Juss i TSB

Følgende lover, forskrifter, rundskriv og veiledere gjelder for ulike virkeområder i TSB. Nederst på siden finner du instanser for klager fra pasienter og varsler fra helsetjenester.

Illustrasjon av en vektskål
 


Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er en spesialisthelsetjeneste og derfor hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. TSB er ikke hjemlet i Lov om psykisk helsevern, og kan ikke motta pasienter som har rettighet til behandling i psykisk helsevern for voksne eller barn/unge. En rekke forskrifter utdyper spesialisthelsetjenesteloven. I tillegg har vi rundskriv, som er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.

Fra Helsedirektoratet kommer de normerende produktene, som veiledere og nasjonale faglige retningslinjer. Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordnet nivå, mer generelt enn en retningslinje. De skal veilede tjenester til å følge lov og forskrift på ulike måter.

Nasjonale faglige retningslinjer skal, som faglig normerende, langt på vei styre de valgene helsepersonell tar. Anbefalinger i retningslinjene er ikke juridisk bindende, men ved å følge dem vil helsepersonell lettere oppfylle lovverkets krav om faglig forsvarlig helsehjelp.

I det følgende finner du en oversikt over lover, forskrifter, rundskriv og veiledere som gjelder for ulike virkeområder i TSB. Nederst på siden finner du instanser for klager fra pasienter og varsler fra helsetjenester.

Lover

Forskrifter

Rundskriv

Veiledere

Nasjonale faglige retningslinjer

Se nasjonale faglige retningslinjer for TSB her

Nasjonale pasientforløp

Se hvilke nasjonale pasientforløp for TSB som finnes her

​​

​Oppfølging av lovverket

Nedenfor beskrives instanser som mottar klager fra pasienter og varsler fra helsetjenester.​

Klageinstanser for pasienter

Som pasient eller bruker har du rett til å klage til statsforvalteren i ditt fylke dersom du ikke mottar de helse- og/eller omsorgstjenestene som du har krav på. Det samme gjelder om du som pasient eller bruker ikke får oppfylt de rettighetene du har i forbindelse med mottak av tjenestene. Nærmeste pårørende har også klagerett.

Hvordan klage på helse- og sosialtjenester?

Pasient- og brukerombud finnes i alle fylker. Tjenesten er gratis og pasienter og brukere kan henvende seg til ombudet ved behov for råd og informasjon om pasientrettigheter. Pasient- og brukerombudet kan gi hjelp til å klage på behandling direkte til tjenesteyter eller til Fylkesmannen.

Hva kan pasient- og brukerombudet bidra med

For å få erstatning for en pasientskade, må tre vilkår være oppfylt: Skaden må skyldes svikt i behandlingen, ha ført til økonomisk tap og ikke være for gammel. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten.

Søke pasientskadeerstatning

NPE utarbeider rapporter med statistikk over mottatte saker, basert på de vanligste henvendelsene om erstatningskrav fra helseforetakene. Det finnes ingen slik statistikk for rusrelaterte erstatningssaker.

Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har en rett til å varsle Statens Helsetilsyn om dødsfall og svært alvorlige skader etter hendelser som har sammenheng med helsehjelpen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.

Formålet med varselordningen er å sikre rask oppfølging av de alvorligste hendelsene i helse- og omsorgstjenestene ved at tilsynsmyndigheten identifiserer uforsvarlige forhold raskere og dermed bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet.

Slik kan pasienter, brukere og pårørende varsle Helsetilsynet om alvorlige hendelser

 

Varsler og meldinger fra tjenestene

Helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak, skal varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Med alvorlige hendelse, menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko, jfr spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a.

Formålet med tilsyn, herunder varselordningen, er å bidra til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Formålet med varselordningen for de alvorligste hendelsene er å identifisere uforsvarlige forhold raskere, slik at forholdene rettes opp og bidrar til bedre pasientsikkerhet.

Slik varsler virksomheter om alvorlige hendelser til Helsetilsynet

Ordinære eller planlagte tilsyn gjøres av Statsforvalteren og – i spesielle tilfeller – Statens Helsetilsyn. Tilsynsarbeidet gjennomføres da i form av systemrevisjoner eller kartlegginger av omfang og innhold i tjenesteytingen.

Tilsynsmeldingen er Statens helsetilsyns løpende nettpublikasjon, med artikler om funn og erfaringer fra klagebehandling og tilsyn.

Se Tilsynsmeldingen

 

 

Sist oppdatert 03.03.2023