Omstilling av kompetansetjenesten

Hva skjer med de nasjonale kompetansetjenestene?

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at alle nasjonale kompetansetjenester skal ha en driftsperiode på 5 eller 10 år (avhengig av type oppdrag). Etter dette skal de enten avvikles, eller videreføres som nasjonale kompetansenettverk. De regionale helseforetakene er i sluttfasen på en gjennomgang av kompetansetjenester i sine regioner, for å beslutte nettopp om de skal videreføres som nettverk eller avvikles. 

​Det finnes i dag 53 nasjonale kompetansetjenester innenfor spesialisthelsetjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) er den eneste kompetansetjenesten i vårt helsefagområde. Vi ble opprettet i 2013, og vi er dermed i vårt siste driftsår som kompetansetjeneste.

Fortsatt mye ugjort i TSB

Mye er oppnådd siden TSB ble etablert som et av tre helsefagområder i spesialisthelsetjenesten – likestilt, og med de samme kvalitetskrav, som somatikk og psykisk helsevern. Men det er ennå langt frem til likeverdige helsetjenester over hele landet.

Tjenestetilbudet har uønsket variasjon nasjonalt, både når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet. For eksempel er ikke basistjenester utbygget og tilgjengelig i alle sykehusområder. Kun én av tre leger som jobber i TSB er spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og én av fem psykologer er spesialist i rus- og avhengighetspsykologi.

Fagutvikling er avhengig av god kunnskap om effekten av behandling, og at det pågår relevant klinisk forskning. TSB må være synlig innenfor spesialisthelsetjenestens organisasjon og struktur. Dette er slett ikke tilfelle alle steder, og vi ser at pasientenes rusproblematikk fortsatt blir oversett, udiagnostisert og ubehandlet. Personer med rus- og avhengighetslidelser har lavere livskvalitet og høy overdødelighet – inntil 20 år før forventet levealder.

NK-TSB kobler kunnskap

Vårt oppdrag er å bidra med kompetanse til tjenesteytere og pasienter, basert på pasienterfaringer, klinisk praksis og forskning. Et oppdrag som det er viktig å fortsette med - og utvikle!

Dette gjør vi blant annet gjennom satsingen vår TSB-skolen, der vi tilgjengeliggjør ny og eksisterende kunnskap for alle i TSB gjennom digitale kurs og læringsaktiviteter. Målet er en varig struktur for kunnskapsdeling og systematisk kompetanseutvikling. Vi har oversikt over hele tjenesteapparatet, og gjennom plattformen TSB i Norge synliggjør vi TSB gjennom et interaktivt kart. Nettverk utvikler seg i møteplasser som vi fasiliterer og koordinerer. Slik oppnås kobling mellom fag og kvalitet.

Helsefagområdet TSB trenger en felles faglig plattform for å utgjøre en naturlig del av spesialisthelsetjenesten. Et nasjonalt miljø som drifter de nevnte satsingene videre, er av stor betydning for oppbygging av en slik felles faglig plattform.

Muligheter for NK-TSB

Det er av stor betydning å beholde et sentralt fagmiljø – en ressurs for TSB – som sammen med feltet, tar et helhetlig ansvar for å sikre fagutvikling og kompetanseheving innenfor vårt fagområde.

Det finnes et alternativ til avvikling og det kan tre i kraft dersom dagens kompetansetjeneste drifter viktige aktiviteter som det er behov for å bygge opp og spre nasjonalt. Da kan RHF-ene vurdere å opprettholde denne virksomheten ved å opprette et nasjonalt senter. Vi har derfor beskrevet en alternativ organisering slik at TSB-skolen, oversikten over TSB i Norge og nettverkene vi drifter kan utvikles videre. Vi opplever at vi har mye støtte fra fagfeltet – både sentrale samarbeidspartnere, våre ledere i eget sykehus og fra Helse Sør-Øst RHF. TSB er også et satsingsområde for regjeringen. 

Helse Sør-Øst RHF har foreslått for Helse- og omsorgsdepartementet at det opprettes et nasjonalt senter hvor satsingsområdene til NK-TSB inngår i tillegg til NKROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) og NAPP (nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspssykiatri). Senteret skal driftes fra Oslo universitetssykehus med et kompetansemiljø i Sykehuset Innlandet. Styret i Helse Sør-Øst RHF ble informert 24. august og saken ble behandlet og vedtatt i interregionalt fagdirektørmøte 25. september. Forslag til mandat er ikke ferdigstilt, ei heller senterets formelle navn.

Prosessen har vært lang og uoversiktlig og det gjenstår et stort arbeid i omstillingsåret 2024 for å utarbeide struktur, organisering og ikke minst mandat. Det finnes «rutine for etablering av nasjonale sentre i spesialisthelsetjenesten» som beskriver:

Mandat for senteret skal baseres på begrunnelse for etablering og en videreføring av nasjonale oppgaver som har ligget i kompetansetjenesten. Begrunnelse for etablering må komme godt fram. Det må vurderes hvilke oppgaver som skal gjøres i det nasjonale senteret og oppgavene som skal ligge til senteret skal beskrives i mandatet.

Vi har håp om og tro på at de nasjonale oppgavene vi jobber med i dag, skal driftes og videreutvikles innenfor rammen av et nasjonalt senter fra 2025.​