Diagnose

Spise- og svelgvansker (dysfagi)

Når vi har problemer med å spise og svelge, kalles det dysfagi. Det kan blant innebære vansker med å tygge mat, vansker med å sette i gang svelgrefleksen, å svelge vrangt eller at mat stopper opp i svelget.

Årsaker

Spise‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, eller etter kirurgiske inngrep.

Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer under et måltid. Mat og drikke kan renne ut av munnen eller bli liggende i munnen etter at du har spist. Noen kan få surklete stemme eller mye slim i munnen og i svelget. Noen hoster under eller etter måltidene, eller får følelsen av at mat sitter fast i halsen. Feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse.


 

Utredning

Logoped eller annen erfaren fagperson utfører en svelgetest. Først undersøkes de musklene og nervene som er involvert i svelging. Deretter vil testleder gi deg vann i små mengder for å se om du greier å svelge.


 

Behandling

Du vil få øvelser for å trene opp musklene i munn og svelg. Du vil også trene på å spise og svelge på det nivået som anses som trygt for deg.

Oppfølging

Mange har spise‐ og svelgevansker i starten av sykdomsforløpet. Hos mange bedrer det seg etter noen uker, mens andre har svelgevansker over lengre tid. Kanskje blir det behov for å spise mat som er lett å tygge. Noen bruker også fortykningsmiddel i drikke. Det kan være aktuelt for noen å få mat gjennom en sonde for å sikre nok næring.

Måltider er en viktig del av hverdagen. Spise‐ og svelgevansker kan derfor også gi sosiale konsekvenser, fordi man kan vegre seg for å spise sammen med andre. Det blir viktig å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har spise‐ og svelgevansker.

Kontakt

Aker sykehus Bygg 6 Avdeling for Klinisk service (Medisinsk klinikk)

Kontakt Avdeling for Klinisk service (Medisinsk klinikk)
En bygning med et skilt foran seg

Aker sykehus Bygg 6

Trondheimsveien 235

0586 Oslo

En bygning med biler parkert foran

Ullevål sykehus Bygg 3

Kirkeveien 166

0450 Oslo

Transport

Kollektivtrafikk til Aker sykehus

Buss nr. 31 går fra Fornebu via Jernbanetorget til Aker sykehus.

T-banelinje 5 stopper på Sinsen T. Derfra bør du nå ta buss 31 videre ett stopp. Det er mulig å gå gangveien fra Sinsenkrysset i Trondheimsveien som er midlertidig lagt i gangtunnel under byggingen av nye Aker sykehus.

For rutetider se ruter.no.

​Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset.

Se ruter.no for ruteinformasjon.

Praktisk informasjon

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.