Introduksjon til TSB

Styringslinjen, ansvaret for behandling, henvisningsrutiner, pasient- og pårørenderettigheter, kvalitetsindikatorer, personellsammensetning og spesialister. Her er alt du trenger å vite om tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Illustrasjon av bokstavene TSB
 

TSB – tverrfaglig spesialisert rusbehandling – er den norske betegnelsen på tjenester som utfører rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. At tjenestene er tverrfaglige, betyr at de skal utføres av personell med medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse. At tjenestene er spesialiserte betyr at de skal fylle krav til helsetjenester på spesialistnivå.

Ved rusreformen i 2004 ble tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) et eget helsefagområde i spesialisthelsetjenesten – likestilt med somatikk og psykisk helsevern. TSB skal ha et helhetlig ansvar for pasientens helsesituasjon, utrede og henvise videre til annen spesialisthelsetjeneste ved behov, og til kommunale helse- og omsorgstjenester pasienten trenger.

Norge er delt i fire helseregioner – Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. I hver av dem har et regionalt helseforetak (RHF) ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de fire regionale helseforetakene. RHF-ene drifter statlige helseforetak (HF) i sin region og forvalter sørge for-ansvaret som sikrer spesialisthelsetjeneste til befolkningen i sykehusområdet, herunder TSB. RHF-ene sikrer også TSB ved at de inngår driftsavtaler med private, ideelle virksomheter – disse kalles for private avtaleparter. Dette er regulert av anskaffelsesloven. 

Tildelingsbrev er det sentrale styringsdokumentet fra et departement til en underliggende virksomhet. Tildelingsbrevet skisserer økonomiske rammer og beskriver prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav for virksomhetene. Tildelingsbrevene sendes virksomhetene årlig etter behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget. Aktuelle mål for forbedring og endring av helsefagområdet TSB går fram av Helse- og omsorgsdepartementets årlige oppdragsbrev til helseforetakene

Se denne filmen for å få en innføring i TSB og styringslinjen:

​Ansatte i flere yrkesgrupper har henvisningsrett til TSB, og TSB er det eneste helsefagområdet i spesialisthelsetjenesten som også mottar henvisning fra ansatte i sosialtjenesten/Nav.

For å kunne gjøre en god vurdering av pasientens behov er teamene avhengige av at henvisningen inneholder nødvendige opplysninger. Det finnes gode hjelpemidler for å skrive henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har blant annet utarbeidet en nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten (2015). I tillegg finnes det en mal for henvisninger til TSB i nasjonale pasientforløp for TSB.

Henvisende instans sender henvisningen til et lokalt mottak for henvisninger som finnes i alle helseregioner. Alle helseforetak tar imot henvisninger. Et tverrfaglig team vurderer om personen har rett til spesialisthelsetjeneste (rettighetsvurdering), og hva slags behandlingstilbud den enkelte pasient vil ha nytte av. I plattformen TSB i Norge kan henvisende instanser filtrere på alle henvisningsmottak/vurderingsteam i TSB

Vurderingen tar utgangspunkt i pasientens tilstand og livssituasjon, og det vurderes om helsehjelpen vil være nyttig og kostnadseffektiv. Helsedirektoratets prioriteringsveileder for TSB gir anbefalinger om hvordan henvisninger til ulike typer pasientgrupper bør vurderes og hva slags tidsfrist som bør settes for oppstart av behandling. Pasienten skal få beskjed innen maksimalt 10 virkedager om hen har fått rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og hvis svaret er ja; oppmøtested og tidspunkt til utredning og behandling.

I TSB er rettighetsvurderingen en tverrfaglig oppgave, og mange av de større vurderingsteamene har tradisjonelt hatt en utvidet rolle der de også har bidratt til å koordinere pasientenes behandlingsløp. Det er stor forskjell på behandlingstilbudene i TSB og viktig å peke på tilbud som matcher med ønsker og behov. Vurderingsteamene har derfor en viktig rolle i oppstarten av et behandlingsforløp og samarbeid med pasient, henviser og andre aktuelle samarbeidspartnere i det enkelte tilfelle. 

Se også:

Pasientens vei inn i behandling starter ikke alltid med en henvisning til et vurderingsteam. En pasient kan også starte i behandling etter en akutt rusrelatert krise hvor vedkommende har mottatt øyeblikkelig hjelp og blitt vurdert til å trenge videre behandling. 

Pasientrettigheter

Pasienter som er henvist til TSB og blitt vurdert å ha rett til behandling har pasientrettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. 

Rett til valg av behandlingssted er en rettighet som utløses når man har fått rett til behandling i TSB, og gir rett til å velge hvor man vil motta sin behandling. Dette innebærer ikke rett til å velge behandlingsnivå, altså hvorvidt man skal få behandling i poliklinikk eller døgnbehandling. Dette besluttes av vurderingsteamet som rettighetsvurderer henvisningen. Pasienten kan også senere i behandlingsforløpet bytte behandlingsnivå. Dette avgjøres sammen med pasienten i tverrfaglig team.

Pasienter har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, blant annet ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Veiledere, retningslinjer og forskrifter som regulerer TSB, vektlegger brukermedvirkning som et viktig element i behandlingen som tilbys.

Her kan du lese om hvordan du kan gå frem for å få behandling i TSB.

Pårørendes rettigheter

Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av personer med psykiske lidelser og ruslidelser. Pasienten må samtykke dersom den pårørende skal involveres og delta i behandlingen.  Nærmeste pårørende ha rett til å motta informasjon, klage på vedtak mv.

Helsetjenestene har plikt til å gi pårørende generell informasjon og opplæring slik at de kan mestre situasjonen bedre. Dette gjelder uansett om den pårørende er barn, ungdom eller voksen.

Les brosjyre om pårørendes rettigheter (Helsedirektoratet, 2018)

Alle pasienter med rus- og avhengighetsproblemer over hele landet skal ha tilgang på nødvendige basistjenester av god kvalitet, både i akutte situasjoner og i planlagte behandlingsforløp. Basistjenester inkluderer akutt- og avrusningstilbud, døgntilbud samt polikliniske og ambulante tilbud. Plattformen TSB i Norge​ viser en oversikt over alle behandlingstilbud i TSB.

Akutte tilbud

Personer i en akutt rusrelatert krise, eventuelt med et rusmiddelinntak som medfører fare for liv og helse for seg selv eller andre, bør vurderes for akutt behandling eller øyeblikkelig hjelp dersom akutt intervensjon er påtrengende nødvendig. Pasienten skal da tas imot til undersøkelse og eventuell behandling uten unødig opphold. I henhold til spesialisthelsetjenesteloven skal de regionale helseforetakene peke ut hvilke institusjoner innen TSB som har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til pasienter som trenger akutt behandling. Sørge for-ansvaret er ulikt organisert, men øyeblikkelig hjelp tilbys oftest innenfor helseforetakenes egne behandlingsseksjoner i TSB, en poliklinikk, i tilknytning til en avrusningsenhet eller ved et rusakuttmottak.

Plikten til å gi akutt eller øyeblikkelig behandling gjelder dersom det ut i fra de foreliggende opplysninger må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig og det ikke vil være forsvarlig å henvise pasienten til å følge de ordinære prosedyrene for inntak. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medisiner gir faglige anbefalinger om innhold i akutthjelp/øyeblikkelig hjelp.

Avrusningstilbud

Avrusning er tidsavgrenset helsehjelp som gis når en person ønsker å avslutte bruk av rusmidler for en kortere eller lengre periode. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når bruken av rusmidler opphører. Helsehjelpen skal være forsvarlig og innevære å forebygge og lindre abstinensplagene. Avrusning kan gjennomføres poliklinisk eller under innleggelse på institusjon og kan utføres både av spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medisiner gir faglige anbefalinger om innhold i avrusningstilbud.

Avrusning er ofte første ledd i oppfølging og behandling. Ved opioidavhengighet kan avrusning imidlertid utløse en fare for pasienten ved at toleranse for opiater avtar raskt, og dermed står pasienten i økt fare for å ta overdose rett etter endt avrusning. Avrusning fra opioider skal derfor etterfølges av aktive tiltak. 

Utredning og behandling

Utredning og behandling i TSB kan foregå i poliklinikk, i regi av ambulante tjenester eller i forbindelse med døgninnleggelse. Faglig innhold er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Ved utredning bør pasientens medisinske, psykiske og sosiale utfordringer beskrives og ressurser kartlegges. Behandling planlegges deretter ut fra pasientens situasjon og målsetting. Behandlingen kan omfatte terapi for å forsterke motivasjon til å slutte eller kontrollere rusmiddelbruk og å lære mestringsteknikker for å kunne avstå fra bruk.

Nasjonale pasientforløp for TSB

Et pasientforløp er en helhetlig og standardisert beskrivelse av forløpet i en behandling. Den skal bidra til at alle pasienter får rett behandling til rett tid og i tråd med beste praksis på området. Pasientforløpene skal legge til rette for bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger mellom tjenester. Et mål er at pasientene og deres pårørende skal oppleve mer forutsigbarhet og at det er mindre geografisk variasjon mellom helsetilbudene. Behandling etter pasientforløp skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov.

Les mer om nasjonale pasientforløp for TSB her

Et mål er at alle sykehus skal beskrive behandlingene de tilbyr pasienter på sine nettsider, slik at pasienter og pårørende kan forutse hva helsetilbudet går ut på. 
Fordi alle norske sykehus har samme nettløsning, kan det enkelte behandlingsstedet lett hente opp og kopiere informasjon fra andre som tilbyr liknende behandling. 

Tekster om behandlinger i spesialisthelsetjenesten finnes på felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten​

Nasjonale faglige retningslinjer bør styre behandlingsvalg. Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer fyller man lovverkets krav om faglig forsvarlighet. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende for fagpersonell. Å velge løsninger som avviker vesentlig fra faglige retningslinjer begrunnes og dokumenteres i journal. All behandling skjer i samarbeid med pasienten.

Kvalitetsindikatorer

Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende og publikum skal ha god kunnskap om kvaliteten på helsetjenestene. Kvalitetsindikatorer basert på statistikk, bidrar til å belyse kvaliteten i tjenesten. Se kvalitetsindikatorer for rusbehandling her. 

Pasienterfaringsundersøkelsen

Kontinuerlige, elektroniske målinger (KEM) av brukererfaringer fra døgnopphold i TSB gjennomføres av Folkehelseinstituttet, på vegne av Helsedirektoratet. Indikatorene skal blant annet brukes for å følge med på lokal måloppnåelse for nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus. Les mer om KEM her. 

Data hentes inn ved at pasientene skårer behandlingen og behandlerne, miljøet og utbyttet av behandlingsoppholdet i et spørreskjema på nett. Det skal skje når de avslutter oppholdet, da alle får en individuell innlogging til besvarelse av spørreskjemaet.

Pasienterfaringsundersøkelsen omfatter TSB-pasientene i alle offentlige og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Resultatene inngår som en av flere kvalitetsindikatorer på kvaliteten i TSB. Institusjonene får jevnlig tilsendt rapporter basert på undersøkelsen.

Statusrapport LAR

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har i oppdrag å samle inn opplysninger for en årlig statusrapport over pasienter i LAR-behandling i Norge. Rapportene kan åpnes her. I tillegg gjennomførte brukerorganisasjonen ProLAR Nett egne brukerundersøkelser om LAR i 2014 og 2020.

Kvalitetsregisteret Kvarus

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for TSB. Det skal samle data om pasientenes helse- og livssituasjon ved oppstart av behandlingen, innholdet i behandlingen, pasientenes opplevelse av behandlingen, hvordan det går med dem underveis og etter at behandlingen er avsluttet. Registeret skal kunne benyttes klinisk for å følge pasientens tilstand i behandlingen, og også brukes i forskningsøyemed. Det vil kunne gi oversikt over sammenlignbar informasjon fra behandlingen gitt i ulike behandlingstiltak. Les mer om Kvarus her.

Ordet tverrfaglig understreker at behandlingen bygger på en biopsykososial forståelse av pasientens samlede problemstilling og understreker samarbeidet mellom det medisinskfaglige, psykologfaglige og sosialfaglige. 

Lege- og psykologspesialister innen TSB

Som første land i verden etablerte Norge en egen spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin. Den ble godkjent i 2014. 

Psykologer har siden 1985 kunnet spesialisere seg innen rus- og avhengighetspsykologi

Behovet for spesialisert kompetanse regnes fortsatt for å være stort i TSB. Andelen spesialister er lavere, og andelen ufaglærte høyere, enn i spesialisthelsetjenesten for øvrig, psykisk helsevern inkludert.

Les mer om det tverrfaglige samarbeidet og personellsammensetning i TSB her

Norsk pasientregister (NPR) ser hvert år på aktivitetsdata slik dette er rapportert til NPR fra sykehus og institusjoner innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Rapporten inneholder også opplysninger om kartlegginger av pasientens situasjon ved behandlingsstart innen TSB (situasjonsdata). Formålene med rapportene er å vise hovedtall innen PHV og TSB hvert år og å dokumentere kvalitet og kompletthet i datamaterialet.

Se rapporter for aktivitetsdata for PHV og TSB

SAMDATA-rapporter sammenstiller aktivitetsdata for alle fagområdene i spesialisthelsetjenesten. Rapportene beskriver flere dimensjoner i spesialisthelsetjenestens utvikling over flere år.

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Følgende lenker fører til SAMDATAs database. Den bygger på opplysninger om pasienter som venter på eller har fått behandling i spesialisthelsetjenesten, samlet i Norsk pasientregister (NPR). På dashbordene til databasen kan du hente grafer og tallmateriale om ulike regioner, pasientgrupper eller typer behandling.

Døgnplasser i TSB

Aktivitet og profiler innen TSB

Produktivitet i TSB

Den gyldne regel

​Folkehelserapporten utgis av Folkehelseinstituttet og presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge. Kapittelet om rusmiddellidelser ble revidert og oppdatert juni 2022. Kapittelet tar for seg forekomst og utvikling av skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler, alkohol og andre rusmidler som cannabis, amfetaminer og heroin og andre opioider.

Les Folkehelserapporten – Rusmiddellidelser i Norge

Nasjonalt helseatlas er et verktøy for å sammenligne befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester i forskjellige områder av landet. Her kan man se på variasjonene i bruk av TSB-tjenester.

Til helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling

Les mer om hvordan nyttiggjøre seg helseatlas her​. 

BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelproblematikk og/eller psykiske helseplager i kommunen, og brukernes tjenestebehov. Kartleggingen dokumenterer tjenestene som brukere får per dags dato, og forventet etterspørsel av tjenester i året som kommer. Dette kan gi grunnlag til å prioritere mellom grupper og typer av tjenestetilbud.

​​At kommunene benytter seg av BrukerPlan er også nyttig for spesialisthelsetjenesten i kvalitetssarbeid og for å dimensjonere tjenestene riktig. ​

Brukerplan - kartlegging av personer med rusproblemer i kommunene

Framskrivningsrapport for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inneholder en analyse av fremtidig behov for tjenester, personell og kompetanse, og er et sentralt styringsdokument i planprosesser. Det er laget et forslag til revidert framskrivningsmodell som høsten 2022 ble behandlet av styrene i alle de regionale helseforetakene. Rapporten er oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet. 

Forslag til revidert framskrivningsmodell for psykisk helsevern og TSB​ (PDF)

Rapporten Faglige rammer og fagutvikling i TSB (2016) beskriver hvilket faglige rammeverk som omkranser dagens TSB, og gir anbefalinger om forbedringer som kan gjøre rusbehandlingen bedre i årene som kommer. Ni rammefaktorer omtales og 20 anbefalinger gis.

Les rapporten her

 

​​


Sist oppdatert 09.04.2024