Behandling
Palliativ behandling for barn og unge
Palliasjon er en aktiv behandling for barn og unge med alvorlige livsbegrensende eller livstruende tilstander. Den kjennetegnes av en helhetlig tenking der målet er å hjelpe barnet eller ungdommen med det de og familien har behov for.Introduksjon
Både lindring av fysiske plager og hjelp med psykiske symptomer er del av behandlingen. Det kan også være viktig å ta tak i sosiale eller eksistensielle utfordringer som oppstår som følge av sykdommen.
De fire hovedgruppene av barn og unge som får tilbud om palliativ behandling, har:
livstruende sykdommer, som for eksempel kreft, hjertesykdom og nyresvikt
tilstander der tidlig død er uunngåelig, for eksempel medfødte misdannelser
sjeldne sykdommer som blir verre over tid, som muskeldystrofi og metabolske tilstander
tilstander der det er stor sannsynlighet for tidlig død, som for eksempel medfødte syndromer og følgetilstander av alvorlig ulykke
Målet for behandlingen er best mulig livskvalitet for barnet/ungdommen og familien gjennom hele sykdomsforløpet, ikke bare hvis livet går mot slutten.
Palliative team for barn og unge
Det er et mål at alle barne- og ungdomsavdelinger i Norge skal ha egne palliative team. Teamet kan for eksempel bestå av leger, sykepleiere, sosionomer, psykologer, fysioterapeuter eller andre faggrupper.
Det palliative teamet skal kunne bistå familier selv om barnet/ungdommen ikke er innlagt på sykehuset. I samarbeid med kommunehelsetjenesten bør teamet kunne legge til rette for at barnet/ungdommen kan være hjemme så mye som mulig i alle faser av sykdommen, hvis det er ønskelig.
Før
Barnet eller ungdommens familie kan komme i kontakt med palliativt team på ulike tidspunkt i sykdommen. Noen blir henvist allerede når det blir bekreftet at barnet har fått en sykdom som er livstruende eller livsbegrensende. Andre får kontakt når sykdommen deres har gått over i en ny fase. Det er legen på sykehuset der barnet/ungdommen får behandling, som henviser til palliativt team.
Under
Et palliativt team for barn og unge skal ta utgangspunkt i barnet/ungdommens og familiens behov, ønsker og håp. De bruker en tverrfaglig og helhetlig tilnærming for å kartlegge livssituasjon, plager og symptomer. Slik kan de finne ut hvordan de best kan bidra.
Teamet skal kunne bidra til at barnet/ungdommen og familien får for eksempel:
- en plan for lindring ved smerter, uro, pustevansker, utmattelse, ernæringsvansker, kvalme, angst eller søvnvansker
- samtaler om målet for behandlingen
- hjelp til planlegging og støtte ved vanskelige samtaler, både hjemme, på sykehuset og på skolen
- hjelp til å koordinere lokalt hjelpeapparat og nettverk
- rådgivning om økonomiske støtteordninger
- støtte til best mulig livskvalitet
- hjelp til planlegging og forberedelser hvis livet går mot slutten
Etter
Hvis et palliativt forløp ender med at barnet/ungdommen dør, vil et palliativt team kunne bistå den etterlatte familien slik at de kan få det de trenger av støtte og veiledning i sorgprosessen.
Kontakt
Rikshospitalet
Barne- og ungdomsklinikken
Oppmøtested
Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus), Bygg 9 eller Sognsvannsveien 20, inngang 2 (E1)
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
Nyheter
10. mars 2023Barn er også pårørende og etterlatteNår det tristeste skjer, må helsepersonell alltid huske på å ivareta barna. Det er alltid de voksnes ansvar å se det sørgende barn, og komme det i møte. Vi kan aldri forvente at barna selv forteller hvor berørte de er.
Artikler
- Pediatric Palliative Care: A Reflection on Terminology
The difficulties around the definition and terminology arise from problems in separating it from other concepts such as supportive care, constructs such as “palliative care is only about dying", or, in children, the rather vague use of term...