LPFS-BF – et nytt og lovende verktøy for identifisering av personlighetsvansker

En forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus har nylig kvalitetssikret LPFS-BF for kartlegging av personlighetsfungering.

Åse-Line Baltzersen
Publisert 16.05.2023
Sist oppdatert 27.02.2024
Tenåringsgutt som sitter hos sin terapeut

Personlighetsfungering handler om måten vi forholder oss til oss selv og andre på. Noen kan oppleve milde og forbigående utfordringer knyttet til selvfølelse og sosialt samspill, mens for andre kan disse problemene bli invalidiserende eller gå på bekostning av andre mennesker ­– dette representerer ulike nivåer av personlighetsfungering. Ved alvorlige og vedvarende vansker, kan det være aktuelt med profesjonell hjelp og diagnosen personlighetsforstyrrelse.

Et skifte mot dimensjonale tilnærminger ​

Gjennom de siste tiårene har diagnostikken av personlighetsforstyrrelser beveget seg fra en kategoribasert til en dimensjonal tilnærming. Diagnostikken har vært et spørsmål om enten eller. Fremover er det alvorlighetsgraden som først og fremst skal vurderes. Deretter kan en ta stilling til hvilken type personlighetsvansker dette er snakk om. Denne utviklingen representerer et paradigmeskifte i diagnostiskken av personlighetsforstyrrelser.

Vi står altså ovenfor et skifte der terapeuten i fremtiden vil bruke en dimensjonal skåring som uttrykker i hvilken grad visse problemer (eller styrker) er til stede.  Dette gir mange fordeler. Blant annet vil den lettere kunne tydeliggjøre endringer i personlighetsfungering over tid.

Hva er LPFS-BF?

LPFS-BF (Level of Personality Functioning Scale Brief Form) er et selvutfyllingsskjema som kartlegger nivå av personlighetsfungering. Skjemaet består av 12 spørsmål og er utviklet av en forskergruppe i Nederland. Det tar utgangspunkt i «A-Kriteriet» i den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 (AMPD). ​

Kartleggingen omhandler de fire hovedområdene knyttet til selv- og interpersonlig fungering i A-kriteriet: identitet, selvstyring, empati og nærhet. Svarene skåres på en skala fra 0 (liten eller ingen svekkelse) til 3 (alvorlig svekkelse). ​

Verktøyet er enkelt og brukervennlig, noe som gjør det svært attraktivt å ta i bruk. LPFS-BF er anbefalt ved basisutredning i pakkeforløp psykisk helse for voksne eHåndbok - Basis utredning pakkeforløp psykisk helsevern voksen (ous-hf.no) LPFS-BF er dessuten et av instrumentene som internasjonalt anbefales i et standard sett for måling av pasientrapporterte behandlingsutfall for personlighetsforstyrrelser.  

Undersøkte kvaliteten

Forskningsgruppen undersøkte hvordan LPFS-BF fungerte i et stort klinisk utvalg fra nettverk for personlighetsforstyrrelser. Den norske versjonen viste seg å være pålitelig for norske pasienter med varierende grad av personlighetsproblemer. Når det gjelder tro​​​verdighet viste totalskåren en sterk sammenheng med andre tester som måler liknende problemer, noe som ytterligere styrker skjemaets kliniske nytteverdi. 

LPFS-BF er et lovende verktøy for å få et første inntrykk av hvorvidt noen strever med personlighetsvansker. Selv om den norske versjonen viser pålitelige resultater, mangler vi imidlertid undersøkelser av instrumentet i en norsk normalpopulasjon. ​

Kilder

Paap, M. C. S., Pedersen, G., Kvarstein, E., & Hummelen, B. (2023). Evaluating the Construct Validity of the Norwegian Version of the Level of Personality Functioning Scale - Brief Form 2.0 in a Large Clinical Sample. Journal of Personality Assessmenthttps://doi.org/10.1080/00223891.2023.2182694

Paap, M. C. S., Martinussen, M., Jakobsen, R., Jozefiak, T., Axelsdottir, B., & Neumer, S.-P. (2018, June 24). Tester for barn og unge i Norge bør kvalitetssikres bedre. https://psykologisk.no/2018/06/tester-for-barn-og-unge-i-norge-bor-kvalitetssikres-bedre/

 


Arrangementer

Nytt fra NAPP

Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)

Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri skal bygge opp og spre kompetanse på utredning og behandling av mennesker med alvorlig personlighetsforstyrrelse. Tjenesten retter seg i første rekke mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med disse pasientene, men også mot brukere og befolkningen.
Les mer om NAPP her
Portrett av kvinne med mørk bakgrunn