15. Ultralydpropper

En ultralydprobe kan bli brukt til både ikke-kritiske, semi-kritiske og kritiske prosedyrer. Det er derfor viktig å vite hvilken undersøkelse som er utført, slik at korrekt nivå av dekontaminering utføres mellom hver pasient. Det er dokumentert at ultralydutstyr i enkelte tilfeller blir utilstrekkelig dekontaminert og har vært involvert i flere smitteutbrudd både nasjonalt og internasjonalt. Det har også vært rapportert utbrudd på grunn av kontaminert ultralydgel​ (1)​​ (2)​.

Dekontaminering av ultralydprober 

Som for annet medisinsk utstyr er det produsentens bruksanvisning som bestemmer hvordan ultralydproben skal dekontamineres. For å minimere risikoen for menneskelige feil, sikre sporbarhet og ha mulighet til å validere prosessen, er det anbefalt å bruke maskinelle dekontamineringsprosesser hvis mulig. Alle ultralydprober skal rengjøres og desinfiseres mellom hver pasient, og prosessen bør starte så fort som mulig etter undersøkelsen.

Det gjelder også ved bruk av probetrekk eller kondom, da de kan ha mikroskopiske hull​ (3)​. Gel skal fjernes umiddelbart etter bruk for å hindre inntørking og sikre effektiv rengjøring, med særlig oppmerksomhet på spalter, koblinger og andre vanskelig tilgjengelige områder. Håndtaket og kabelnære områder må også dekontamineres mellom hver pasient​ (4)​.

Begge metodene setter særlige krav til nøyaktighet og etterlevelse hos den som utfører dekontamineringsprosedyren. Ved manuell rengjøring og desinfeksjon er det viktig at alle kjemikalier fjernes, vanligvis ved skylling med rent vann. Prober som kommer i kontakt med slimhinner eller skal brukes til kritiske prosedyrer bør skylles med sterilt eller deionisert vann og tørkes med lofri steril klut/kompress. Valg av desinfeksjonsmiddel skal baseres på dokumentert effekt innen relevant mikrobiologisk spekter. Alkohol har for eksempel begrenset effekt på virus uten kappe, som for eksempel HPV​ (5)​.  

Noen typer ultralydprober kan vaskes i lavtemperaturvaskemaskiner laget for endoskop og annet termolabilt utstyr. Det er fortsatt viktig å overholde kravene til manuell forvask før den maskinelle prosessen​ (6)​. 

Det finnes dedikerte systemer for desinfeksjon av ultralydprober, blant annet basert på UV‑C‑lys og hydrogenperoksid. Disse systemene omfatter vanligvis ikke en fullstendig rengjøringsprosess, og forutsetter derfor at proben er rengjort på forhånd. Rengjøring er en nødvendig forutsetning for effektiv desinfeksjon, da organisk materiale kan redusere desinfeksjonseffekten. Disse maskinene tar relativt kort tid sammenlignet med en lavtemperaturvaskemaskin og kan være et alternativ der det er kort tid mellom hver pasient. Det er viktig at maskinene er validert og kontrollert.  

Ved behov for sterilisering er lavtemperatursterilisering den mest aktuelle metoden for ultralydprober. Før anskaffelse må det verifiseres at steriliseringsprosessen er validert for den spesifikke proben, i henhold til produsentens anbefalinger.

Lagring av ultralydutstyr

Utstyret bør lagres i et rent og tørt miljø i henhold til renhetsnivået til proben​ (7)​. Det er viktig å sjekke at utstyret er helt tørt før det settes bort, da fuktighet kan skade utstyret og være en grobunn for mikrober. Ultralydutstyret bør ikke lagres på dekontamineringsrommet eller andre rom med høy luftfuktighet, men i egne rene og støvbeskyttende skap. Hvis det ikke er tilgjengelig, bør probene lagres med et eget trekk for å hindre forurensning fra miljøet​ (8)​. Steriliserte prober lagres i steriliseringsemballasjen frem til bruk.

Det er brukt KI til å redigere teksten.