stipendiat ved ProCardio, Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.

Publisert 29.09.2026

babyføtter i voksne hender — Kvinnens livsløp som hjertesyk.

Torsdag 24.september var auditoriet i Domus Medica ved Rikshospitalet fullstappet under seminaret «Kvinnehjertet fra 0 til 100» i anledning Verdens hjertedag 2026.

forsamling i sal — Spent forsamling før seminaret “Kvinnehjerte 0 til 100”.

Bak markeringen sto et bredt partnerskap: LHL (Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag), ProCardio Senter for innovasjon ved kardiologisk avdeling Rikshospitalet, samt Novartis og Amgen.

Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL og Mette-Elise Estensen, seniorforsker ved ProCardio, kardiolog og leder for Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide. OUS ønsket velkommen til en dag dedikert til kvinnehelse.

Kvinnens livsløp

Programmet favnet bokstavelig talt et helt livsløp. Først ut var professor emeritus Dag Steinar Thelle, som tok forsamlingen gjennom historiske trender og forebygging.

Deretter fulgte foredrag om svangerskap og svangerskapsforgiftning, før søkelyset ble rettet mot plutselig hjerteinfarkt hos yngre kvinner (SCAD), hormonbehandling, genetikk, persontilpasset trening og hjertesykdom hos kvinner over 80 år.

Seminaret ble avsluttet med en livlig politisk debatt om veien videre for norsk hjerte- og karhelse, inkludert spørsmålet om behovet for en ny nasjonal hjerte- og karhelsestrategi.

Potensielt livsfarlig å føde

Et svangerskap er kroppens ultimate stresstest. Hjertet må pumpe opptil 50 prosent mer blod per minutt, og for kvinner med alvorlig, uoppdaget hjertesykdom kan belastningen være livstruende.

-Dette er vi faktisk best på i verden, understreket Mette-Elise Estensen om Norges tverrfaglige oppfølging av gravide med hjertesykdom.

Estensen er kardiolog, seniorforsker ved Rikshospitalet/ProCardio og leder for Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide, Kardiologisk avdeling, OUS.

En person som holder en presentasjon — Kardiolog Mette-Elise Estensen forklarte hvorfor svangerskap kan være farlig hos kvinner med enten erkjent eller uoppdaget hjertesykdom.

Svangerskapskomplikasjoner kan varsle om fremtidig hjertesykdom

Svangerskapet gir viktig innsikt i en kvinnes fremtidige helse. Professor og gynekolog Annetine Staff, OUS/UiO, påpekte at selv om ingen kvinner i Norge har dødd av svangerskapsforgiftning på mange år, dobler tilstanden risikoen for hjerte- og karsykdom senere i livet.

Likevel får bare 30 prosent av kvinnene oppfølging i etterkant, og fødselskomplikasjoner inngår fortsatt ikke i dagens risikoskåring for hjertesykdom.

Nå undersøker Staff og kollegaer om den digitale helseappen MumCare kan bidra til å forebygge sykdom etter svangerskapet.

Lyn fra klar himmel – etter utskrivelsen kom angsten

Mange yngre og middelaldrende kvinner som får hjerteinfarkt, passer ikke inn i den klassiske risikoprofilen med røyking, overvekt og åreforkalkning.

En viktig årsak er SCAD (Spontan Koronar arteriedisseksjon), en potensielt livstruende blødning i veggen på en av hjertets kransårer.

Marianne Martinsen fortalte om dagen hun plutselig fikk hjerteinfarkt (SCAD) på jobb.

-Etter utskrivelsen kom angsten. Det jeg ønsker meg er tett oppfølging i flere år, sa hun.

Hennes historie ble et sterkt tankekors. Hvordan er det å leve i usikkerhet for når eller om SCAD skal ramme på nytt.

Kvinner som har hatt SCAD har økt risiko for nytt hjerteinfarkt, og mange er fortsatt unge når sykdommen først rammer.

SCAD er nytt satsningsområde

SCAD rammer flere kvinner enn man tidligere har trodd, og mange mangler fortsatt koordinert oppfølging og tilgang til tilpasset rehabilitering etter hjerteinfarkt.

Dette er et viktig forskningsområde i ProCardio, ledet av professor og kardiolog Kristina Haugaa.

Senteret står bak den nasjonale studien NOR-SCAD, som følger pasienter etter utskrivning.

Nå starter også NOR-SCAD Ex, en randomisert studie som skal undersøke om trening etter SCAD er trygt og effektivt. Studien er internasjonalt etterspurt, og møter et stort behov for kunnskap om rehabilitering etter SCAD.

Trening er viktig

Seniorforsker og fysioterapeut Inge-Lise Aamot Aksetøy, Nasjonal kompetansetjeneste Trening som Medisin, St. Olavs Hospital, viste at kvinner mellom 40 og 59 år er den pasientgruppen som har størst gevinst av styrketrening.

Trening kan redusere risikoen betydelig for å dø etter hjertesykdom.

Hormonbehandling ved arvelig hjerterytmeforstyrrelse – er det trygt?

Er hormonbehandling i overgangsalderen trygt for kvinner med lang QT-sykdom (LQTS)?

Det vet man foreløpig lite om, og mange blir derfor frarådet slik behandling. LQTS er et sjelden, arvelig hjerterytmesyndrom som kan gi økt risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser, og i verste fall plutselig hjertedød.

Lege og ph.d.-stipendiat Robert S. Bigseth presenterte den nye studien LQTS-HER, som starter ved OUS Rikshospitalet denne høsten.

Deltakerne skal prøve ulike former for østrogenbehandling, samtidig som hjerterytmen overvåkes tett.

- Målet er at kvinner med lang QT-syndrom skal kunne ta informerte valg om egen helse i overgangsalderen, bygget på kunnskap fremfor usikkerhet, sa Bigseth.

Kvinnehjertet etter 80: Behandler vi for lite – eller for sent?

Hva skjer når kvinnene når livets siste fase?

Invasiv kardiolog Aina Hognestad ved Kardiologisk avdeling, OUS løftet frem utfordringene knyttet til hjertesykdom hos eldre kvinner.

- Vi lever faktisk lenger enn menn, men har også flere år med sykdom, påpekte hun.

Hos eldre kvinner kan aldersrelatert skrøpelighet gjøre behandlingsvalgene mer krevende.

Dette gjelder blant annet ved hjerteinfarkt og ved behandling av aldersrelatert klaffesykdom, som blir stadig vanligere i en aldrende befolkning.

Bør Norge få en ny hjerte- og karhelsestrategi?

Dagen ble avsluttet med en engasjert politisk debatt om behovet for en ny nasjonal hjerte- og karhelsestrategi. Som del av diskusjonen ble også behovet for å gi kvinners hjertehelse større oppmerksomhet i framtidige satsinger på hjerte- og karområdet løftet frem.

Gjennom dagen var budskapet tydelig:

Kvinners hjertehelse må ses i et livsløpsperspektiv. Fra svangerskap og overgangsalder til høy alder trengs mer kunnskap, bedre oppfølging og målrettede tiltak.

For Marianne Martinsen og tusenvis av andre kvinner handler dette om trygghet. For helsevesenet handler det om å sikre likeverdige og livreddende tilbud gjennom hele livet.