Diagnosen stilles ved legeundersøkelse. Ofte kan vi stille diagnosen ut ifra sykehistorien din og hvordan huden ser ut. Første gang du kommer vil vi vurdere hvilken behandling som er passende i hvert tilfelle. Dersom en kommer frem til at kirurgisk behandling er anbefalt vil pasienten bli satt opp til ny time for det.
Svettekjertelbetennelse
Svettekjertelbetennelse, også kalt hidradenitis suppurativa eller hidrosadenitt, er en kronisk betennelse i hårsekker. Det er vanlig at byllene oppstår der hud møter hud, som under armene, i lysken, rundt endetarmen, på innsiden av lårene eller under brystene på kvinner. Alvorlighetsgrad og utbredelse varierer fra person til person.
Symptomer
Betennelsen arter seg i form av smertefulle knuter og byller til de aktuelle områdene. For noen vil enkeltforandringer forsvinne spontant uten å komme tilbake. Hos andre kan forandringene komme tilbake på samme sted igjen og igjen. Det heter da residiverende cyster/abscesser, og kan utvikle ganger i hud, såkalte fistler.
Sykdommen skyldes ikke en infeksjon, og bakterieprøver er ofte negative. Bakterier kan imidlertid bidra til forverring av tilstanden, dette kalles en sekundærinfeksjon.
I enkelte familier er flere rammet av denne sykdommen, og det er sannsynlig at sykdommen kan arves.
Henvisning og vurdering
Du blir henvist for vurdering og behandling fra fastlege eller spesialist.
Utredning
Behandling
Vi vurderer hvilken behandling som er best for deg ut ifra sykdommens alvorlighetsgrad og forløp.
-
Behandling med antibakterielle legemidler (antibiotika) kan benyttes for milde til moderate plager. Legemidlene kan gis som liniment – et flytende middel som smøres på huden, eller som tabletter.
-
Kortison kan redusere plagene ved enkeltstående byller. Kortison settes da inn i byllen med en sprøyte (injeksjon).
-
Kirurgisk behandling går ut på å åpne opp byllene og gangene og tømme disse for puss. Som oftest lukkes ikke operasjonssårene, men vi lar de gro fra bunen av. Ved større kirurgi kan all betent hud fjernes. Operasjoner gjøres enten i lokalanestesi eller i narkose ut i alvorlighetsgraden av sykdommer.
-
For de som har en alvorlig sykdom kan det være aktuelt å gi spesielle typer antibiotika over flere måneder. Immundempende behandling som gis som sprøyter eller infusjon inn i blodårene, kan også være aktuelt å tilby for de som har alvorlig sykdom.
Hvis du røyker, kan du forbygge nye byller ved å slutte . For noen kan det hjelpe å gå ned i vekt.
Sykdommen er kronisk. Den medisinske behandlingen har som mål å holde sykdommen i sjakk, men vi kan ikke helbrede sykdommen. Noen opplever at kirurgisk behandling gir en mer varig effekt.
Svettekjertelbetennelse – kirurgisk behandling i narkose
Kirurgiske inngrep
De fleste kirurgiske inngrep mot hidradenitis suppurativa utføres i lokalbedøvelse. Med mindre annet er avtalt, trenger du ikke faste før operasjon.
- Fjerning av ringer/smykker/piercing må gjøres før du kommer. Er de vanskelig å få fjernet kan du risikere at de blir klippet. Det er lurt å bruke litt tid på dette før timen.
- Kjøp gjerne inn bandasjemateriell i forkant av operasjon, slik at du har det klart.
- Barbering av operasjonsfeltet blir gjort på sykehuset.
Informasjon om kirurgi i lokalanestesi
I praksis består operasjonen av å fjerne de betente hudområdene, enten med kniv, saks eller med laser. I enkelte alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med operasjon med narkose.
Såret vil, etter operasjon, vanligvis bli lagt åpent for å gro fra bunnen av. Unntaksvis blir såret lukket direkte.
Det er stor variasjon i størrelsen på operasjonene og størrelse på sår avhenger av hvor store områder som må fjernes. Du får nærmere informasjon fra din lege.
CO2 laserbehandling
Svettekjertelbetennelse – kirurgisk behandling i narkose
Oppfølging
Etter operasjonen bandasjeres sårområder. Du får god informasjon om prosedyre for sårstell, som du videre i hovedsak utfører selv.
De første ukene etter operasjonen skal du bruke tykk skumbandasje uten limekant, for eksempel Mepilex. Den absorberer godt væske fra sårflater. Du kjøper sårplater på apotek som klippes til ved sårskift.
Hvor fort såret gror, avhenger av størrelse og hvor såret er, men det vil alltid ta flere uker før det er helt lukket. Dersom du ikke røyker de siste 6 uker før operasjon og de første 6 ukene etter operasjon, gror såret raskere.
Du må selv dekke utgifter til bandasjemateriell. Ta vare på kvitteringer fordi du får refundert 90 % av utgiftene dersom de går ut over egenandel.
Kontroll
Etter operasjon er det vanlig med kontroll hos lege på sykehuset.
Sykemelding
Alle må forvente å bli sykemeldt i minimum én uke. Hvor lenge du blir sykmeldt avhenger av hvor omfattende inngrepet er.
Vær oppmerksom
Ta kontakt med sykehuset ved mye blødning, væsking eller smerter utover det som er forventet. Ta også kontakt med sykehuset ved feber eller frysninger.
Sist faglig oppdatert 28.07.2025
Kontakt
Rikshospitalet
Hudsykdommer
Rikshospitalet
Hudsykdommer
