Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med registrert kjønn ved fødsel, det som i medisinen kalles biologisk kjønn. En del av de med kjønnsinkongruens har også kjønnsdysfori, som er et uttalt ubehag knyttet til manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.
Det har den siste tida kome mange spørsmål til Oslo universitetssjukehus om medisinsk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens. Dette mellom anna på grunn av uvisse rundt effekt og tryggleik av behandlinga. Oslo universitetssjukehus fekk i 2024 i oppdrag av Helse Sør-Øst å greie ut korleis det kan leggast til rette for at utprøvande medikamentell behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens kan gjennomførast gjennom ein klinisk behandlingsstudie. Målet med ein klinisk studie er å få auka kunnskap om kjønnsinkongruens, om behandlinga er den beste og om ho er sikker. Dette er vanleg når det gjeld all medisinsk behandling der effekt og tryggleik ikkje er tilstrekkeleg dokumentert. Rammene for deltaking i den kliniske studien er ikkje bestemt. Det er derfor viktig no å presisere at behandling både med pubertetsblokkere, testosteron og østrogen framleis er tilgjengeleg gjennom den Nasjonale behandlingstenesta for kjønnsinkongruens (NBTK). Det gjeld både for dei som i dag står på behandlinga, dei som er under utgreiing eller for dei som er i ein prosess når det gjeld ei tilvising til NBTK.
Teamet for kjønnsidentitetsutredningar av barn og unge (KID-teamet) består av barne- og ungdomspsykiatri, psykologspesialistar og barnelege. Teamet samarbeider tett med barnelege som er ekspert på hormon (barneendokrinolog). Det er også plastikkirurg og gynekolog knytt til teamet. Utgreiinga består av samtalar, semi-strukturerte intervju og sjølvutfyllingsskjema.
På det første møtet får du informasjon om kva utgreiinga inneber. Kor lang tid utgreiinga tek varierer frå person til person. Utgreiinga består av ulike kartleggingar, og nøyaktig kva som inngår og kor lang tid utgreiinga tek er avhengig av behova dine, og kva som er gjort før du kjem til oss.
Utgreiinga kan ta lengre tid dersom du sjølv eller utgreiingsteamet er usikre på om kjønnsbekreftande behandlinga med pubertetsblokker, hormon og/eller kirurgi er nødvendig for å kunne ha det bra. Nokre gonger er det behov for innhenting av ytterlegare utgreiingar frå regionalt senter, lokal BUP, eller behandling av andre vanskar parallelt med utgreiinga i KID-teamet.
Samtalane har som mål å greie ut kjønnsinkongruens og behandle kjønnsdysfori. Samtidig vil utgreiinga kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringar.
Teamet gjer også ei vurdering av om du har det tilstrekkeleg bra for å kunne gjennomføre ei krevande utgreiing. Dei fleste treng hjelp og støtte ved sida av utgreiinga. Om du har det veldig dårleg kan du ha behov for ein pause i utgreiinga. Du har rett til å bli teken inn til utgreiing sjølv om du ikkje har det bra. Derimot kan andre tiltak vere nødvendig før du kan fullføre utgreiinga.
Dersom du ikkje har det heilt bra, ser vi ikkje bort ifrå moglegheita for feminiserande/maskuliniserande hormon eller kirurgi, men den heilskaplege psykiske helsetilstanden må varetakast før eller samtidig med ei behandling av kjønnsdysforien. Di evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlingar må alltid vurderast. Målet er at du skal komme deg best mogleg igjennom ein eventuell kjønnsbekreftande behandling.
Du blir kalla inn til fleire samtalar, men kor ofte er avhengi av alderen din og kva du sjølv har behov for. Du og dine føresette, regionalt senter og eventuell behandlar frå BUP, vil få råd og rettleiing om korleis utfordringar knytt til kjønnsidentitet kan handterast.
Foreldra dine blir spurde om kjønnsidentiteten din, om den tidlegare utviklinga din, og om korleis du fungerer psykisk, fysisk og sosialt.
Det er ikkje uvanleg at barn har ein kjønnsatypisk veremåte. Det er heller ikkje uvanleg at barn uttrykker at dei vil vere, eller at dei har tilhøyrt, det motsette kjønnet. Eit beståande ønske om å tilhøyre det motsette kjønnet er likevel uvanleg. Det er derfor viktig å diskutere dei sosiale konsekvensane med dykk foreldre og med barnet, og vere klar over at majoriteten av dei yngre barna ikkje kjem til å ha eit beståande ønske om kjønnsbekreftande behandling. For det fåtalet som sidan tidleg alder lever i det opplevde kjønnet blir prosessen følgd, med vekt på å formidle moglegheita å gå tilbake til den opphavlege kjønnstilhøyrselen sin. KID-teamet kan hjelpe dykk i familien med å ta avgjerder med omsyn til tidspunkt, og med omsyn til eventuelle endringar i kjønnsrolla barnet deira skal fungere i. KID-teamet bidreg med informasjon og hjelp til foreldre med å vege potensielle fordelar og utfordringar ved ulike val.
For nokre barn og unge er det mogleg å minimere uønskt pubertetsutvikling ved hjelp av pubertetsstoppande hormon. Meininga med denne behandlinga er å unngå utvikling av bryst hos dei med tildelt jentekjønn ved fødsel, og behåring, mørk stemme og penisvekst hos dei som er tildelte gutekjønn ved fødsel.
Pubertetsstoppende hormonbehandling ved kjønnsdysfori inneber behandling med GnRH analoger som stoppar puberteten. Når ein stoppar behandlinga startar den biologiske puberteten opp igjen. Behandlinga kan innleiast først når det er fysiologiske teikn på at puberteten din har starta. Ei strikt aldersgrense ikkje kan derfor ikkje settast. Det er viktig at pubertetsutviklinga har starta, dels for å vere sikker på at pubertetsutviklinga fungerer som ho skal, og dels for at ho gir verdifull informasjon om korleis du reagerer på den kroppslege utviklinga. Hos barn eller ungdom med kjønnsdysfori aukar oftast ubehaget med eigen kropp når puberteten trer inn. Det er barnendokrinologar som vurderer kor langt du har kome i puberteten.
Pubertetsutsetting kan halde fram i nokre få år. På eit tidspunkt blir det bestemt om ein anten skal avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserande/maskuliniserande hormon. Pubertetsutsetting fører ikkje nødvendigvis til vidare kjønnsbekreftande behandling.
Langtidseffektar av denne behandlinga er lite kjend. Moglege biverknader er vektauke, redusert beinmineralisering og effekt på psykologisk modning. For dei som har komme langt i pubertet kan biverknader i form av humørsvingingar og heitetokt vere svært plagsame. Ofte vil ein kunne foreslå andre alternativ som behandling med p-piller for å stanse menstruasjonsbløding.
Du har fleire samtalar i KID-teamet fram mot 16-årsalder før diagnose eventuelt blir sett. Du vil treffe fleire behandlarar i utgreiingsteamet, og i dialog med deg blir diagnose og behandlingspotensiale diskutert. NBTK samarbeider tett med dei regionale sentera, så ein del av oppfølginga skjer der.
Dersom du oppfyller kriteria for diagnosen kjønnsinkongruens, og har det bra psykisk, fysisk og sosialt, blir du anbefalt endokrinologisk vurdering tidligst ved 16-årsalder. I dag ventar mange med medisinsk behandling til etter fylte 18 år. Det er behov for samtykke frå dine føresette fram til du er 18 år. Det vil ved behov bli gjennomført individuell vurdering av modnad. Ideelt sett bør avgjerda om behandling blir teken av deg, familien din og behandlingsteamet saman. Personar registrert som jente ved fødselen får tilbod om behandling med testosteron. Personar registrert som gut ved fødsel får tilbod om østrogen og dessutan antiandrogen behandling. Dette blir sett inn i ei forsiktig opptrapping for å etterlikne den fysiologiske puberteten. Du vil få oppfølging av barneendokrinolog når du har starta behandlinga.
Feminiserende/maskuliniserande hormonbehandling vil framkalle fysiske endringar som er meir samanfallande med kjønnsidentiteten din. Desse endringane er irreversible.
Hos personar registrert som jente ved fødsel er det forventa følgande fysiske endringar:
Hos personar registrert som gut ved fødsel er det forventa følgande fysiske endringar:
Etter minimum 1 år på hormon, der du har vore stabilt psykososialt fungerande, blir du vurdert med tanke på kirurgisk behandling. Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsbekreftande behandling er 18 år. Det finst ingen øvre aldersgrense. Du blir vurdert individuelt.
Pasientar med pågåande rusmisbruk og/eller overvekt (BMI over 30) kan ikkje få tilbod om kirurgi. Dei som røykar eller snusar, må vere nikotinfri før operasjon.
Det kirurgiske tilbodet består av:
Du blir under ventetida på kirurgi kalla inn til kontrollar hos lege, psykolog og sjukepleiar ved Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV). Som oftast blir desse kontrollane samkøyrde med timane hos endokrinolog.
På grunnlag av lovendringane rundt juridisk kjønn frå 1. juli 2016 er det ikkje lenger påkravd at personar som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gå gjennom sterilisering.
Det er ikkje nok kunnskap om korleis evna til å få barn blir påverka av hormonell behandling. Dette vil pasientane få informasjon om.
Bioteknologilova er endra og i framtida vil det bli mogleg å tilby m.a. nedfrysning av egg og eggdonasjon i det offentlege helsevesenet. Endringane trer i kraft gradvis, og vi kjem til å informere om nye tilbod når det er etablert hos Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssjukehus, og når dei er klare til å ta imot tilvising.
Personar tildelt kjønn kvinne ved fødsel kan oppsøke ein privat klinikk i Noreg og fryse ned egg.
Forsking har vist at behandling med testosteron i lita grad vil påverke fertiliteten din. Det er likevel uvisse rundt testosteronbehandlinga sin innverknad på kvaliteten på egga.
Pasientar som skal fryse ned egg, må gå igjennom ein refeminiserende prosess der dei går av testosteronbehandling, noko som kan opplevast som vanskeleg for pasientgruppa med kjønnsinkongruens.
I tillegg må pasientane ha gått gjennom ein biologisk pubertet, og dei må ta fleire gynekologiske undersøkingar.
Det er etablert tilbod om nedfrysning av sæd før oppstart med østrogenbehandling. Dette blir gjort på Andrologisk laboratorium ved Oslo universitetssjukehus.
Hos personar registrert som gut ved fødsel, som har gått gjennom puberteten, viser eit litteratursamandrag at hormonell behandling reduserer sædkvalitet slik at det er lurt å fryse ned sæd før østrogenbehandling. Pasientar som seinare ønsker å fryse ned sæd må gå gjennom ein remaskuliniserende prosess.
Viss du oppfyller kriteria for kjønnsinkongruens, har du rett på behandlingshjelpemiddel.
NBTK eller regionalt senter kan søke om hjelpemiddel på vegne av pasienten. Enkelte hjelpemiddel kan du søke om via fastlegen (erigert protese, glidemiddel, saltvassbelg, kvinnekateter).
Gå inn på www.minjournal.no. Du kan også ringe +47 23 07 49 40
Først og fremst ber vi om at ein melder inn behov for oppmøtestadfesting samtidig med oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet. Då slepp du å kontakte oss for ettersending av dette. Ring elles til +47 23 07 49 40.
Ved vurdering av tilvisinga kan det vere forhold som gjer at ein i utgreiingsteamet saman med tilvisar kan foreslå at pasienten blir stabilisert på lokalt nivå før ei ny tilvising eventuelt blir sendt. I nokre tilfelle blir berre tilvisar innkalla, eventuelt saman med pasient og føresette, til ein vurderingssamtale der ein saman vil konkludere om utgreiing er tilrådeleg. Teamet gjer også ei vurdering av om ein er tilstrekkeleg psykisk stabil for å orke å gjere ei utgreiing.
Dei fleste treng hjelp og støtte ved sida av utgreiinga. Om ein har det veldig dårleg kan ein trenge ein pause i utgreiinga, men ein har rett til å bli teken inn til utgreiing sjølv om ein ikkje har det bra.
Andre tiltak vere nødvendig før ein kan fullføre utgreiinga. Forhold som handlar om psykisk helse utelukkar ikkje moglegheita for feminiserande/maskuliniserande hormon eller kirurgi, men desse må forvaltast optimalt før eller samtidig med ei behandling av kjønnsdysforien. Dette er svært viktig. I tillegg må ein alltid vurdere pasienten si evne til å gi eit opplyst og informert samtykke til medisinsk behandling.
Etter fylte 18 år får du vidare oppfølging hos NBTS voksen.
Rikshospitalet: Inngang C2. Ekspedisjonen, C2, 5. etg
Ullevål: Bygg 95, 1. Etg
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Rikshospitalet: Inngang C2. Ekspedisjonen, C2, 5. etg
Ullevål: Bygg 95, 1. Etg
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Kirkeveien 166
0450 Oslo
Behandlingstilbudet for barn og unge med kjønnsinkongruens er under omlegging, med åpning av regionale sentere i hele landet og vurdering av utprøvende behandling. Foreløpig forblir tilbudet om medikamentell behandling ved Rikshospitalet uendret.