Hvordan påvirker bruk av anabole-androgene steroider hjernen?
Forsker Astrid Bjørnebekk viderefører banebrytende steroideforskning, og nå søker RusForsk etter en Phd-stipendiat til å bidra i forskningsprosjektet.
Hvordan påvirker anabole-androgene steroider (AAS) hjernen, og hvilke mekanismer ligger bak utvikling av avhengighet? Dette er hovedspørsmålene forsker Astrid Bjørnebekk stiller i forskningsprosjektet «Long term Anabolic-Androgenic Steroids use - brain effects and mechanisms behind dependence»
Hun har i flere år ledet Forskningsgruppen for anabole-androgene steroider på OUS. Gjennom samarbeid med flere fagmiljøer har det blitt samlet inn data på AAS-brukere og vektløftere som ikke har erfaring med AAS på et bredt spekter av hjerne, helse og atferdsmål.
- Da vi startet var det svært lite kunnskap om hvilke konsekvenser langvarig AAS-bruk har på hjernens struktur og funksjon, og den første store studien på feltet var det vi som stod for. Det har blitt en økt interesse for dette nå. Det finnes en del dyre- og cellekulturstudier, men fremdeles er det kun en håndfull studier som har undersøkt dette blant AAS-brukere, forteller Bjørnebekk.
Nå har forskningsprosjektet fått innvilget karrierestipend fra Helse Sør-Øst, hvilket betyr at Bjørnebekk kan fortsette arbeidet i fire nye år og ansette en Phd-stipendiat.
- Det er helt fantastisk. Det er mange som har gjort en kjempeinnsats med å samle inn så mye data over så lang tid, og det er på en måte nå moroa begynner. Nå kan vi dypdykke i dette materialet og undersøke sammenhenger mellom ulike typer hjerne-, helse- og atferdsdata. Jeg er veldig glad for at HSØ ser nytten i dette, sier forskeren.
Utlyser stipendiatstilling
RusForsk lyser nå ut en ny stipendiatstilling til forskningsprosjektet. Stipendiaten vil jobbe med det eksisterende datamaterialet, og utforske sammenhenger mellom ulike type helsedata med spesielt fokus på å kartlegge hvorfor noen er mer sårbare for effektene av AAS enn andre, inklusive utvikling av avhengighet.
- Det blir mye analyse og skrivearbeid, så vi ser etter kandidater som er sterke i statistikk og gode til å skrive vitenskapelige artikler. I tillegg ønsker vi at personen har faglig kompetanse for tematikken vi forsker på, opplyser Bjørnebekk.
Søknadsfristen på stillingen er 13. mai, med tiltredelse 17.august.
- Til tross for at tematikken berører mange fagfelt, er hjerne og avhengighet i fokus. Bakgrunn innen kognitiv nevrovitenskap og/eller psykologi vil derfor være relevant. Materialet inkluderer forskjellige typer hjerneavbildningsdata slik at erfaring med hjerneforskning og analyse vil også være en fordel. Vi er et lite miljø og håper å få inn noen som er positive, engasjerte og kan bidra både faglig og sosialt, fortsetter hun.
- Dette er en god mulighet for kandidater som liker å jobbe med et spennende tema som berører mange fagfelt. Jeg tør påstå at vi på dette feltet sitter med et unikt datamateriale. Stipendiaten får mulighet til å være med å bringe fram ny kunnskap på et viktig, men lite utforsket felt.
Mer åpenhet og forebygging
Bjørnebekk forteller at bruk av AAS kan føre til omfattende medisinske og psykiske konsekvenser. Likevel er det store kunnskapshull i hvor godt helsepersonell er kjent med effekter av AAS. Mange AAS-brukere har, delvis som en konsekvens av dette, liten tillit til helsepersonell fordi de opplever at de mangler generell kunnskap om AAS-bruk og potensielle bivirkninger.
- Studier har vist at halvparten av brukerne sjuler AAS-bruken for behandlende leger. Jeg håper forskningen vil føre til økt forståelse, åpenhet og kunnskap om tematikken blant helsepersonell. Økt kunnskap kan også ha en forebyggende effekt. At unge menn som lurer på om de skal ta en «AAS-kur», skjønner at det er andre og kanskje tyngre aspekter enn kviser og brystvekst som bør veies inn.
Påvirker hjernen
Datamaterialet som er samlet inkluderer blant annet ulike typer hjerneavbildningsdata, kognitive og sosialkognitive data, mål på hjerte- og blodårefunksjon, hormondata og andre markører i blod, informasjon om psykisk helse, opplevde bivirkninger, rusmiddelbruk og søvnkvalitet. Maskinlæringsteknikker er anvendt for å estimere biologisk hjernealder på deltagerne, og vil sees i sammenheng med andre helse- og atferdsdata.
- Det er viktig å finne ut hvilke konsekvenser flerårig inntak av AAS har for hjernen. Hjernehelse kan ha stor betydning for din psykiske helse og livskvalitet når du blir eldre, forklarer Bjørnebekk.
AAS passerer lett blod-hjernebarrieren og tas i mengder som i gjennomsnitt er 20 ganger høyere enn det en selv produserer. Man vet at AAS kan påvirke tanker og atferd, og vi vet nå at også hjernen påvirkes.
- Vi har et spesielt fokus på å forstå hvorfor noen opplever flere negative konsekvenser ved bruk enn andre, og utvikler avhengighet der bruken fortsetter og kanskje eskaler til tross for uønskede bivirkninger. Dette kan være medisinske, psykiske og sosiale konsekvenser, og det er viktig å forstå mekanismene bak for å kunne sette inn tidlige tiltak. På denne måten kan vi hjelpe avhengige AAS-brukere som ønsker å stanse bruken, avslutter Astrid Bjørnebekk.