Oslo universitetssykehus Utviklingsplan 2040

Frem mot 2040 blir videreutvikling av hjemmesykehus og digital hjemmeoppfølging viktig for å møte pasientene der de er, samtidig som det understøtter framtidens behov på en bærekraftig måte. Når helsehjelp gis hjemme hos pasienten med god kvalitet og faglig trygghet, vil flere få oppfølging uten unødvendige reiser, venting eller innleggelse. Dette kan gi en bedre pasientopplevelse, styrke mestring i egen hverdag, og bidra til mer sammenhengende pasientforløp samtidig som sykehusets kapasitet avlastes. 

For Oslo universitetssykehus innebærer dette at hjemmet i større grad blir en del av behandlingsarenaen for utvalgte pasientgrupper. Det krever løsninger som gjør det mulig å følge opp pasienter systematisk, oppdage forverring tidlig og sikre rask respons når det er behov for det. Samtidig må tjenestene støttes av digitale løsninger og organisering som gjør det mulig å bruke personell, teknologi og utstyr på en mer samlet og bærekraftig måte. 

Digitale tjenester vil i økende grad inngå som en del av pasientforløpene ved Oslo universitetssykehus. Når løsningene utformes etter pasientenes behov og forutsetninger, kan de gi bedre oversikt, styrke medvirkning i egen behandling og sikre trygg dialog med helsetjenesten. Tilgang til egen journal og helsedata bidrar til økt mestring og bedre grunnlag for felles beslutninger. 

Mot 2040 vil digitale tjenester i større grad støtte egenregistrering, strukturert oppfølging og digital kommunikasjon. Informasjon må i større grad følge pasienten på tvers av nivåer for å gi mer sammenhengende tjenester. Utviklingen går mot mer tilpassede og digitale pasientforløp, der avstandsoppfølging, brukerstyrt poliklinikk og digital monitorering muliggjør tidligere oppfølging, færre unødvendige konsultasjoner og bedre ressursutnyttelse. 

Vi må styrke helsekommunikasjonen med pasientene og sikre at informasjonen gis på en tydelig, forståelig og tilpasset måte. Vi vil utvikle digitale pasientforløp og tjenester som styrker pasienters evne til å finne frem i, forstå og bruke helseinformasjon og digitale tjenester. På lengre sikt skal tilnærmingen «Hva er viktig for deg? (ks.no)» være førende for møtet mellom helsepersonell, pasienter og pårørende.  

Vi skal sørge for at alle pasienter og pårørende får likeverdige muligheter til opplæring. Opplæringstilbudet skal gjennomføres og dokumenteres på en mer enhetlig måte. Samtidig standardiserer vi pasientbehandlingen der det er hensiktsmessig, tilpasser informasjon og opplæring slik at det er forståelig og relevant for den enkelte pasient.

Oslo universitetssykehus skal styrke pasientens rolle i utvikling og forbedring av tjenestene. Vi har etablert brukersamarbeid som en naturlig del av utviklingsarbeidet, sikret tydelige rammer for brukermedvirkning og etablert faste kanaler for å innhente pasienterfaringer. Erfaringene omsettes til konkrete forbedringstiltak. Pasientrapporterte data, herunder PROM og PREM, skal inngå i kvalitetsregistrene og brukes systematisk i forbedring av de store kliniske områdene ved sykehuset. 

Oslo universitetssykehus skal styrke ledernes tilgang til gode systemer og oversikter for bemanningsplanlegging, ressursstyring og kapasitetsstyring. God drift og forutsigbar planlegging forutsetter at ledere har oppdatert og samlet informasjon om aktivitet, bemanning, kompetanse og kapasitet. 

Bedre systemstøtte gjør det enklere å tilpasse bemanning og ressursbruk til faktiske behov, planlegge mer forutsigbart og utnytte kapasiteten bedre på tvers av enheter og lokasjoner. 

Oslo universitetssykehus skal styrke lederrollen gjennom mer målrettet rekruttering, systematisk lederutvikling og tydelige forventninger til ledelse. Lederrollen må utvikles slik at ledere i større grad settes i stand til å prioritere, gjennomføre endringer, skape gode arbeidsmiljøer og bidra til helhetlig utvikling av sykehuset. 

Sykehusets lederprinsipper skal ligge til grunn for hvordan ledere rekrutteres, utvikles og følges opp. Dette skal bidra til mer enhetlig ledelse, tydeligere ansvar og gjennomføringsevne på tvers i sykehuset. 

Lederprogrammene i Oslo universitetssykehus utvikler ledere i tråd med sykehusets lederprinsipper og strategiske mål. Programmene styrker ledernes evne til å sette tydelig retning, bygge tillit, involvere medarbeidere, se helhet og sikre gjennomføring. Dette videreutvikles i ledergrupper, lederutviklingssamtaler og andre utviklingsarenaer. Her styrker lederne sin evne til å skape felles målforståelse, mobilisere medarbeidernes ansvar og bidrag, fremme et godt arbeidsmiljø og bruke ressurser på en måte som understøtter kvalitet, bærekraft og utvikling. 

Oslo universitetssykehus skal videreutvikle en kultur for godt medarbeiderskap og reell medvirkning i drift og utviklingsarbeid. For å lykkes med nødvendige endringer må medarbeidernes erfaring, kompetanse og forbedringsforslag brukes mer systematisk i utviklingen av tjenestene. 

Ledere skal legge til rette for involvering, nytenkning og initiativ fra medarbeidere, i tråd med prinsippene for medvirkning i Helse Sør-Øst. Dette skal bidra til bedre beslutninger, større eierskap til endringer og mer treffsikre forbedringer i pasientbehandlingen og arbeidshverdagen. 

For å bruke medarbeidernes tid og kompetanse bedre må teknologi i større grad støtte, forenkle og erstatte arbeidsoppgaver som ikke krever direkte faglig vurdering. Dette gjelder særlig innen logistikk, ressursstyring, pasientflyt og tilgang til pasientdata. Helselogistikkløsninger, sanntidsinformasjon om tilgjengelige ressurser og bedre digitale verktøy skal bidra til mer effektiv organisering av arbeidet og bedre utnyttelse av kapasitet. 

Oslo universitetssykehus må utvikle nye driftskonsepter og driftsmodeller for å sikre mer bærekraftig drift over tid, både sosial og økonomisk. Økende behov for helsetjenester, knapphet på personell og press på døgnkapasitet gjør det nødvendig å utnytte bygg, teknologi, kapasitet og kompetanse bedre. 

Nye driftsmodeller skal bidra til mer fleksibel og effektiv drift, bedre pasientflyt og mer effektiv bruk av ressursene på tvers av klinikker, fagområder og lokasjoner. Dette skal gi tryggere og mer sammenhengende tjenester, bedre arbeidshverdager for medarbeiderne og styrket evne til å møte framtidens behov. 

Vi skal arbeide mer systematisk med kompetanseplanlegging, kompetansekrav og vurdering av bemanningsbehov. Systemer for vurdering av pleietyngde og bedre organisering av pleieressurser skal bidra til at kompetansen brukes der behovet er størst. Det etableres felles metodikk, analyse og verktøy for strategisk kompetansestyring, slik at bemanning og kompetanse tilpasses det faktiske behovet. 

Arbeidsprosesser skal revideres jevnlig for å sikre god oppgavedeling og redusere unødvendig tidsbruk. På lengre sikt skal økt standardisering og automatisering innen laboratorieanalyser, bildediagnostikk, vareflyt og lagerstyring frigjøre tid og gi bedre støtte til kliniske beslutninger. Kunstig intelligens, maskinlæring og analyse av store datasett skal tas i bruk der det kan gi trygg og relevant beslutningsstøtte. 

For å lykkes må ansatte få nødvendig opplæring i nye verktøy og arbeidsformer. Intern teknologiopplæring, simulering og digital støtte i utdanning skal brukes mer aktivt, slik at medarbeidere kan ta i bruk ny teknologi på en trygg og effektiv måte. Veiledning og systematisk kompetansevurdering i utdanning ved Oslo universitetssykehus skal kvalitetssikres og bidra til kontinuerlig utvikling av medarbeidere og tjenester. 

Fremover skal Oslo universitetssykehus etablere en tydeligere felles retning for endringsarbeidet, basert på en felles forståelse av sykehusets utfordringer, prioriteringer og behov for utvikling. Det skal utvikles felles metodikk, verktøy og arbeidsformer som gjør det enklere å prioritere, gjennomføre og følge opp forbedrings- og utviklingsarbeid på en helhetlig og systematisk måte.

Arbeidet skal bidra til at forbedring av arbeidsprosesser og oppgaver i større grad blir en del av den daglige driften. Slik skal Oslo universitetssykehus styrke kvalitet, effektivitet og arbeidsmiljø, og øke evnen til å gjennomføre nødvendige endringer over tid. 

Fremover skal Oslo universitetssykehus styrke bruken av relevante styringsdata i drift, forbedring og utvikling av tjenestene. Ledere og medarbeidere skal bruke data om kvalitet, kapasitet, ressursbruk og effekt som grunnlag for prioriteringer, læring og målrettede forbedringstiltak.

Kvalitetsregistre, felles indikatorer og digitale oversikter skal gi bedre innsikt i hvordan tjenestene fungerer, hvor det er risiko for svikt, og hvor det er behov for forbedring. Slik skal Oslo universitetssykehus utvikle kunnskapsbaserte beslutninger, bedre pasientforløp og bærekraftig bruk av sykehusets ressurser. 

Oslo universitetssykehus skal ha tydelige arbeidsprosesser, klare ansvarslinjer og en felles forståelse av hvordan pasientforløp og tjenester henger sammen på tvers av sykehuset. Dette skal gjøre det enklere å forbedre tjenestene, styrke pasientforløpene og bruke ressursene bedre.

Tjenesteinnovasjon og forbedringsarbeid drives i stor grad fram av medarbeidere nær pasienten og den daglige driften. Tverrfaglige arbeidsgrupper skal ha nødvendig beslutningsmyndighet, tydelig ledelse og god forståelse av sykehusets mål, slik at forbedringer raskere kan prøves ut, justeres og tas i bruk. Medarbeiderskap, medvirkning og tverrfaglig samarbeid styrkes for å fremme utvikling og forbedring i hele organisasjonen. 

Fremover skal Oslo universitetssykehus styrke det tverrfaglige samarbeidet i drift, utviklingsarbeid og utdanningsløp. Sykehuset må i større grad legge til rette for at ulike faggrupper samarbeider om pasientforløp, oppgavedeling, bruk av teknologi og forbedring av tjenestene. 

Oslo universitetssykehus skal utvikle rekrutteringsprofiler og kompetansemiljøer som understøtter nye arbeidsformer og framtidige behov. Dette skal bidra til bedre bruk av kompetanse, mer helhetlig tjenesteutvikling og økt evne til kontinuerlig forbedring. 

Oslo universitetssykehus ventes å få en betydelig økning i pasienttilstrømningen som følge av befolkningsvekst og flere eldre. Fram mot 2040 forventes særlig en markant økning i antallet eldre over 67 år og spesielt i gruppen over 80 år, noe som tradisjonelt innebærer høyere bruk av spesialisthelsetjenester særlig innenfor somatikk. Innen psykisk helsevern varierer behovsbildet med alder.

For barn og unge er bruken av tjenester særlig høy i aldersgruppen 13–17 år, mens for psykisk helsevern for voksne er forbruket størst i aldersgruppen 18–39 år. Til tross for friskere aldring viser framskrivinger at etterspørselen etter tjenester vil øke og flere vil leve lengre med kroniske og sammensatte lidelser, noe som gir mer komplekse pasientforløp og øker også presset på sykehusets kapasitet og på samhandlingen i helsetjenesten. 

• Framskriving i helse (powerbi.com).

Fram mot 2040 har forekomsten av sykdommer som kreft, demens, hjerte- og karsykdommer og hjerneslag økt. Flere mennesker når høy alder og lever med sammensatte helseutfordringer.  For sykehuset betyr dette at framtidig utvikling av kapasitet og arbeidsformer må legge til rette for tidligere innsats, mer helhetlige forløp og bærekraftige tjenester på tvers av nivåene i helsetjenesten. 

Det er betydelige helseforskjeller i Norge (fhi.no), også i Oslo, der forskjellene i forventet levealder mellom enkelte bydeler er store. Sosiale og økonomiske levekår påvirker både helse, livskvalitet og behovet for helsetjenester (oslo.kommune.no), og bidrar til ulike forutsetninger i befolkningen. Når helse- og velferdstjenester i økende grad digitaliseres, kan manglende digitale ferdigheter bidra til å forsterke ulikhetene.

Tjenestene må derfor bli mer tilgjengelige og tilpasset ulike pasienters forutsetninger. Helsekompetanse og digital inkludering (fhi.no) er avgjørende for likeverdige helsetjenester og for å hindre at noen faller utenfor. 

Utviklingen av spesialisthelsetjenesten formes i økende grad av internasjonale rammer, standarder og samarbeid. Dette gjelder særlig innen helsedata, digital samhandling, medisinsk teknologi, forskning, innovasjon, personvern, beredskap og bærekraft. For Oslo universitetssykehus innebærer dette at sykehuset både må følge utviklingen tett og bidra aktivt der våre erfaringer og fagmiljøer kan gi verdi. 

Som universitetssykehus har Oslo universitetssykehus mulighet til å påvirke hvordan nye løsninger, standarder og arbeidsformer utvikles og tas i bruk. Dette krever målrettet deltakelse i relevante nasjonale, nordiske og europeiske prosesser, og evne til å hente kunnskap og erfaringer fra internasjonalt samarbeid tilbake til egen virksomhetsutvikling. 

Spesialisthelsetjenesten utvikler seg i retning av mer persontilpasset medisin. Ny kunnskap, bedre datagrunnlag og mer avanserte analysemetoder gjør det mulig å forstå sykdom mer presist og å tilpasse helsehjelpen bedre til den enkelte. Dette kan gi sikrere diagnostikk, mer målrettet behandling og bedre oppfølging over tid.

Fram mot 2040 vil mer helsehjelp kunne gis hjemme, støttet av digitale løsninger. Dette forutsetter tett samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenesten, god informasjonsutveksling og økt pasientmedvirkning. Utviklingen peker mot hjemmet som en integrert arena for utredning, behandling og oppfølging, med målrettet bruk av teknologi for kvalitet og bærekraft. 

Helsedata vil framover være en sentral drivkraft for utviklingen av pasientbehandling, forskning og tjenesteinnovasjon ved Oslo universitetssykehus. Når data fra klinisk praksis, registre og pasientgenererte kilder som sensorer og digitale verktøy kan sammenstilles og analyseres, gir det nye muligheter for mer presis diagnostikk og persontilpasset behandling. Oslo universitetssykehus har tilgang til store mengder data som understøtter denne utviklingen. 

Fremover vil kunstig intelligens og datadrevne teknologier prege hvordan helsetjenester planlegges og leveres. Bedre samspill mellom systemer, utstyr og helsedata gir mer presis diagnostikk, bedre beslutningsstøtte og mer effektiv ressursbruk, forutsatt trygg databruk og høy grad av personvern. For sykehuset kan dette styrke kvalitet, pasientsikkerhet og samhandling, men stiller også økte krav til infrastruktur, datatilgang og kompetanse.

Oslo universitetssykehus vil møte mangel på kvalifisert personell. En aldrende befolkning øker behovet for helse- og omsorgstjenester, samtidig som veksten i arbeidsstyrken flater ut. Dette gir økt ubalanse mellom behovet for kompetanse og tilgjengelig arbeidskraft, både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Samtidig blir oppgavene mer komplekse. Flere pasienter vil ha sammensatte og langvarige behov, behandlingsformene endres, og tjenestene må i større grad utvikles på tvers av fag, nivåer og virksomheter. Det øker behovet for tverrfaglig samarbeid, spesialisert kompetanse, digital modenhet og evne til å ta i bruk ny teknologi. 

Framtidens behov kan derfor ikke løses gjennom økt bemanning alene. Oslo universitetssykehus må utvikle nye arbeidsformer, styrke oppgavedeling, bruke kompetansen mer målrettet og ta i bruk teknologi som avlaster og forbedrer arbeidsprosessene. Evnen til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere blir avgjørende for kvalitet, kapasitet og bærekraftig drift over tid. 

Det forventes at helsetjenesten vil måtte utvikle tjenestene innenfor et strammere økonomisk handlingsrom. For Oslo universitetssykehus betyr dette at framtidens behov ikke kan møtes gjennom ressursvekst alene.

Tydeligere prioriteringer, bedre ressursutnyttelse og høyere produktivitet vil være nødvendig for å opprettholde kvalitet, kapasitet og investeringsevne. Dette vil stille større krav til tjenesteutvikling, nye arbeidsformer, målrettet bruk av teknologi og en organisering som sikrer at kompetanse og ressurser brukes der de gir størst verdi. 

Helsefellesskapet Oslo er et samarbeid mellom Oslo kommune, sykehusene, fastleger og brukere. Gjennom Helsefellesskapet utvikles nye tjenestemodeller og samarbeidsavtaler på tvers av sykehus og kommune for å sikre helhetlige pasientforløp, redusere fragmentering, styrke ressursutnyttelsen og bidra til mer bærekraftige tjenester. I Helsefellesskapet utvikler og planlegger vi pasientforløp sammen som likeverdige partnere.  

Møteplass Oslo er en arena for utvikling av medisinsk samhandling i hovedstadsområdet. Gjennom denne arenaen arbeides det fram felles anbefalinger om arbeids- og ansvarsdeling, og det tilstrebes konsensus og likeartet praksis. 

Framskrivinger av aktivitet for somatikk og psykisk helsevern/tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at styrket samhandling er et av de mest effektive tiltakene for å møte framtidig kapasitetsbehov. De mest sårbare pasientgruppene er ofte mest avhengige av godt samarbeid mellom tjenestenivåene.

Gjennom et forsterket samarbeid og oppgavedeling skal vi sikre mer helhetlig oppfølging av barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, personer med flere kroniske lidelser og eldre med skrøpelighet. Dette innebærer å utvikle, prøve ut og innføre nye samarbeidsformer og tjenestemodeller som gjør det mulig å følge opp flere pasienter hjemme, med tydelig ansvarsdeling, god informasjonsflyt og bedre koordinering mellom nivåene i helsetjenesten. 

For Oslo universitetssykehus vil dette være viktig for å redusere unødvendige innleggelser, forebygge svikt i overganger og sikre at pasientene får oppfølging til rett tid og på rett nivå. Slik kan tjenestene bli både bedre for pasientene og mer bærekraftige for helsetjenesten samlet. 

Gode pasientforløp forutsetter at helsepersonell i sykehus og kommune har tilgang til oppdatert og pålitelig pasientinformasjon. Digitale samhandlingsløsninger skal bidra til bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og mer sammenhengende tjenester på tvers av nivåene i helsetjenesten. Innbyggerne må samtidig ha bedre oversikt over egne helseopplysninger, slik at de kan delta aktivt i vurderinger og beslutninger om egen helse. 

Helhetlige pasientforløp avhenger ikke bare av at digitale verktøy finnes, men også av at de brukes godt. Derfor er opplæring og kompetanse i digitale samhandlingsløsninger viktig, slik at verktøyene tas i bruk på en trygg, effektiv og hensiktsmessig måte. 

Akuttmedisinske og prehospitale tjenester får en stadig viktigere rolle ettersom flere pasienter med kroniske og komplekse tilstander mottar mer av behandlingen utenfor institusjon. Når mer helsehjelp ytes utenfor institusjon, øker behovet for rask avklaring, god koordinering og trygge overganger mellom tjenestene.

Dette forutsetter tett og sømløs samhandling mellom sykehusets kliniske fagmiljøer, akuttmedisinske og øvrige prehospitale tjenester, og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder legevakt, fastleger, hjemmetjenester og kommunale institusjoner. 

I 2040 har vi gått fra bygg som begrenser utviklingspotensialet, til nye bygg som muliggjør fleksibilitet, effektiv drift, innovasjon og god kvalitet i tjenestene. Overgangen til nye bygg gir oss mulighet og behov for å tenke nytt om hvordan virksomheten organiseres og drives.

Byggene skal ikke bare dekke dagens kapasitetsbehov, men utformes og forvaltes slik at de kan tilpasses endringer i pasientbehov, teknologi, arbeidsformer og organisering over tid. Det er avgjørende at bygg har en robusthet og tilpasningsevne som gjør det mulig å håndtere endringer i aktivitet, behandlingsformer og oppgavedeling over tid.

De nye byggene må understøtte mer helhetlige driftsmodeller og mer fleksibel utnyttelse av arealer, utstyr og gi ansatte bedre rammer for å bruke sin kompetanse der det gir mest verdi. Slik blir bygg ikke bare en fysisk ramme rundt virksomheten, men en varig mulighet for utvikling, omstilling og bærekraftig drift.

Fram mot 2040 skal Oslo universitetssykehus ha infrastruktur som gjør det mulig å ta i bruk nye driftsformer på en mer helhetlig måte. Dette handler om mer enn bygg og arealer. Det omfatter også tekniske løsninger, digital infrastruktur, automasjon, robotisering, vareflyt, legemiddelhåndtering, utstyr og støttefunksjoner som gjør driften mer effektiv og sammenhengende. 

Infrastrukturen skal bidra til bedre planlegging og styring, mer standardiserte og profesjonelle fellestjenester og bedre samhandling på tvers av klinikker, fagområder og lokasjoner. Den skal også legge til rette for at flere pasienter kan følges opp eller motta behandling hjemme, med gode løsninger for logistikk, legemidler, utstyr og digital oppfølging. 

Forskning skal gi ny kunnskap som vil føre til bedre diagnostikk, behandling, pleie og forebygging av sykdom. Vi skal levere forskning av fremragende kvalitet og være en attraktiv og ansvarlig samarbeidspartner, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og beslutninger i helsetjenesten og ta i bruk resultater fra vår egen og andres forskning. Dette innebærer også å slutte med diagnostikk og behandlinger som er dokumentert å ha liten eller ingen effekt. Forskning, kvalitetssikring og metodevurderinger danner derved et viktig grunnlag for prioriteringer. Forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen, og vi skal ha et aktivt samarbeid med våre brukere og samarbeidspartnere for å bidra til relevant forskning som er nyttig for pasientene.  

Som universitetssykehus og Norges største helseforskningsinstitusjon skal vi utvikle, ta i bruk og spre ny kunnskap som forbedrer diagnostikk, behandling, pasientforløp og ressursutnyttelse. Forskning og innovasjon skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis, raskere implementering av nye løsninger og bedre prioriteringer i tjenesten

• Retningen for dette arbeidet er utdypet i sykehusets forskningsstrategi.

Oslo universitetssykehus er Norges største utdanningsarena for spesialisthelsetjenesten, med lokale, regionale og nasjonale funksjoner. Utdanning av helsepersonell er en integrert del av den daglige driften og sykehusets langsiktige utvikling. Nødvendig kompetanse og kapasitet på kort og lang sikt sikres gjennom systematisk utdanning, opplæring og kompetanseutvikling av våre medarbeidere. Dette omfatter grunn-, videre- og etterutdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjoner, kommune og andre sykehus, samt livslang læring for egne ansatte. Gode læringsmiljøer, med trygge rammer, god veiledning og tydelige mål for kompetanseutvikling styrker sykehusets attraktivitet og bidrar til stabil rekruttering, raskere mestring og høyere kvalitet i pasientbehandlingen. 

Nye bygg og arbeidsformer vil skape nye muligheter og nye behov innen opplæring og utdanning. For at pasientene skal oppleve nytte av endrede arbeidsprosesser, justert pasientflyt, ny teknologi og økt digitalisering, må ansatte sikres nødvendig opplæring og veiledning. Samtidig vil det være behov for å utvikle og tilpasse relevante læringsaktiviteter for helsepersonell i utdanningsløp, slik at innholdet i utdanningene møter framtidens kompetansebehov. Overgangen til mer hjemmebaserte tjenester forutsetter målrettet kompetanseutvikling og praksis på tvers av profesjoner, slik at pasientforløpene blir trygge og sammenhengende. 

Som Norges største universitetssykehus skal Oslo universitetssykehus ta en tydeligere rolle i utviklingen av det norske helsevesenet. De store strukturelle endringene i helsetjenesten krever et nært samarbeid mellom universitetssykehusene. Sykehuset skal derfor bidra aktivt i arbeidet med utviklingen av fremtidige strukturer, ansvarsforhold og samarbeidsformer i helsetjenesten. 

Oslo universitetssykehus skal bidra til å gjøre sykehusets samlede kompetanse tilgjengelig for den nasjonale utviklingen av helsetjenesten. Dette skal skje i nært samarbeid med de øvrige universitetssykehusene og blant annet ses i sammenheng med det nordiske samarbeidet gjennom Nordic University Hospital Alliance (NUHA).  

Gjennom Nordic University Hospital Alliance (NUHA) samarbeider Oslo universitetssykehus med de ledende universitetssykehusene i Norden. Vi skal bruke dette samarbeidet aktivt til å samordne posisjoner, fremme felles standarder og stille med tyngde der ett sykehus alene ikke ville nådd frem. 

Norge er forpliktet til å delta i European Health Data Space (EHDS) innen 2029. Dette er en av de sterkeste eksterne strømmene som vil påvirke sykehuset frem mot 2040. EHDS legger til rette for at pasienter får tilgang til egne helsedata på tvers av landegrenser, og at helsedata kan brukes til forskning, fagutvikling og folkehelsepolitikk i større skala.

Sykehuset skal være i front av denne utviklingen både som bidragsyter til europeiske rammeverk og som aktør som bruker helsedata aktivt til å forbedre tjenestene. Det forutsetter at vi tar et tydelig eierskap til våre data, utvikler infrastruktur og kompetanse for sekundærbruk, og posisjonerer oss i de helsepolitiske diskusjonene som pågår i Europa.

Frem mot 2040 skal Oslo universitetssykehus, i sine internasjonale satsinger prioritere fagområder med reelt potensial. Vi skal velge partnere ut fra hva vi kan lære og bidra med, og sørge for at erfaringene vi gjør oss faktisk tas i bruk i vår egen utvikling.

For å lykkes må den internasjonale og strategiske påvirkningsrollen være tydelig forankret i organisasjonen. Det krever prioritering, koordinering, dedikert kapasitet og tydelig ansvar for å følge relevante prosesser, bygge relasjoner og sikre at kunnskap og erfaringer fra internasjonale samarbeid tas i bruk i utviklingen av Oslo universitetssykehus. 

Frem mot 2040 skal Oslo universitetssykehus utvikle og befeste en tydelig og etterspurt stemme i nordiske og europeiske helsepolitiske prosesser. Gjennom aktiv deltakelse og strategisk påvirkning skal Oslo universitetssykehus bidra til å forme rammebetingelser og prioriteringer som styrker både pasientbehandling og helsesystemer. 

Samtidig skal Oslo universitetssykehus sine fagmiljøer være synlige og anerkjente internasjonalt, særlig på områder der sykehuset har særskilt kompetanse. Dette innebærer målrettet arbeid med faglig kvalitet, forskning og kunnskapsdeling, slik at Oslo universitetssykehus fremstår som en ledende aktør også utenfor Norges grenser. I denne utviklingen er det avgjørende at Oslo universitetssykehus aktivt henter inn kunnskap og erfaringer fra internasjonale samarbeid og bruker dette som en drivkraft i egen utvikling og innovasjon. Gjennom systematisk læring fra andre ledende miljøer skal organisasjonen kontinuerlig forbedre sine tjenester og arbeidsformer. 

Videre skal NUHA utvikles til å være en relevant og påvirkningsdyktig allianse, der Oslo universitetssykehus sitt engasjement er en sentral bidragsyter til alliansens styrke og gjennomslagskraft. Oslo universitetssykehus skal bidra til at samarbeidet gir konkrete resultater og økt verdi for alle involverte parter. 

Samlet sett skal dette bidra til at Oslo universitetssykehus fremstår som en attraktiv samarbeidspartner for ledende europeiske og nordiske helseinstitusjoner. Innen 2040 skal sykehuset være et naturlig førstevalg for samarbeid innen forskning, fagutvikling og helsetjenesteinnovasjon.