Implantasjon av mikrodren i øyet for å senke trykket
Grønn stær (glaukom) behandles ved å senke øyetrykket for å beskytte synsnerven. Kommer man ikke i mål med øyedråper kan det bli aktuelt med operasjon. De siste årene har det blitt introdusert flere mikroskopiske dren og stenter som kan opereres inn i øyet, og på den måten senke trykket. Spørsmålet er om dette er like bra eller bedre enn den tradisjonelle operasjonsmetoden man tidligere har benyttet seg av. Det ønsker vi å undersøke i NorMIGS-studien.
Illustrasjonsfoto fra Shutterstock
Tekst: Olav Kristianslund, seksjonsleder/overlege ph.d. og professor, Anders Djupesland Bøhler, lege og ph.d.-kandidat, Ingeborg Slørdahl Hjort Kure, lege og ph.d.-kandidat, Liv Drolsum, overlege ph.d. og professor, alle ved Øyeavdelingen, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Liv Drolsum og Olav Kristianslund er også tilknyttet Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo (UiO)
Anders Djupesland Bøhler, overlegevikar og ph.d.-kandidat og Olav Kristianslund, seksjonsleder/overlege ph.d. og Professor
Grønn stær (glaukom)
Om lag 1,5% av befolkningen har grønn stær (glaukom), og i den eldre delen av befolkningen trolig over 10%. Dette er altså en vanlig sykdom. Grønn stær gir skade på synsnerven som i første omgang går ut over sidesynet, og i mer langtkomne tilfeller kan gi blindhet. Nervecellene som går tapt får man ikke tilbake, og det er derfor viktig å forebygge nerveskaden og på den måten forsinke sykdomsutviklingen. Det gjør vi ved å senke trykket i øyet – enten ved øyedråper, laser, kirurgi eller en kombinasjon av disse.
Synsnervehodet (papillen) bakerst i øyet. Illustrasjonsbilde fra Shutterstock
Det tradisjonelle inngrepet for glaukomkirurgi er såkalt trabekulektomi. Da lager vi en ny drenasjevei for væsken i øyet ved hjelp av kirurgiske instrumenter, og forsøker å justere åpningen slik at det filtrerer passe mye væske til å oppnå et akseptabelt øyetrykk. De siste årene har det blitt introdusert flere typer ferdiglagde dren av mikroskopisk størrelse som etter beregninger skal filtrere akkurat passe mye væske ut av øyet til enhver tid. Bruk av slike mikrodren i glaukomkirurgien omtales som MIGS (micro-invasive glaucoma surgery).
Introduksjonen av MIGS i glaukombehandlingen har fått mye oppmerksomhet, og bruken av disse øker raskt. Det er derfor viktig å kvalitetssikre disse nye metodene. Selv om flere av dem virker lovende, er det foreløpig begrenset vitenskapelig dokumentasjon på langvarig effekt og sikkerhet.
NorMIGS-studien
På Øyeavdelingen OUS benytter vi både tradisjonell glaukomkirurgi i form av trabekulektomi og nyere MIGS-metoder. For å kunne sammenlikne effekt og sikkerhet ved disse har vi satt i gang en klinisk forskningsstudie kalt NorMIGS. Aktuelle deltakere er pasienter som blir henvist til Øyeavdelingen OUS for glaukomkirurgi. Kirurgen beslutter hvilken operasjonsmetode som skal benyttes basert på kliniske vurderinger. I studien undersøker vi en rekke variabler før og etter kirurgi med hovedfokus på trykksenkende effekt, behov for re-operasjoner, betennelsesreaksjon i øyet og risiko for komplikasjoner etter kirurgi. Inklusjon i studien er pågående og forventes å vare frem til høsten 2023.
En miktroshunt kan implanteres med tuppen inn i fremre del av øyet (forkammeret). På bidlet sees et ikke-operert øye. Illustrasjonsfoto fra Shutterstock
Personer med glaukom utgjør en stor pasientgruppe i helsevesenet, og ny behandling for denne sykdommen er høyst velkommen. Vi håper NorMIGS-studien kan bidra med mer kunnskap om MIGS er bedre og sikrere enn den behandlingen vi allerede har.
Merknader: Studien er finansiert ved forskningsmidler fra Glaukomforskningsstiftelsen, Norges Blindeforbund og Odd og Arthur Clausons legat. Artikkelen ovenfor er både publisert på Oslo universitetssykehus’ nettsider og i Norges Blindeforbunds magasin.
