Fem kjappe med Randi Mobæk

​– Hva er den viktigste kunnskapen dine pasienter har gitt deg?

– Aldri gi opp håpet. Jeg har så mange eksempler på at folk har lykkes med endringsprosessene sine selv om de har skuffet seg selv undervegs. Flere har fortalt meg at det var viktig å ha noen der som kunne følge dem opp over tid, noen som kunne være vitne til den endringen de etterhvert oppnådde og som representerte en nøytral part utenom familie og kjente. Det har overrasket meg hvor lite som noen ganger skal til for å ha en betydning. Et postkort til bursdagen og en julehilsning kan gi en god oppmuntring til den som sliter med å finne vegen ut av avhengigheten og inn i mer normalitet. Pasientene har også lært meg å aldri undervurdere familiens betydning. Å hjelpe til litt slik at de får ryddet opp i konfliktfylte relasjoner er ofte en forutsetning for at unge skal kunne få starte på sitt eget selvstendighetsprosjekt og bygge framtida.

– Hvilken forskjell ønsker du å gjøre som leder?

– Gi autonomi, tillit og mot til ledere og ansatte for å skape et behandlingstilbud som brukerne har nytte av og ansatte vil være en del av. Lite kommer av seg selv og tålmodighet og utholdenhet over tid er gode forutsetninger å huske på. Før var jeg alt for utålmodig og ville skape endringer for raskt til at andre greide å følge med i svingene. Optimistiske ledere kan gjerne skape nysgjerrighet og begeistring, men uten involvering, småsnakk, relasjonsbygging og mange doser systematikk og struktur, kan det glippe. Jeg lærte meg at den raskeste vegen til mål er å ta det i små skritt, og ha rikelig med refleksjoner, evalueringer og justeringer innimellom.

– Hva er suksesskriterium nr 1 i behandling av rus- og avhengighetslidelse?

– Behandlingsallianse. Uten at bruker/pasient og behandler blir enige om hva de skal samarbeide om er det vanskelig å få noen gode opplevelser eller resultater. For meg er det viktig at en behandler har empati og kan vise varme, respekt, anerkjennelse og aksept i møte med pasienter. Det kan kanskje høres litt naivt ut, men slike holdninger og innstillinger er en forutsetning for at behandling vil kunne skje.

– Hvilken bok har inspirert deg mest i jobben du gjør nå?

– Å velge en bok er nesten umulig, slik at jeg drister meg til å løfte fram to: «Begeistring! Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere» av Jon Morten Melhus og Trond Haugen, er ei bok jeg stadig kommer tilbake til. Den er befriende å lese og gir energi til å løfte blikket opp fra rapporteringsbobla og ut i inspirerende målsettinger. Larry Davidsson sin «The Roots of the Recovery Movement in Psychiatry, Lessons learned, 2010» har bevisstgjort og skolert meg om de muligheter som recovery gir.

– Dette gir meg ny energi:

– I Rogaland er vi i ferd med å bygge et solid recovery-miljø sammen med brukerorganisasjoner, enkeltpersoner, kommuner og oss i spesialisthelsetjenesten. Jeg er leder av styringsgruppen for noe vi kaller «Veiviserprosjektet» som er en nettverksorganisasjon for å fremme tilbud, kurs, egenaktiviteter og tjenester som støtter brukeres veg til å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv og vinne sin autonomi og selvråderett. Jeg er så imponert over det potensiale en slik innretning gir, hva folk får til og hvordan dette både endrer oss i hjelpeapparatet og de vi skal bistå. Jeg er så fornøyd med alle likepersoner som utdannes og er klare for å gå inn i jobb, og ikke minst de vi har ansatt i egen avdeling. Deres kompetanse og erfaring supplerer «profesjonelle» på en spennende måte. Velkommen til å besøke oss og høre mer!

​

​