Kjemisk brannskade / etseskade
Etseskader er en form for brannskade som skyldes et kjemisk stoff. De fleste slike skader skyldes kontakt med kraftige syrer eller baser.
Kjemiske stoffer
Kjemiske stoffer som gir hud- og vevsskader er ofte former for syrer (lav pH) eller baser (høy pH). I tillegg finnes det enkelte andre stoffer som for eksempel oksidasjonsmidler eller alkaliske metaller (litium, natrium, kalium) som også kan gi vevsskade.
Førstehjelp
Førstehjelp ved kjemiske skader består i å fjerne gjenværende kjemikalierester (fjerne tilsølte klær og børste vekk eventuelle tørre rester) og deretter å skylle skaden med store mengder lunkent vann i lang tid, gjerne opp til en time.
Kontakt samtidig Giftinformasjonssentralen (Tlf: 22 59 13 00) for å få detaljert beskrivelse av hvordan man kan håndtere det aktuelle kjemiske stoffet.
Alle større kjemiske brannskader bør sees av lege. Noen kjemikalier kan også gi andre skader enn den direkte vevsskaden og kan i sjeldne tilfeller være livstruende, selv ved mindre eksponering. Det er derfor spesielt viktig å avklare dette i en tidlig fase.
Henvisning og vurdering
Personer med alvorlige etseskader blir lagt direkte inn på sykehus og behøver ingen henvisning. Ring 113 og du vil få hjelp videre derfra.
For mindre skader blir man ofte henvist videre fra fastlege eller legevakt om det vurderes om det er best at skaden blir behandlet på sykehus.
Det vil ikke være snakk om ventetid før man kommer inn til behandling av akutte etseskader, men ved mindre problemstillinger kan man ofte vente til dagtid eller neste virkedag før videre oppfølgning ved sykehus.
Ved skader på arbeidsplassen har arbeidsgiver som oftest oversikt over hvilke kjemikalier som er i bruk. Det er til stor hjelp om man kan ta med seg databladet for det aktuelle produktet, dersom det er tilgjengelig.
Utredning
Når man kommer til sykehuset med en etseskade eller kjemisk brannskade vil man umiddelbart bli møtt av helsepersonell. Ved store skader blir det gjerne benyttet et standardisert traumemottak for å utelukke livstruende skader.
Når det gjelder selve etseskaden er det viktig å få vurdert om den er så dyp at den må opereres eller om den har mulighet til å gro av seg selv. De fleste etseskader er så dype at det er behov for operasjon med hudtransplantasjon. Videre er det viktig å kunne beregne omtrent hvor mye av hudoverflaten til pasienten som er skadet. Dette gjør at man kan vurdere behovet for væsketilførsel de første timene. Dette behovet kan være svært stort, og for å unngå at pasienten går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å komme i gang med væsketilførsel tidlig ved store skader.
Det er derfor viktig at man får undersøkt hele hudoverflaten til pasienten, og man ønsker derfor gjerne å være i et godt oppvarmet rom for å unngå at pasienten blir nedkjølt.
Spesielt for etseskader er det at skylling av skaden med store mengder vann bør fortsette i lang tid. Dette blir gjort for å nøytralisere stoffet pasienten har fått på seg. For enkelte stoffer finnes det også spesielle antistoffer (motgifter) man kan gi for å nøytralisere effekten av det skadelige stoffet.
Utredning og vurdering av skadene er vanligvis unnagjort i løpet av et par timer. Men dette kan variere veldig. I mange tilfeller vil man gjøre en ny vurdering av skadene 1-2 dager etter første undersøkelse.
Behandling
Behandlingen av etseskader består hovedsakelig enten av konservativ behandling, det vil si gjentatte sårstell, eller operativ behandling, som vil si operasjon med fjerning av ødelagt vev og dekning av sår med delhudstransplantat. I tillegg vil man ha behov for fysioterapi under hele behandlingsforløpet.
Tiden behandlingen vil ta, varierer veldig. Etseskader er ofte svært krevende å behandle og behøver ofte lenger tid på sykehus enn tilsvarende brannskader av andre årsaker.
Mindre skader behøver gjerne ikke være inneliggende i det hele tatt, og gror av seg selv i løpet av et par uker, mens større skader ofte behøver flere uker på sykehus med gjentatte operasjoner.
Oppfølging
Dersom man har gjenværende sår eller har behov for oppfølgning for å unngå skjemmende arr, vil man bli fulgt opp ved sykehusets poliklinikk. Tiden for oppfølgning varierer mye ut fra hvilken skade pasienten har hatt.
Kontakt
Rikshospitalet
Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi
Oppmøtested
Avdelingens virksomhet på Rikshospitalet har ulike oppmøtesteder:
Poliklinikk: D3b, 1. etasje.
Dagkirurgi: Oppgang D5, 2. etasje.
Sengepost: C5, 3. etasje, via oppgang D4.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo