Seksjon for klinisk psykoseforskning

• UngdomsTOP: Ungdom med psykose
  Prosjektleder: Nils Eiel Steen 

• PEDAL-studien
  Prosjektleder: Trine Vik Lagerberg 

• KIT studien: Integrert traumebehandling ved psykose
  Prosjektleder: Akiah Ottesen 

• «Hva skjer i det første behandlingsåret»
  Prosjektleder: Ingrid Melle 

Biologisk psykiatri

Gruppeleder: Nils Eiel Steen 

Gruppen forsker på biologiske og miljømessige forhold ved alvorlige psykiske lidelser for å øke kunnskapen om disse lidelsene med betydning for forebygging, behandling og prognose. Vi undersøker forskjellige biologiske systemer i sammenheng med kliniske forskningsspørsmål, med spesielt fokus på immunsystemet. Forskningen foregår i samarbeid med forskere på immunologi ved Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Senter for presisjonspsykiatri, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo, og Folkehelseinstituttet. Gruppen integrerer genetiske, biologiske, miljømessige og kliniske data fra kliniske utvalg, biobankmateriale og helseregistre.

Kliniske symptommekanismer

Gruppeleder: Trine Vik Lagerberg

Gruppen har fokus på bipolar lidelse, og har som mål å øke forståelsen av mekanismer som bidrar til den store variasjonen vi ser i symptomutforming over tid og mellom individer med lidelsen. Vi undersøker forholdet mellom kjernesymptomene på den ene siden, og vanlige tilleggs-utfordringer som følelsesreguleringsvansker, rusmiddelbruk, hormon- og døgnrytmeforstyrrelser på den andre. For å gjøre dette har vi utviklet og implementert digitale verktøy (smarttelefonapplikasjon, aktigrafi) slik at vi kan samle finkornet informasjon om symptomer og atferdsmønstre over tid.

Forskningsgruppens mål er også å bruke denne kunnskapen til å forbedre behandlingen av bipolar lidelse inkludert utprøvinga av nye psykososiale intervensjoner.

Tidlige psykoser: Forløp og behandlingsutfall

Gruppeleder: Ingrid Melle

Gruppen forsker på forløpet fra første behandling for pasienter med første episode psykose.

Vi har nylig gjennomført en tiårs oppfølging av pasientgruppen og er i ferd med å publisere og følge opp de viktigste funnene derfra. Resultatene bekrefter at den største endringen i forløp skjer i løpet av det første behandlingsåret – «den kritiske perioden». Vi finner også at gruppen som det går dårlig med i et langtidsperspektiv i liten grad har fått behandling ut fra gjeldende behandlingsretningslinjer, og er i gang med planlegging av et prosjekt for å undersøke bakgrunnen for dette.

Vi har og akkurat gjennomført en 20 års oppfølging av ett av de første tidlig-intervensjonsprosjektene på verdensbasis; TIPS prosjektet. Her er det fokus på i hvor stor grad gode behandlingsutfall ved tidligere oppfølginger er opprettholdt. Forskningen foregår i samarbeid med TIPS Sørøst, TIPS Stavanger, andre forskningsgrupper i Mohn Senter for Psykoseforskning og forskningsinitiativ på recovery ved Psykologisk Institutt, UiO.

• Seksjonen skal utvikle kunnskap av høy faglig kvalitet som er relevant for klinisk virksomhet.  

• Forskningsprosjekter skal foregå i aktivt samarbeid med kliniske enheter. 

• Seksjonen skal bidra til bedre implementering av kunnskap som er kjent, men for lite brukt. 

• Samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljø skal opprettholdes og videreutvikles 

• Seksjonen skal være en tydelig samfunnsaktør og påvirke helseorganisasjoner 

Brukermedvirkning er viktig for å gi perspektiv på relevans og nytteverdi, samt etiske problemstillinger. I kliniske prosjekter involveres brukermedvirkere i alle faser av prosjektet hvor dette er relevant, samt i formidling av resultater slik at de når et bredere publikum enn forskere og helsepersonell. I forskningsprosjektet Precognition har vi ansatt en brukerkonsulent/medforsker. Vi er tilknyttet Mohn forskningssenter for psykoseforsknings som har eget brukerråd.