I rapporteringsperioden 2025 har prosjektet hatt høy faglig aktivitet, med særlig vekt på ny datainnsamling, ferdigstilling av doktorgradsarbeider og publisering av sentrale vitenskapelige artikler. Perioden har vært preget av både avslutning av pågående prosjekt- og ph.d.-løp, og etablering av grunnlag for videre oppfølging av utvalget og fortsatt forskning.
To doktorgradsarbeider med tydelig faglig forankring i prosjektet ble ferdigstilt i perioden (én fullført, én klar til innsendelse), begge med utgangspunkt i forskerlinjeprosjekter og med fokus på kardiovaskulære konsekvenser av langvarig bruk av anabole androgene steroider (AAS). For det ene doktorgradsarbeidet, utført av forskerlinjestudent Rang Abdullah, ble det innvilget et ettårig fullføringsstipend for å gjennomføre en longitudinell oppfølging av hjerteundersøkelsene fra datainnsamlingen i 2018–2019. Disse analysene inngår som avsluttende artikkel i hans doktorgradsarbeid.
I den forbindelse ble det innhentet ny godkjenning fra regional etisk komité for en tredje oppfølging av studieutvalget, 6–7 år etter forrige undersøkelse og over ti år etter første datainnsamling. Formålet har vært å undersøke langtidsvirkninger av AAS-bruk når deltakerne nå går inn i en livsfase der kroniske helseutfall i større grad kan forventes. For å sikre en helhetlig oppfølging ble både hjerneavbildning, kognitive tester og kartlegging av psykisk helse inkludert. Med flere av AAS-gruppen i foreldrepermisjon, etablerte vi et team bestående av masterstudenter og vitenskapelige assistenter for å sikre framdrift i datainnsamling. Innen utgangen av rapporteringsåret var data samlet inn fra 140 deltakere (130 menn), hvorav 85 med langvarig AAS-bruk.
Prosjektet omfatter prosjektleder Astrid Bjørnebekk og stipendiat Morgan Scarth. Scarth disputerte i 2024 og er nå i postdoktorstilling i et annet prosjekt, men er del av forskningsgruppa og publiserer fortsatt aktivt på data fra dette prosjektet. I perioden er det publisert flere sentrale artikler, inkludert en feature-artikkel i British Journal of Psychiatry som argumenterer for at AAS-avhengighet (AAS use disorder, AASUD) bør anerkjennes som en egen substansbrukslidelse, da manglende anerkjennelse i dagens klassifikasjonssystemer vanskeliggjør både klinisk oppfølging og forskning.
Videre er det publisert en studie som undersøker sammenhenger mellom bruk av ulike AAS-preparater, human growth hormone (hGH) og bivirkninger hos menn med langvarig AAS-bruk. Enkelte forbindelser, særlig trenbolone og stanozolol, men også bruk av mange preparater var assosiert med økt forekomst av bivirkninger (psykiske, kognitive og kardiovaskulære) samt symptomer på avhengighet, og understreker betydningen av type, dose og bruksmønster ved risikovurdering.
I tillegg er det publisert en studie av kvinnelige vektløftere som viser at AAS-bruk er assosiert med høyere nivåer av både internaliserende og eksternaliserende psykopatologi, og at avhengighetssymptomer henger sammen med blant annet aggressivitet, oppmerksomhetsproblemer og angst/depresjon.
Prosjektet har også resultert i en publikasjon der cerebrovaskulær helse er undersøkt ved hjelp av MR-teknikken arterial spin labeling (ASL). Studien viste ingen gruppeforskjeller i cerebral blodstrøm, men signifikant høyere romlig variasjon i blodstrømssignalet (sCoV) hos AAS-brukere. Økt sCoV var assosiert med lengre varighet av AAS-bruk og kan indikere tidlige tegn på cerebrovaskulær dysfunksjon.
Denne artikkelen inngikk i doktorgradsavhandlingen til Helene Melsom Tungesvik, som disputerte i perioden. Avhandlingen dokumenterer at langvarig AAS-bruk er assosiert
