Om KvaSO

KvaSO ble opprettet våren 2022 og er et resultat av et flerårig samarbeid mellom involverte kliniske miljøer i Norge. Det er et register for pasienter som mottar behandling i spesialisthelsetjenesten for seksualovergrepsrelatert problematikk.

Det mangler systematisk kunnskap om hva som kjennetegner pasienter med seksuallovbruddsrelatert problematikk i Norge. KvaSO vil gi informasjon om dette og kan dermed bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og bringe fagfeltet fremover.

Flere ulike behandlingstilbud leverer data til registeret, hvorav to finnes i alle fire helseregioner.

BASIS (Behandling Av Seksuallovbruddsproblematikk I Spesialisthelsetjenesten) er et tilbud til domfelte fengselsinnsatte med antatt forhøyet risiko for tilbakefall til nye seksuallovbrudd. BASIS tilbys av Haukeland universitetssjukehus, Oslo universitetssykehus (OUS), Stavanger universitetssjukehus, St. Olavs Hospital, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus, og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Det Finnes Hjelp (DFH) er et lavterskel behandlingstilbud for personer med seksuell interesse for barn og selvidentifisert risiko for å begå overgrep. DFH tilbys av Haukeland universitetssjukehus, OUS, Stavanger universitetssjukehus, St. Olavs Hospital og UNN.

Noen helseforetak har etablert separate egenutviklede tilbud til andre deler av målgruppen. Blant disse er Ny Kurs ved OUS og NOM (Nedlastning av OvergrepsMateriale) ved UNN. Disse inngår også i KvaSO.

Registerets formål er å samle inn og bruke helseopplysninger som grunnlag for kvalitetsforbedring, planlegging og styring i helsetjenesten. Kvalitetssikring av behandlingen er lovpålagt virksomhet, og kvalitetsregistre er et viktig virkemiddel for å oppfylle dette kravet.

Medisinske kvalitetsregistre samler strukturert informasjon fra behandlingsforløp for definerte pasientgrupper. Den strukturerte informasjonen omfatter utredning, behandling, oppfølging og resultat av behandlingen.

Hovedformålet med et medisinsk kvalitetsregister er:

  • bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen
  • å redusere uberettiget variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet

Registeret er et samtykkebasert medisinsk kvalitetsregister av nasjonalt omfang. KvaSO har rettslig grunnlag i helseregisterloven § 8, jf. § 9 og forskrift om medisinske kvalitetsregistre § 3-1 (samtykke).  Den dataansvarlige har dokumentert at vilkårene er oppfylt og på hvilken måte den registrerte sin rett til informasjon skal oppfylles, jf. forskrift om medisinske kvalitetsregistre §§ 3-3 og 3-4.

Kvalitetsregisteret har behandlingsgrunnlag etter generell personvernforordning artikkel 6 nr. 1 bokstav e) og artikkel 9 nr. 2 bokstav j). Personvernombudet ved OUS har gitt sin tilråding.

Registeret driftes etter egne vedtekter og er organisert med en daglig leder som rapporterer til et fagråd. Fagrådet består av personer med akademisk kompetanse, klinisk erfaring med pasientgruppen, og erfaring med medisinske kvalitetsregistre.

Fagrådets hovedoppgave er å sikre høy faglig kvalitet i registeret og sørge for at utlevering av data er i tråd med registerets formål.

Fagrådet er, per desember 2023, sammensatt av representanter fra tre av fire helseregioner.

  • Christine Friestad (leder), Oslo universitetssykehus HF
  • Olav Bendiksby, privatpraksis
  • Olav Burkeland, St. Olavs Hospital
  • Ingrid Dieset, Oslo universitetssykehus HF
  • Anne Margrethe Myhre, Oslo universitetssykehus HF
  • Øyvind Rø, Oslo universitetssykehus HF
  • Dagfinn Sørensen, Helsedirektoratet
  • Anja Vaskinn (daglig leder KvaSO, uten stemmerett i fagrådet), Oslo universitetssykehus HF

 

KvaSO anvender et bredt samtykke. De brede samtykket omfatter tillatelse til at helseopplysninger kan inngå i kvalitetssikring og forbedring av helsetjenestene og i forskning. "Bredt" i denne sammenheng betyr at formålet favner over en bred faglig tematikk. 

Et bredt samtykke er ikke knyttet til et bestemt og nærmere avgrenset forskningsprosjekt, slik tilfellet er for et ordinært samtykke.

Eksempler er etablering av et kvalitetsregister med bredt vitenskapelig formål, eller inkludering i elektronisk samtykkeregister.

Et bredt samtykke kan typisk dekke helseopplysninger fra journal og kobling med andre datakilder (som helseregistre à la Dødsårsakregisteret).

Ved å undertegne samtykkeerklæringen tillater pasienten at informasjon samlet inn i forbindelse med vedkommendes behandling på enheten hentes ut og samles i et separat register.

Registeret er helt atskilt fra pasientjournalen.

Eksempler på informasjon som hentes ut til registeret: svar på selvutfyllingsskjemaer, diagnoser, behandlervurderinger (av risiko, ressurser, progresjon).

Samtykket omfatter også tillatelse til å bli kontaktet på et senere tidspunkt (etter at behandlingen er avsluttet) for å bli invitert til å delta i forskningsprosjekter.

Sist oppdatert 14.12.2023