Behandling, SCS – Spinal Cord Stimulation
Ryggmargsstimulering
Stimulering av ryggmargen med svak strøm kan lindre enkelte typer langvarige smerter. Behandlingen etableres ved et mindre kirurgisk inngrep med lav risiko. Det er hovedsakelig pasienter med nervesmerter (som skyldes skade eller sykdom som påvirker nerver) som har nytte av ryggmargsstimulering.Introduksjon
Vi bruker oftest ryggmargsstimulering hos rygg- eller nakkeopererte pasienter som er mest plaget av nervesmerter i ben eller armer, men de kan også ha smerter i nakke eller rygg. Pasienter med nervesmerter etter skader og operasjoner i ben eller armer, og pasienter med smertefull polynevropati (ofte pga. diabetes), er også aktuelle for denne behandlingen. Videre kan pasienter med komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) oppnå smertelindrende effekt.
Pasienter med angina pectoris som ikke responderer på annen behandling (medikamenter, utblokking av kransarterier) er en annen viktig gruppe som ofte har god nytte av ryggmargsstimulering. I tillegg kan enkelte pasienter med perifer karsykdom respondere positivt på denne behandlingsformen.
Før
Stimulering av ryggmargen med strøm kan lindre nervesmerter ("nevropatiske" smerter). Dette er smerter som kan skyldes skader eller sykdom i nervene, samt enkelte andre smertetilstander. Målet med behandlingen er at smertelindring skal gi bedret funksjonsnivå og livskvalitet. Ryggmargsstimulator kan være aktuelt ved tilstander med utstrålende bensmerter etter ryggkirurgi (FBSS), diabetisk nevropati med smerter, komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) og ved enkelte tilstander med angina pectoris.
For å vurdere om slik behandling er aktuell, undersøkes pasienter av spesialist på en smerteavdeling eller nevrokirurgisk avdeling med spesialkompetanse på dette feltet.
Før du får lagt inn et varig system må du vanligvis gjennom en testperiode. Da prøver vi ut på deg et midlertidig system med pulsgenerator utenfor kroppen. Dersom testen gir deg smertelindring, og bedre funksjon og økt livskvalitet vil vi vurdere om det skal legges inn et varig system.
Viktig informasjon før operasjonen
Fastetider
Viktige medisiner skal tas med litt vann. Ta kontakt med Avdeling for smertebehandling hvis du bruker insulin for diabetes. Vanligvis tar man ikke ta medisiner mot diabetes mellitus på operasjonsdagen.
Vi kontrollerer blodsukkeret ditt før operasjonen. Noen medisiner kan føre til at operasjoner må utsettes. Ta kontakt med Avdeling for smertebehandling (23 02 61 61) dersom det er endringer i medikamenter du bruker etter siste legekonsultasjon med lege ved smertepoliklinikken. Dette gjelder også medikamenter som kan kjøpes uten resept.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (gjelder også mange betennelsesdempende medisiner) må doseringen av disse diskuteres med lege på smerteklinikken i god tid før operasjonen.
Før operasjonen får du antibiotika for å redusere risiko for infeksjon. Hvis du ikke tåler vanlig penicillin, så må du gi beskjed til legen om dette.
Vi anbefaler at du dusjer kvelden før eller om morgenen på operasjonsdagen. La ryggen lufttørke for å unngå at du får sår. Bytt sengetøy slik at du sover i en ren seng. Ta på deg rene klær.
Under
På operasjonsbordet ligger du på magen. Legen bruker røntgen for å kunne plassere elektroden i riktig område. Du får lokalbedøvelse, samt beroligende og smertestillende medikamenter ved behov. For å få plassert elektroden riktig, blir systemet testet med svak strøm på operasjonsstuen. Når dette skjer vil du være våken for å kunne gi tilbakemelding om du kjenner en svak strøm i det området du har vondt i. Du får en håndkontroll og kan selv kontrollere behandlingen - slå systemet av og på og justere strømstyrken.
For å unngå at elektrodekabelen flytter på seg, festes den under huden på ryggen. Deretter trekkes elektrodekabelen til en pulsgenerator som legges i fettvevet under huden. Som regel plasseres den nederst på siden av ryggen.
Gjør det vondt?
Prosedyren kan være noe plagsom mens vi fører elektroden oppover ryggkanalen. Hvor lenge sårsmertene varer, varierer sterkt fra person til person (fra et par dager til noen uker). Legen diskuterer smertelindring med hver enkelt pasient. Dersom du får økende smerter i operasjonsområdet, må du kontakte oss (helg og kveldstid: legevakt).
Hvor lenge varer behandlingen?
Innleggelse av permanent system for ryggmargsstimulering tar ca. 1,5 time. Tid til forberedelser og etterarbeid kommer i tillegg. Du må regne med å være på sykehuset i totalt fem til seks timer.
Etter
Etter operasjonen kan du spise og drikke. Deretter vil en sykepleier programmere ryggmargsstimulatoren sammen med deg.
Du skal til kontroll noen uker etter operasjonen. Kontrollen handler stort sett om hvordan det går med deg og om det er nødvendig med justeringer av systemet. Deretter er det individuell oppfølging etter behov.
Viktig informasjon om tiden etterpå
Bandasje
Det er ikke farlig om det er noe blod i bandasjen. Dersom du trenger det, får du med deg ekstra bandasje med deg hjem. Dersom det siver blod ut av bandasjen, setter du på ekstrabandasjen du har fått over området der blodet kommer ut. Ring oss dersom du er usikker.
Vanligvis er det nok at du bruker en tett bandasje i to døgn etter operasjonen. Mange foretrekker å beskytte sårsnittet med bandasje/plaster i et par uker etter operasjonen.
Sting
Du slipper å fjerne stingene. Disse stingene løser seg opp av seg selv.
Dusjing
Du må vente i to dager etter operasjonen før du kan dusje. Når du da skal dusje, tar du av bandasjen på forhånd. Du må undersøke såret ditt først. Dersom såret er lukket, kan du dusje.
Du må unngå å bade (badekar, basseng/sjø) og å være i badstue i fire til seks uker etter at du har fått ryggmargsstimulatoren lagt inn.
Soling
Dekk til arrene med plaster når du skal være i solen. Slik kan du forhindre skjemmende arrdannelse. Tildekkingen bør du gjøre den første sommersesongen etter operasjonen.
Kroppsposisjon
Hvordan du beveger kroppen din kan påvirke hvordan du kjenner ryggmargsstimuleringen, for eksempel når du beveger på hodet og ryggen. Dette er ikke farlig. Du bør likevel unngå store og raske bevegelser, som for eksempel snømåking, i fire uker etter operasjonen. Deretter er det ingen begrensninger.
Vær oppmerksom
Ved alle inngrep er det en risiko for komplikasjoner, men komplikasjoner etter operasjon for ryggmargsstimulering skjer sjeldent.
Noen komplikasjoner som kan oppstå er:
- Sårinfeksjon: Vi gir deg antibiotika for å redusere sjansen for at du får infeksjon. Noen infeksjoner er overflatiske kun i huden, mens andre kan være dype. Hvis pasienten får infeksjon, må vi oftest operere ut ryggmargsstimuleringssystemet.
- Blødning: Dersom du går på blodfortynnende preparater, kan det være nødvendig at du endrer dosen av medisiner før inngrepet. Dette er for å redusere sjansen for blødning.
- Smerter av systemet: Du kan få ubehag rundt festet for elektroden eller batteriet og dette kan vare i flere uker.
- Tekniske feil: Tekniske feil kan skje, for eksempel ledningsbrudd som kan føre til at systemet slutter å virke eller at det gir ustabil stimulering.
- Hodepine: Enkelte pasienter kan få hodepine etter inngrepet. Dette går vanligvis over etter noen dager.
- Arrvev: Det danner seg arrvev rundt elektroden. Dette kan noen ganger føre til at effekten avtar, eller at området hvor ryggmargsstimuleringen virker endres.
Andre kirurgiske inngrep
Dersom du skal gjennomføre andre operasjoner, er det viktig at du gir beskjed til de som skal operere deg om at du har en ryggmargsstimulator. Under mange kirurgiske operasjoner brukes det diatermi. Det er et elektrisk instrument som stanser blødning fra små blodårer. Når pasienter med ryggmargsstimulator opereres, kan det brukes såkalt bipolar diatermi i stedet. Generelt anbefales det ikke bruk av unipolar diatermi (der diatermiplate klistres på huden) for pasienter med ryggmargsstimulator.
Kontakt
Ullevål sykehus
Avdeling for smertebehandling
Oppmøtested
Ullevål sykehus, Bygg 37, Inngang B – Smertepoliklinikken, 1. etasje.