Her finner du fakta om virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av cannabis.
Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i verden (1), og betegner materiale fra plantene Cannabis sativa og Cannabis indica (2). Plantene inneholder ulike kjemiske forbindelser (3). Blant dem er en gruppe substanser som går under fellesbetegnelsen cannabinoider (4).
THC (Δ-9-tetrahydrocannabinol) er et cannabinoid som utløser psykoaktive effekter i hjernen (5). Det vil si at det forandrer måten hjernen fungerer på, noe som fører til midlertidige endringer i oppfattelse, humør, bevissthet eller adferd. I hovedsak er det THC som gir rus ved bruk av cannabis, men andre cannabinoider kan også gi ulike effekter. Blant annet ser det ut til at cannabidiol (CBD) kan motvirke effekter av THC, slik som angst, redusert hukommelse og tap av kontakt med virkeligheten (psykotiske symptomer) (6).
Det finnes også kjemisk fremstilte eller såkalte syntetiske cannabinoider («spice»). Disse omtales i et eget faktaark.
Både cannabis og syntetiske cannabinoider er oppført på narkotikalisten og er derfor forbudt å tilvirke, anskaffe, kjøpe og selge eller oppbevare.
Følgende produkter kan framstilles fra cannabisplanten (7):
I cannabisproduktene som politi- og tollvesen beslaglegger og analyserer, er mengden THC ulik. Konsentrasjonen av THC i cannabis har økt vesentlig de siste årene (8-12). Samtidig har man sett et fall i innholdet av CBD (11, 12).
Cannabis er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Norge. FHI lager rapporter om rusmiddelbruk i Norge, og oppdaterte tall om bruken av cannabis kan leses her: Narkotika i Norge - FHI.
I 2024 oppga 30 prosent av befolkningen mellom 16-64 år, å ha brukt cannabis i løpet av livet. Omtrent 7 prosent oppgir bruk i løpet av de siste 12 månedene og rundt 3 prosent i løpet av de siste fire ukene. Bruk av cannabis siste 12 måneder og siste fire uker, er mest utbredt i de yngste aldersgruppene (16-30 år).
Over flere år har en sett mer bruk blant menn enn kvinner. Fra 2022 til 2024 har det vært en liten økning i bruk blant kvinner, uten at det var tilsvarende økning blant menn (13).
I en skoleundersøkelse fra 2015 opplyste om lag 7 prosent av 15-16-åringer at de hadde brukt cannabis noen gang. Dette var en nedgang siden årtusenskiftet da ca. 12 prosent oppga bruk av dette stoffet. Sammenlignet med andre europeiske land, var Norge blant de land med lavest selvrapportert forekomst av cannabisbruk i denne aldersgruppen (14).
Det finnes enkelte grupper som bruker cannabis i langt større grad enn befolkningen ellers. I en undersøkelse fra 2016 gjort blant folk som er ute på byen i helgene oppga eksempelvis 65 prosent at de hadde brukt cannabis noen gang og 40 prosent siste år (15). I en annen undersøkelse blant intervjuede heroin- og amfetaminbrukere fra 2017, oppga nesten 80 prosent at de hadde brukt stoffet i løpet av de siste fire ukene (16).
Både i Norge og ellers i verden er cannabis det stoffet som politi- og tollvesen gjør flest beslag av (1, 8). I 2023 gjorde Kripos 6992 beslag av til sammen 3814 kg cannabis i Norge (8). Det cannabisproduktet som det blir beslaglagt mest av i Norge, er hasj.
Den vanligste måten cannabis inntas på, er gjennom røyking. Cannabisproduktene kan også inhaleres som damp (vaporiseres), spises i ulike matvarer eller drikkes som te, i brus eller vin. Cannabis kan i tillegg inntas ved bruk av e-sigaretter, smøres på huden i form av bodylotion og tas opp i kroppen gjennom tamponger. Røyken gir ofte en karakteristisk, søtlig lukt (17). Cannabissigarretter omtales blant annet som «joint», «rev» eller «tjall».
Vanlige psykiske virkninger av et enkeltinntak med cannabis er følelser av eufori, avslapning, endret tidsopplevelse, redusert oppmerksomhet, redusert kapasitet til å lære og huske, samt humørforandringer. Fysiske virkninger av et enkeltinntak er økt hjertefrekvens, røde øyne, tørr munn og hals, samt økt appetitt (18). Ved røyking inntrer den akutte rusvirkningen raskt (ila. minutter), med avtagende effekt i løpet av timer, mens effekter på koordinasjon, konsentrasjon og reaksjonsevne kan vare i lengre tid. Ved spising kommer effekten senere, oftest etter 1-3 timer, og kan vare i flere timer.
Alvorlige forgiftninger med cannabis er sjeldne. Vanlige symptomer blant personer som oppsøker akutt helsehjelp er aggresjon, psykosesymptomer, angst/panikkanfall og oppkast (19). Forskning har også vist at det er en sammenheng mellom inntak av cannabis og akutt hjerteinfarkt og hjerneslag (20). Hos små barn som spiser cannabis kan det oppstå redusert bevissthet og koma (21).
Se også Cannabis - behandlingsanbefaling ved forgiftning (Giftinformasjonen på Helsebibliotekets hjemmeside).
Langvarig høyt forbruk kan føre til redusert kognitiv kapasitet (redusert oppmerksomhet, hukommelse og evne til å løse oppgaver) (22). Ved hyppig og langvarig bruk er det påvist lungeskader, dårligere immunforsvar, endret hormonbalanse og fertilitet (18). «Cannabinoid hyperemesis syndrom» er en ganske sjelden tilstand preget av oppkast og magesmerter, som kan lindres av varme bad eller dusjing (23).
Psykosesymptomer, rusutløst psykose og schizofreni kan inntreffe ved bruk av cannabis. Etter inntak av cannabis kan man oppleve forbigående hallusinasjoner (sansebedrag) og vrangforestillinger, særlig forestillinger om fiendtlighet – såkalt paranoia. Dette er psykotiske symptomer hvor intensiteten og varigheten kan spenne fra lette symptomer som varer fra noen minutter til timer, til mer alvorlige episoder der mange symptomer oppleves samtidig. Symptomene kan vare fra noen dager til mer enn én uke. I noen tilfeller av rusutløst psykose kan det være behov for behandling under innleggelse på sykehus.
Noen undersøkelser viser en mulig sammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av langvarige psykoselidelser som schizofreni (25). Tidlig start og høyt forbruk av cannabis viser seg å gi økt sårbarhet for utvikling av schizofreni senere i livet. Andre sårbarhetsfaktorer er psykose i familien, variasjon i gener og traumer i barndommen (24, 25).
Jevnlig bruk av cannabis (oftere enn en gang i uken) kan medføre noe toleranseutvikling, det vil si at man får mindre effekt av den samme dosen. Dette gjelder både for ruseffekter og for negative effekter slik som redusert oppmerksomhet, hukommelse og evne til å løse oppgaver. Effekten av jevnlig bruk på muskelkontroll og koordinasjon er noe mer uklar (26).
Cannabis anses å gi mindre risiko for avhengighet enn rusmidler som for eksempel heroin og kokain (27, 28). Andelen cannabisbrukere som beskriver seg som avhengige er større blant de som bruker cannabis daglig eller som bruker produkter med en høy konsentrasjon av THC (29).
Angst, søvnløshet, forstyrret appetitt og depresjon er abstinenssymptomer som kan oppstå etter at bruken er avsluttet (28).
Dersom gravide inntar cannabis, utsettes også fosteret for THC samt andre cannabinoider og kjemiske forbindelser som er i blodet til mor. Brystmelken kan også inneholde små mengder THC (30).
Noen studier har vist at bruk av cannabis under graviditeten kan medføre lavere fødselsvekt. Det er også vist en sammenheng mellom cannabisbruk hos mor og økt risiko for redusert impulskontroll, visuelt minne og oppmerksomhet hos barnet (31). Det er ikke vist at bruk av cannabis under graviditeten fører til økt risiko for fysiske misdannelser på fosteret (32).
Om amming etter inntak av cannabis kan få konsekvenser for et diende barn er uavklart, men det anses å være potensiale for negativ påvirkning på barnets utvikling.
Over hele verden utføres det mye forskning på medisinsk bruk av cannabis og de aktive substansene i cannabisplantene (cannabinoidene). Med tiden vil man sannsynligvis få flere svar på hvilke tilstander der cannabis kan ha gunstige effekter. Per i dag er det primært nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), men også lindring av smerte og kvalme hos blant annet kreftpasienter som er aktuelle bruksområder. Det foreligger imidlertid begrenset dokumentasjon for at de positive effektene ved slik behandling overgår andre tilgjengelige behandlinger.
I Norge er det per i dag to registrerte legemidler som inneholder cannabinoider – Sativex, som innholder Δ-9-THC og cannabidiol, og Epidyolex, som inneholder cannabidiol. Direktoratet for medisinske produkter i Norge har tillatt markedsføring av Sativex for bruk som tilleggsbehandling i symptomlindring hos voksne pasienter med MS. Epidyolex kan brukes ved enkelte former for epilepsi hos barn. Ellers finnes det uregistrerte cannabisprodukter som lege kan søke om godkjenningsfritak for. Du kan lese mer om dette på sidene til direktoratet for medisinske produkter.
Hvor lenge cannabis kan påvises i blod, spytt eller urin, vil variere fra person til person, og avhenger særlig av mengden vedkommende har inntatt, hvordan det er inntatt, og hvor ofte. I tillegg vil ulike analysemetoder gi ulik grad av informasjon.
Se også Informasjonsvideo om rusmiddeltesting for cannabis (3 min varighet) (Kilde: Norsk forening for klinisk farmakologi og Farmakologiportalen).
Cannabis er det hyppigst påviste illegale stoffet blant bilførere som er mistenkt for kjøring i påvirket tilstand. I Norge i 2023 ble det påvist THC i 41 prosent av prøvene tatt av bilførere mistenkt for påvirket kjøring (38).
Påvirkning av cannabis kan medføre økt risiko i trafikken (39). Undersøkelser viser at nylig inntak av cannabis medfører noe økt risiko for å bli involvert i en trafikkulykke med dødelig utfall (40).
Fra 1. februar 2012 er det i vegtrafikkloven etablert faste grenser for hvor mye THC du har lov til å ha i blodet når du kjører bil.
Utredning og behandling ved akutt intoksikasjon (forgiftning), er beskrevet i Cannabis - behandlingsanbefaling ved forgiftning (Giftinformasjonen).
Behandling i spesialisthelsetjenesten krever henvisning fra lege for eksempel fastlege / allmennpraktiserende lege, privatpraktiserende legespesialist, lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten eller lege i fengselshelsetjenesten.
For tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten kan også NAV og barneverntjenesten henvise pasient.
Henvisningen bør beskrive pasientens situasjon, sykehistorie/rushistorie og målsetting for behandling. Henvisningen mottas av en tverrfaglig vurderingsenhet i TSB som beslutter om pasienten har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og på hvilket nivå behandlingen skal gis. Vurderingsenheten tar hensyn til pasientens medisinske tilstand og dessuten den psyko-sosiale situasjonen. Alvorlighetsgraden blir vurdert i henhold til anbefalinger i prioriteringsveileder for behandling i TSB.
Utredning og behandling for rus- og avhengighetsproblematikk, enten det er langvarig bruk med fare for utvikling av avhengighet, eller en reell avhengighetstilstand, er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.
Utredningen bør kartlegge og beskrive personens medisinske, psykiske og sosiale utfordringer men også personens ressurser og muligheter. Behandling planlegges deretter ut fra pasientens situasjon og målsetting. Behandlingen kan omfatte terapi for å forsterke motivasjon til å slutte eller kontrollere forbruk og å lære mestringsteknikker for å kunne avstå fra bruk ved eksponering.
Informasjon om alle behandlingsinstanser i TSB finnes på TSB i Norge. Her er en komplett og oppdatert geografisk oversikt med beskrivelse av behandlingstilbudet.
Hvis du er bekymret for eget eller andres rusbruk, finner du verktøy for egenmestring, informasjon om selvhjelp og samtaletjenester, samt veiledning til hvordan du går frem for å få behandling her: Hjelp til å mestre og behandle rusproblemer.
Fakta om rusmidler beskriver virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av ulike rusmidler og behandling av disse. Innholdet blir til gjennom et samarbeid mellom norske forsknings- og kompetansemiljøer på rus og rusvirkninger. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) og Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) har ansvaret, med deltakelse fra Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og SERAF – Senter for rus og avhengighetsforskning.
Faktaarkene er basert på gjeldende kunnskap på feltet da de ble skrevet. De oppdateres jevnlig. For en mer dyptgående forståelse av temaene som beskrives, anbefaler vi å følge oppgitte lenker og referansekildene som står i parentes.
