Myndighetskrav og normerende virkemidler

Norske fagmyndigheter utvikler og formidler krav, anbefalinger og råd som skal støtte tjenestene til å levere tjenester med god kvalitet. Hvilke råd gjelder for TSB og hvem av dem veier tyngst?

Normgivende produkter skal vise vei. (Foto: Dimitri Koutsomytis)

Normerende virkemidler og produkter kan øke forståelsen hva som er god, kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Eksempler på slike produkter i TSB er nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, kvalitetsindikatorer og nasjonale pasientforløp​. Hvem utarbeider hvilke virkemidler, hva er formålet med dem og hvor stor normerende kraft har de?

Helse- og omsorgsdepartementets myndighetskrav

Som statlig utøvende myndighet har departement og regjering sterkest mandat til å gi faglige råd. Rådene de gir for eksempel gjennom forskrift, er forankret i lov og rettslig bindende. Reglene i forskrift må følges, dersom en skal levere tjenester etter loven. Normeringsgraden er «skal» (se faktaboks).

  • Forskrift gir utfyllende bestemmelser direkte relatert til ulike lover eller lovparagrafer. Et eksempel på forskrifter som gjelder for TSB er forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, akuttmedisinforskriften og  LAR-forskriften
  • Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter. Et eksempel i TSB er rundskriv om pasientrettigheter i TSB etter rusreformen i 2004.
  • Oppdragsdokument er det sentrale styringsinstrumentet fra et departement til underliggende virksomheter. De inneholder økonomiske rammer og prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav for virksomhetene. Bestemmelsene om å styrke TSB gjennom å blant annet å sørge for gode basistjenester innen TSB i alle helseforetak, styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge og utvikle rutiner for samhandling mellom somatiske avdelinger, psykisk helsevern og TSB er eksempler på føringer i gjeldende oppdragsdokument til helseforetakene.

Helsedirektoratets normerende produkter

Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle og formidle råd og anbefalinger på områder med behov for nasjonal normering. Til det formålet utvikles normeringsprodukter som for eksempel retningslinjer, veiledere, og pasientforløp (tidligere kalt pakkeforløp).  

  • Nasjonale faglige retningslinjer er anbefalinger som bør styre behandlingsvalg. Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer fyller du lovverkets krav om faglig forsvarlighet. Å velge løsninger som avviker vesentlig fra faglige retningslinjer, bør kunne begrunnes, dokumenteres og ha samtykke fra pasienten. Normeringsgrad angis i teksten i hver enkelt anbefaling ved at det skilles mellom skal, bør og kan-anbefalinger (se faktaboks). Et eksempel på en faglig retningslinje for TSB er Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.
  • Pasientforløp (tidligere pakkeforløp) beskriver standard pasientforløp organisert etter faser for utredning og behandling. Det angir kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Pasientforløp​ skal bygge på anbefalinger i faglige retningslinjer. For TSB gjelder Rusbehandling (TSB) - Helsedirektoratet
  • Veiledere skal veilede tjenester til å følge lov og forskrift på ulike områder. Anbefalingene i veilederne er på et overordnet nivå. Eksempel på en veileder i TSB er prioriteringsveileder for TSB.

Helsedirektoratets andre verktøy for kvalitetsforbedring

Helsedirektoratet har i tillegg et ansvar for å utvikle og formidle nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, bidra til riktigere prioriteringer og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Kvalitetsindikatorene kan handle om struktur (rammer og ressurser, kompetanse, registre), prosesser (aktiviteter i pasientforløpet) eller resultater (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet). TSB måles på disse kvalitetsindikatorene.

Medisinske kvalitetsregistre er også et virkemiddel for å styrke kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Formålet er å bidra til kvalitetsforbedring og forskning ved å dokumentere behandlingsprosess, behandlingskvalitet og behandlingsresultat for en gitt pasientgruppe. Det medisinske kvalitetsregisteret for TSB er Kvarus. Det er forskriftsfestet at TSB-virksomheter skal melde inn relevante og nødvendige data til helseregistret Kvarus.

Etterlevelse av myndighetskrav og normeringsprodukter

Hvordan måles tjenestenes etterlevelse av myndighetskrav? Flere instanser er involvert i dette.

 

Grad av normering

​Skal: Når Helsedirektoratet sier «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.

Bør: Når det står «bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.

Kan: Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd, der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter.

 

Virker normerende produkter?

I hvilken grad er myndighetskrav, retningslinjer, pasientforløp og kvalitetsindikatorer i praksis normerende i TSB? Dokumentasjonen av etterlevelse viser at vi har en vei å gå før alle normerende produkter bidrar godt nok til å forbedre kvaliteten i TSB.

  • Oppdragsbrev: Den gylne regel (at helseforetakene skal prioritere TSB og psykisk helsevern fremfor somatisk helsetjeneste) ble formidlet i departementets årlige tildelingsbrev til foretakene fra 2014 til og med 2021, men uten effekt. Ifølge Riksrevisjonen er det «sterkt kritikkverdig at departementet ikke har tatt i bruk ytterligere virkemidler når de regionale helseforetakene ikke har klart å nå målet på seks år».

  • For nasjonale faglige retningslinjer finnes ikke systematiske målinger av etterlevelse, men status for hvorvidt man når ulike mål for eksempel i Nasjonal faglig retningslinje for rusbehandling kan leses av kartet over TSB. Det viser at anbefalingen om at «pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling» bare er etterlevet hos rundt halvparten av de kartlagte helseforetak og private samarbeidspartnere som tilbyr TSB.

  • De nasjonale pasientforløpene stiller krav om at pasienter skal utredes av spesialister. Ifølge status oversikt fra kartet over TSB har kun en av tre leger i TSB og en av fem psykologer spesialisering. Pasientforløpene stiller også krav om at pasienter skal ha behandlingsplan: Nasjonale kvalitetsindikatorer innen TSB viser imidlertid at kun 40 prosent av pasienter i nasjonale pasientforløp hadde utarbeidet en behandlingsplan (Nasjonale kvalitetsindikatorer, Helsedirektoratet 2021).  Det samme gjelder krav i nasjonale pasientforløp om at pasienter skal ha forløpskoordinator. Ingen av deltakerne som ble spurt i forbindelse med evaluering av pakkeforløp etter to år, hadde hørt om denne funksjonen.

  • Kvalitetsindikatorer for TSB: De kvalitetsindikatorene som finnes, eksempelvis om avbrudd i behandlingen, har så store mangler i rapporteringen at en i realiteten ikke kan si noe om graden av avbrudd i TSB. Ifølge Riksrevisjonen finnes det ingen nasjonale kvalitetsindikatorer som gir informasjon om hvorvidt tjenestene til personer med psykiske plager og lidelser er virkningsfulle. ​​

​​ 

Sist oppdatert 29.12.2022