Viktige funn fra den internasjonale TenCRAOS-studien ledet fra Oslo universitetssykehus

Til tross for mange års erfaring med trombolysebehandling ved hjerneslag, har det manglet dokumentert effektiv behandling ved CRAO.

Nå viser den internasjonale TenCRAOS-studien, ledet fra Oslo universitetssykehus (OUS), at intravenøs trombolyse med tenecteplase ikke gir bedre synsbedring enn acetylsalisylsyre, og at behandlingen er forbundet med økt risiko for alvorlige bivirkninger.

• Resultatene publiseres i New England Journal of Medicine.

Første randomiserte studie på systemisk trombolyse ved CRAO

TenCRAOS (Tenecteplase in Central Retinal Artery Occlusion Study) er den første internasjonale, randomiserte, dobbeltblinde og placebo-kontrollerte studien som har undersøkt effekten av systemisk trombolyse ved akutt CRAO.

Studien inkluderte 78 pasienter fra 16 sykehus i seks europeiske land, deriblant flere norske sentre. Pasientene ble randomisert til enten:

• intravenøs tenecteplase og placebo-tablett, eller
• intravenøs placebo og acetylsalisylsyre (aspirin).

Behandlingen ble gitt innen 4,5 timer etter symptomdebut, og to tredeler av pasientene ble behandlet innen tre timer – et svært tidlig tidsvindu.

Ingen forskjell i synsbedring – heller ikke ved tidlig behandling

Hovedendepunktet i studien var klinisk relevant synsbedring etter 30 dager. Resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene:

• 20 prosent i tenecteplase-gruppen oppnådde synsbedring
• 24 prosent i acetylsalisylsyre-gruppen oppnådde synsbedring

Det var heller ingen forskjeller i sekundære endepunkter som synsfelt, gjennomsnittlig synsbedring eller livskvalitet.

– Dette er helt konsistente, nøytrale funn på tvers av alle synsmål, også blant pasienter behandlet svært tidlig, sier professor Anne Hege Aamodt, overlege ved Nevrologisk avdeling ved OUS.

Hun har ledet studien sammen med professor Morten C. Moe, avdelingssjef ved Øyeavdelingen, og professor Øystein Jørstad. Studien inngår i doktorgradsarbeidet til nevrolog og stipendiat Stephen James Ryan ved OUS.

Alvorlige bivirkninger gir klare kliniske implikasjoner

Studien avdekket flere alvorlige bivirkninger i tenecteplase-gruppen, inkludert én dødelig hjerneblødning. Dette er et viktig funn når nytte og risiko skal veies mot hverandre.

– Når målet er å bevare synet på ett øye, er risikotoleransen lavere enn ved behandling av hjerneinfarkt, som kan gi omfattende funksjonstap. Våre funn støtter derfor ikke rutinemessig bruk av trombolyse ved blodpropp i øyet, sier Aamodt.

Foto: OUS

Korrigerer praksis basert på observasjonsstudier

I flere land, særlig i USA, har trombolyse ved CRAO vært brukt «off label», basert på observasjonsstudier og metaanalyser som har antydet mulig effekt. TenCRAOS-studien – sammen med den nylig publiserte franske THEIA-studien – utfordrer dette kunnskapsgrunnlaget.

– Observasjonsstudier kan overvurdere effekt. I vår studie opplevde for eksempel to pasienter som fikk placebo dramatisk spontan synsbedring. I en observasjonsstudie kunne dette blitt tolket som en sterk behandlingseffekt, sier Aamodt.

Tverrfaglig samarbeid nøkkelen til gjennomføring

Studien er resultatet av et tett samarbeid mellom nevrologiske og oftalmologiske fagmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt.

– At et lite land som Norge kan lede en slik internasjonal studie, viser betydningen av et sterkt og godt organisert samarbeid mellom nevrologiske og oftalmologiske avdelinger. Samarbeidet har vært både inspirerende og faglig utviklende, sier Aamodt.

Hun forteller at samarbeidet allerede har åpnet for nye forskningsprosjekter, blant annet innen diagnostikk og oppfølging av synsvansker etter hjerneslag.

Videre forskning pågår

Selv om TenCRAOS-studien ikke støtter rutinemessig bruk av trombolyse ved CRAO, pågår det fortsatt forskning. En tredje randomisert, placebo-kontrollert studie, ledet fra Tyskland, planlegger å inkludere over 400 pasienter.

Det er ventet en interimsanalyse i februar, som vil avgjøre om studien videreføres og eventuelt utvides i 2026. Dersom studien fortsetter, vil sentrene som deltok i TenCRAOS inngå i det videre samarbeidet.

– Effektiv behandling for blodpropp i øyet mangler fortsatt. TenCRAOS gir imidlertid et solid kunnskapsgrunnlag for videre forskning og for utvikling av kliniske retningslinjer, avslutter Aamodt.

Les mer

• A Randomized Trial of Tenecteplase in Acute Central Retinal Artery Occlusion | New England Journal of Medicine
• Blodproppløsende medisin ved blodpropp i øyet - Oslo universitetssykehus HF
• TenCRAOS trial: OUH - News and events
• Nevroklinikken - Oslo universitetssykehus HF
• Øyeavdelingen - Oslo universitetssykehus HF