Ekspertsykehuset

1 av 10 ungdommer på videregående skole har en spiseforstyrrelse

Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som oftest oppstår i tenårene. Nye tall signaliserer et akutt behov for forebyggende tiltak og tilrettelegging av lavterskeltilbud for ungdommer i risikogruppen.

En kvinne som står ved siden av en kvinne
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.

​Tekst: Camilla Lindvall Dahlgren, seniorforsker ved Regional Seksjon for Spiseforstyrrelser (RASP), Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet, OUS og Førsteamanuensis i Psykologi, Oslo Nye Høyskole. Line Wisting, seniorforsker ved Regional Seksjon for Spiseforstyrrelser (RASP), Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet, OUS. Foto: Shutterstock og OUS.

Foreløpige tall fra studien EPI-EDY (Epidemiology of Eating Disorders in Norwegian Youth) viser at så mange som én av tre jenter har et problematisk forhold til mat, kropp og spising. En av ti ungdommer har en klinisk diagnostiserbar spiseforstyrrelse, men bare en tredjedel har vært i kontakt med helsevesenet.

Bilde av Camilla Lindvall Dahlgren
Bilde av Line Wisting

Camilla Lindvall Dahlgren og Line Wisting.

Kategorier av spiseforstyrrelser​​

Spiseforstyrrelser deles ofte inn i tre hovedkategorier; «anoreksi», «bulimi» og «overspisingslidelse», mens «uspesifiserte spiseforstyrrelser» favner dem som er betydelig plaget av tanker og atferd rundt mat og kropp, men som mangler et eller flere diagnostiske kriterier for å få en hoveddiagnose. De sistnevnte kan likevel være svært plaget av lidelsen, ofte i like stor grad som de som oppfyller alle kriterier for en av hoveddiagnosene. Felles for de fire kategoriene er et problematisk forhold til mat, kropp og spising som går ut over, og begrenser, livskvalitet og normal funksjon. Anoreksi har i tillegg høyest dødelighet av alle psykiske lidelser.

Stort behov av oppdaterte tall på spiseforstyrrelser i Norge​

Spiseforstyrrelser kan ramme hvem som helst når som helst i livet. Det er likevel ungdommer, særlig unge jenter, som er mest sårbare. Forskning viser at jo tidligere i sykdomsforløpet pasienten mottar behandling, jo bedre prognose. Dette skaper et mulighetsrom for å nå ut til og hjelpe mange i en kritisk fase.

Paradoksalt nok vet vi ikke hvor mange ungdommer som faktisk sliter med disse lidelsene i Norge. Den siste forekomststudien ble gjennomført for over 20 år siden (Rosenvinge, Sundgot-Borgen, & Börresen, 1999), og de norske tallene som ofte refereres til er utdaterte.

For å kunne iverksette effektive forebyggings- og behandlingstiltak må vi kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge. Dette var bakgrunnen for studien EPI-EDY - Epidemiology of Eating Disorders in Norwegian Youth - som ble gjennomført i regi av Regional Seksjon for Spiseforstyrrelser, OUS og Oslo Nye Høyskole i 2020 og 2021.

Epidemiology of Eating Disorders in Norwegian Youth (EPI-EDY)​​

Høsten 2020 og våren 2021 besvarte 1558 elever (827 jenter og 730 gutter) i alderen 16-19 et digitalt spørreskjema der de ble spurt om spiseproblematikk og andre problemer som vi vet er tett knyttet opp mot spiseforstyrrelser (f.eks. selvskading, kroppspress, ensomhet og livskvalitet). Elever som skåret over klinisk grenseverdi på spørsmålene om spiseproblematikk, ble deretter invitert til å delta i et diagnostisk intervju. I intervjuet brukte vi det nyutviklede web-baserte intervjuet «the Eating Disorder Assessment for DSM-5 (EDA-5)», der spiseforstyrrelser blir kartlagt i samsvar med de diagnostiske kriteriene i DSM-5. Disse kriteriene er nærmest identiske med ICD-11, som foreløpig ikke er publisert på norsk.

Urovekkende høy forekomst av spiseforstyrrelser​​

Resultatene fra studien viser at så mange som en av tre jenter opplever betydelige problemer i forhold til mat, kropp og spising. Hos guttene er tallet ca. 5%. Dette er ungdommer som f.eks. begrenser matinntak, trener tvangsmessig eller kaster opp for å kontrollere vekten sin, eller som opplever å miste kontroll over egen spising. Alle disse er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse.

Resultatene viser også at forekomsten av spiseforstyrrelser er urovekkende høy. De diagnostiske intervjuene viser at hele 10% av ungdommene har en klinisk spiseforstyrrelse basert på DSM-5 kriteriene. Da vi analyserte dataene for jenter og gutter separat viste resultatene svært høye forekomsttall hos jentene, hele 16%. Tilsvarende tall for gutter er en tiendedel, 1,6%.

Bilde av gutt på vekt

​Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.

Anoreksi er på fremmarsj, både hos jenter og gutter​

​Hos jenter var den hyppigst forekommende spiseforstyrrelsen atypisk anoreksi. Denne diagnosen, som er en såkalt «uspesifisert spiseforstyrrelse», forekom hos ca. 8% av jentene. Fordi de fleste av disse jentene ikke var betydelig undervektige (i forhold til alder, kjønn, utviklingsstadium og fysisk helse) oppfylte de ikke vektkriteriet for diagnosen anoreksi. I EPI-EDY brukte vi en BMI på 18.5 som grenseverdi.

Estimert forekomst av anoreksi hos jenten var ca. 3%. Dette er ti ganger høyere enn tallene i studien fra 1999 som i dag brukes som grunnlag for å beskrive utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge.

Den vanligste spiseforstyrrelsen hos gutter var anoreksi. Denne diagnosen utgjorde halvparten av alle diagnoser hos guttene, og hadde en estimert forekomst på ca. 1%. Anoreksi hadde 0% forekomst hos gutter i studien fra 1999.

De aller fleste ungdommer med spiseforstyrrelser er ikke i behandling​​

I spørreskjemaet ble ungdommene spurt “Har du kontakt med helsepersonell (helsesykepleier, lege, psykolog eller lignende) for psykiske plager nå?» Kun en tredjedel av de som fikk en spiseforstyrrelsesdiagnose oppga at de var i kontakt med helsetjenesten for psykiske problemer.

Basert på kunnskapen om at tidlig intervensjon er avgjørende for tilfriskning, viser resultatene våre at det er et stort behov for tiltak som bidrar til at flere kommer i behandling på et tidligere tidspunkt. Slike tiltak bør blant annet omfatte et generelt kunnskapsløft om spiseforstyrrelser i samfunnet, kompetanseheving innen primær- og skolehelsetjenesten samt styrking av eksisterende, og opprettelse av nye lavterskeltilbud for de som sliter med mat, kropp og vekt.

Hvordan kan vi forskere bidra videre?​

Som forskere kan vi bidra på flere måter. Vi bør begynne med å gjennomføre nasjonale forekomststudier på spiseforstyrrelser, både hos ungdommer og voksne, for å få et korrekt bilde av omfang og fordeling. Deretter bør vi utvikle, evaluere og implementere målrettede forebyggingstiltak for å bekjempe disse alvorlige psykiske lidelsene. Vi har med andre ord en stor og viktig oppgave foran oss.

Om studiet:

EPI-EDY er finansiert av Stiftelsen Dam, og er et samarbeid mellom brukerorganisasjonen Mental Helse, Regional Seksjon for Spiseforstyrrelser OUS Ullevål, Columbia University, Oslo Nye Høyskole og seks videregående skoler i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland.

​Referanser:

Rosenvinge, J. H., Sundgot-Borgen, J., & Börresen, R. (1999). The prevalence and psychological correlates of anorexia nervosa, bulimia nervosa and binge eating among 15‐year‐old students: a controlled epidemiological study. European Eating Disorders Review: The Professional Journal of the Eating Disorders Association, 7(5), 382-391.

Lenker:

Les mer om Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus

​Lytt på podkast om spiseforstyrrelser: «Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren» og Om spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo)

Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!   





Sist oppdatert 10.04.2024