Ustekinumab
Du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling. Det er blitt besluttet å starte med medikamentet Stelara, og her får du litt informasjon om hva det innebærer.
Stelara (virkestoffet heter ustekinumab) er en såkalt interleukin-hemmer. Dette er et preparat som virker spesifikt inn på immunsystemet og hemmer betennelsesdrivende molekyler (interleukin- 12 og 23). Dermed dempes betennelsesaktiviteten som gir plagsomme symptomer. Det finnes flere medikamenter i denne gruppen – kalt «biologiske legemidler».
Stelara gir en viss hemming av immunsystemet som innebærer mulige bivirkninger og komplikasjoner som det er viktig å fange opp. Hemmingen av immunsystemet kan medføre at «sovende» infeksjoner blusser opp, eller nye infeksjoner rammer kraftigere eller varer lengre enn vanlig. Derfor er det nødvendig å ta noen forberedende prøver før man starter behandlingen. Dette innebærer blodprøver, inkludert en test for å sjekke at du ikke har tuberkulosebakterier i kroppen (Quantiferontest), og i noen tilfeller et røntgenbilde av lungene. Det er viktig at du informerer legen dersom du tidligere har fått behandling for tuberkulose. I tillegg testes alle rutinemessig for noen virussykdommer (bl.a. hepatitt og HIV).
Som et ledd i forberedelsene vil også legen undersøke deg for å påvise andre tilstander som kan ha betydning, f.eks.
Det mangler foreløpig dokumentasjon for bruk av Stelara under graviditet. Så langt er det ikke påvist uheldige effekter på fosteret. Behandling i svangerskapet vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot risikoen ved aktiv alvorlig tarmsykdom, som i seg selv kan skade fosteret. Det er lite kjent om Stelara går over i morsmelk, trolig i svært liten grad. I utgangspunktet bør man være tilbakeholden med amming under Stelarabehandling, men dette kan drøftes med legen i hvert enkelt tilfelle.
NB! Ved biologisk behandling i svangerskapet bør barnet ikke få levende Rotavirusvaksine (gis vanligvis innen 3-4 mndr etter fødsel).
Følgende vaksiner er anbefalt hvis du behandles med Stelara:
Under Stelarabehandling bør vaksiner (ikke levende) settes midt mellom to doser.
NB! Du må ikke vaksineres med levende vaksiner så lenge du får Stelara. Levende vaksiner må tas senest 3 uker før oppstart eller 3 måneder etter avsluttet behandling. Levende vaksiner inkluderer BCG, MMR, gul feber, polio oral og tyfus oral.
Når alle de forberedende prøvene er tatt og svarene vurdert av legen, blir du innkalt til oppstart. Første dose gis intravenøst og blir derfor gitt på dagposten. Etter dette gis Stelara som sprøyte og settes i underhuden i mageregionen eller lår hver 8. uke. Dette intervallet kan i noen tilfeller endres i samråd med lege. I starten får man opplæring i hvordan dette gjøres, og så setter man etter hvert medikamentet selv hjemme. Sprøytene fås på resept, og det er viktig at du henter ut og tar med første sprøyte når du kommer til opplæring på poliklinikken. Stelara er bestillingsvare, kontakt derfor apoteket i god tid.
Du blir fulgt opp regelmessig ved poliklinikken, vanligvis hver 3.-6. måned i starten. Konsultasjonene foregår ofte vekselvis hos lege og sykepleier. Blodprøver, bl.a. hemoglobin og CRP (hurtigsenkning), tas ved hver konsultasjon. Dersom blodprøver må tas i forkant av konsultasjon vil du få beskjed om dette. Dersom du tar disse på fastlegekontoret ditt, må de tas 2 dager i forkant av konsultasjon. Kalprotektin i avføring bør sendes inn regelmessig under oppstart av behandling og i perioder med aktiv sykdom. Om behandlingen virker bra anbefales at du sender en prøve ca. hver 3. måned det første året man behandles. Deretter er kalprotektinprøve hver 6. måned tilstrekkelig, og ellers etter avtale med legen. Utstyr til prøvetaking kan du få med deg fra gastropoliklinikken. Prøven bør tas på morgenen.
Det finnes ikke klare retningslinjer for hvor lenge Stelarabehandling bør vare. I utgangspunktet planlegges behandling i minst et år, og behandlingen kan fortsette i flere år ved god effekt. Har man ikke overbevisende effekt i løpet av de første 3 månedene vil behandlende lege vanligvis avslutte behandlingen. Behandling kan også vurderes avsluttet dersom man er helt symptomfri og har fine blodprøver og avføringsprøver i de siste 6 månedene
De fleste tåler medikamentet godt. Stelara kan gi rødme, hevelse og kløe/svie på innstikkstedet. Andre reaksjoner er sjeldne.
Siden Stelara gir en viss hemming av immunsystemet vil du kunne bli mer mottakelig for infeksjoner, f.eks. i luftveier (forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelse) og urinveier (blærekatarr).
Det er viktig å oppsøke lege (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at man kan bli undersøkt og evt. bli behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattesvette, diaré, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om man ikke får tak i fastlegen kan man oppsøke legevakten, evt. ringe gastropoliklinikken.
Ved mistanke om pågående infeksjon er det aktuelt å stoppe midlertidig Stelara-behandlingen. Bestemmelsen om å utsette behandlingen noen dager bør tas i samråd med lege på gastroavdelingen.
Gastromedisinsk poliklinikk: Bygg 6 (Midtblokken) inngang 6B eller 6A, 3. etg.
Gastromedisinsk sengepost: Bygg 11 (Kreft og isolatsenteret), 3. etg.
Kirkeveien 166
0450 Oslo