Ny metode for superrask kreftdiagnostikk

De fleste pasienter med hjernesvulst får denne påvist ved MR-undersøkelse. Det er likevel kun etter operasjonen – etter flere uker med molekylære analyser – at man kan konkludere med hvilken type svulst det dreier seg om. Det er denne diagnosen som bestemmer den videre behandlingen og prognosen til pasienten.

Foto: OUS

Forfatter Einar Osland Vik-Mo er seksjonsoverlege ved Nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Han leder Vilhelm Magnus laboratoriet for nevrokirurgisk forskning og har en spesiell interesse for behandling av hjernesvulster.

Så langt har det vært slik at den molekylære klassifiseringen av svulsten er ukjent for kirurgen under operasjonen.

Målsetningen for operasjonen har derfor vært å fjerne så mye av svulsten som mulig - uten å skade pasienten.

Men risikoen for å påføre pasienten skade øker ofte dersom man forsøker å fjerne alt av svulstvevet.

For å oppnå best mulige balansen mellom risiko å nytte er man avhengig å vite om en billedmessig total fjerning av svulsten – eventuelt med en kant rundt - gir en bedre prognose.

Vi vet at for noen kreftformer er en omfattende operasjon til stor nytte, mens det for andre svulstformer betyr det lite om det står noe igjen av svulsten.

Slik kunnskap er relativt ny, og slik klassifiseringen av svulstene er i økende grad avhengig av en rekke ulike metoder for å sikre at diagnosen blir korrekt. Dette tar derfor lang tid – ofte mange uker – og er svært kostbart.

Ny metode -rask diagnostikk

Vi ved Vilhelm Magnus laboratoriet for nevrokirurgisk forskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) har, sammen med tyske og canadiske forskere, utviklet en ny metode som tillater svært rask diagnostikk av kreftprøver.

Foto: OUS

Studien ble i dag 28. februar 2025 publisert i et av verdens mest fremtredende medisinsk tidsskrifter, Rapid brain tumor classification from sparse epigenomic data | Nature Medicine. 

Hjernekreft er variert og komplisert

Hjernekreft er en svært kompleks sykdom. Det finnes mer enn 150 ulike krefttyper – med stor variasjon i omfanget av videre behandling og prognose.

Noen svulsttyper er godartet med mulighet for full helbredelse etter operasjon, mens andre kreftformer er svært alvorlige. Det er en betydelig utfordring å kunne sette korrekt diagnose.

For å få dette til benyttes tradisjonell undersøkelse i mikroskop, men også en rekke avansert undersøkelser av mutasjoner og andre genetiske forandringer som kjennetegner de ulike kreftformene.

Siden 2018 har man benyttet epigenetiske fingeravtrykk for å gruppere svulster. Det er disse molekylær kjennetegn som i stor grad bestemmer hvilke gener som er skrudd på eller av i en celle.

Epigenetikk er dermed det som gjør at ulike celler i kroppen har spesifikke kjennetegn og egenskaper – altså hvorfor en muskelcelle og en nervecelle er forskjellige – selv om alle cellene har det samme arvestoffet (DNA).

Superhurtig gensekvensering

Sekvensering vil si at man leser av koden i arvematerialet (DNA). Tradisjonelt har man hatt fokus på å lese selve DNA-koden, men de siste årene har man i økende grad fokusert på de epigentiske mønstrene som bestemmer hvilken del av arvematerialet som skal være tilgjengelig i den enkelte cellen.

Epigenetisk klassifiseringen av hjernesvulster har vært basert på en spesifikk metode. Denne metoden er avhengig av dyre maskiner og at man samler opp mange prøver for å kjøre alle samtidig.

En ny metode tillater at man kan lese av de epigenetiske forandringene svært raskt. Dette tillater klassifisering av hjernesvulster på under en time og at man kan sette i gang prøvene hver for seg.

På denne måten kan vi få svaret på hvilken type svulst dette mest sannsynlig dreier seg om mens operasjonen foregår.

Foto: Einar O. Vik-Mo

Kirurgen kan dermed tilpasse kirurgien til den svulstformen pasienten har. Denne formen for molekylærdiagnostikk ble benytte under en operasjon som ble utført ved OUS som første sted i verden i 2019.

Kunstig intelligens gjør analysen raskere og tryggere

I et samarbeid med flere forskningsgrupper har altså forskere ved OUS utviklet og testet en metode for å kunne gjøre epigenetisk molekylærdiagnostikk under det kirurgiske inngrepet.

Målet for studien var å redusere behovet for datakraft og med større sikkerhet kunne finne riktig diagnose på under en time. Ved hjelp av kunstig intelligens har man demonstrert at dette er mulig. Dette øker anvendeligheten ved denne typen diagnostikk og gjøre den lettere å innføre også utenfor høyspesialiserte avdelinger.

Lenker og referanser:

Rapid brain tumor classification from sparse epigenomic data | Nature Medicine. 

Vilhelm Magnus Laboratory for Neurosurgical Research - Oslo universitetssykehus HF

Nevrokirurgisk avdeling - Oslo universitetssykehus HF

Capper et al., Nature 2018; PMID: 29539639

Djirackor et al., Neuoonvol Adv. 2021; PMID: 34729487