Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Parasomnier
Parasomnier er uvanlige eller uønskede bevegelser, handlinger eller opplevelser som skjer i forbindelse med søvn, enten når man sovner, under søvn, eller når man våkner. Det kan være ting som å gå i søvne, skrike om natten eller ha vonde drømmer. Den som opplever dette er som regel ikke bevisst under hendelsene, og det kan være utfordrende å huske dem i etterkant. Parasomnier deles i hovedsak inn i to grupper, avhengig av hvilken del av søvnen de skjer i, NREM-parasomnier og REM-parasomnier. Det er også andre parasomnier som ikke er knyttet til spesielle søvnstadier.
Parasomnier som skjer tidlig i søvnen (NREM-parasomnier)
Disse oppstår ofte hos barn, men kan også skje hos voksne. De skjer vanligvis i løpet av den første tiden etter at du har sovnet, og du husker som regel ikke det som skjedde.
Å gå i søvne
Mange har gått i søvne minst en gang. Det kan være vanskelig å vekke noen som går i søvne. Personen kan være i fare for å skade seg, så det er viktig å sikre dører og vinduer. Det er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg når de blir eldre. Stress og lite søvn kan gjøre det mer sannsynlig.
Nattlige skrekkanfall
Noen barn (og voksne) kan plutselig våkne og skrike i søvne, ofte med skremt uttrykk. De kan være vanskelige å roe ned og husker lite dagen etterpå. Dette er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg.
Parasomnier som skjer senere i søvnen (REM-parasomnier)
Disse skjer vanligvis mot slutten av natten og du husker som regel hendelsene.
Mareritt
Dette er skumle drømmer som mange opplever. Man husker marerittene godt når man våkner. Mareritt er vanligst hos barn og kan skyldes stress eller vanskelige opplevelser. Det finnes øvelser som kan hjelpe deg å få mindre mareritt.
REM-søvnatferdsforstyrrelse
Noen mennesker, ofte eldre menn, kan bevege seg mye og handle ut drømmene sine, noen ganger på en voldsom måte. Dette skjer fordi musklene ikke slapper av som de skal i denne søvnfasen. Det kan føre til at man skader seg selv eller andre. REM-søvnatferdsforstyrrelse kan forekomme ved noen nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom. Det finnes medisiner som kan hjelpe.
Hvis du opplever noe av dette og det plager deg, kan det være lurt å snakke med en lege. Ofte er det ufarlig, men noen ganger kan man få hjelp til å bli bedre.
Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det kan også være aktuelt å henvise til nevrolog ved mistanke om at søvnforstyrrelsene er del av en nevrodegenerativ sykdom.
Oslo universitetssykehus har som hovedregel ikke et tilbud for utredning og behandling av parasomnier. De fleste parasomnier trenger ikke objektive søvnregistreringer. Hvis plagene er svært store, f.eks. medfører behov for sykmeldingsperioder og standard behandling har vært forsøkt uten effekt, kan pasientene henvises til søvnundersøkelse (polysomnografi). Hvis de nattlige anfallene er vanskelig å avgrense mot epileptiske anfall kan pasienten henvises SSE (Spesialsykehuset for epilepsi). Hvis det er mistanke om REM søvn atferdsforstyrrelse kan pasienten henvises til seksjon for klinisk nevrofysiologi. Videre oppfølging og behandling vil som hovedregel måtte skje i primærhelsetjenesten.
Henvisning for denne lidelsen blir vanligvis avvist. Grunnen er at denne diagnosen ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er usikkerhet rundt hvilken diagnose pasienten har, behandlingen ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er stort (f.eks. behov for sykmeldingsperioder eller skadelig adferd under søvn).
Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen. Les mer om anbefalt behandling av denne lidelsen på www.sovno.no.
Utredning
Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved mistanke om REM-søvnatferdsforstyrrelse som del av nevrodegenerativ sykdom bør man snakke med og bli undersøkt av nevrolog. Noen ganger er det nødvendig med flere undersøkelser som EEG for å undersøke for om episodene kan være noe annet enn parasomni.
Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved mistanke om REM-søvnatferdsforstyrrelse som del av nevrodegenerativ sykdom bør man snakke med og bli undersøkt av nevrolog. Noen ganger er det nødvendig med flere undersøkelser som EEG for å undersøke for om episodene kan være noe annet enn parasomni.
Slike forstyrrelser sees hyppigst hos barn, men kan vedvare opp i voksen alder. Parasomniene forekommer tidlig i søvnperioden, vanligvis i forbindelse med overgangen fra første periode med dyp søvn til mer overfladisk søvn. Det er uvanlig at personen husker noe av hendelsen neste dag.
Ufullstendig oppvåkning med forvirring
Dette er en mindre dramatisk variant av nattlige skrekkanfall. Barnet er mer forvirret enn skremt, kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer, gråter og skyver foreldrene vekk, og lar seg vanskelig vekke. Forekomsten hos barn er rapportert til over 17 %.
Det er flere rapporter om personer som har begått voldelige og/eller seksuelle (sexsomnia) handlinger i søvne. Slike hendelser starter med en ufullstendig oppvåkning, eller i forbindelse med somnambulisme, og skjer således utenfor normal bevissthet. I juridisk sammenheng er personen da ikke strafferettslig tilregnelig. Dette medfører naturlig nok komplisert jus. Aktiv oppvekking av personer med NREM-parasomnier kan i visse tilfeller framprovosere voldelig atferd, og bør unngås.
Det er sjeldent nødvendig med medikamentell behandling av NREM-parasomnier. Hvis plagene er alvorlige, eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, bør medikamenter vurderes. Mest brukt er benzodiazepinet klonazepam (Rivotril), men også antidepressive medikamenter kan ha effekt. Les mer om ikke-medikamentell behandling av NREM-parasomnier i teksten om somnambulisme.
REM søvn-parasomnier
Disse parasomniene forekommer i relasjon til REM søvn, og sees vanligvis sent i søvnperioden. Pasienten husker og kan beskrive hendelsen ved denne typen av parasomnier.
Marerittlidelse
Mareritt er en drøm med ubehagelig eller skremmende innhold som gjør at personen våkner. Ved marerittlidelse har pasienten gjentatte drømmer, som involverer følelser som frykt eller angst, men også sinne, tristhet eller avsky. I motsetning til hva som er tilfelle ved nattlige skrekkanfall, husker personen drømmeinnholdet. Mareritt er mest vanlig hos barn, og forekomsten synker med økende alder. Kvinner rapporterer mer mareritt enn menn. Hyppige mareritt kan være tegn på tidligere psykiske traumer eller en vanskelig livssituasjon, eller en bivirkning av medikamenter (for eksempel betablokkere, antidepressiva, kolinesterasehemmere). Mareritt kan også oppstå når man kutter ut medikamenter eller stoffer som undertrykker REM søvnen (for eksempel alkohol).
Ikke-medikamentelle behandlingsformer har god effekt ved marerittlidelse. Best dokumentert effekt av såkalt "Imagery rehearsal therapy". Her lager pasienten en ny historie ut fra marerittet. Pasienten øver på denne nye "drømmen" gjennom daglige forestillingsøvelser. Man skriver med andre ord om drømmen til en mer hyggelig historie. Medikamentell behandling kan bli aktuelt ved manglende respons på ikke-medikamentelle råd.
REM søvn atferdsforstyrrelse
Dette er en sjelden tilstand, som oftest rammer eldre menn. Det er økt risiko hvis pasienten har andre lidelser i hjernen, som Parkinson's sykdom eller demens. Symptomer på REM søvn atferdsforstyrrelse kan også utløses av medikamenter, hyppigst rapportert etter bruk av antidepressiva. Forstyrrelsen arter seg som livlige, ofte dramatiske og til dels truende drømmer, hvor den normale lammelsen av muskulaturen under REM søvn uteblir. Pasienten kan derfor delta aktivt i drømmen, og kan skade seg selv eller sengepartneren. Forskjellen fra voldelige NREM-parasomnier er at pasienten kan beskrive drømmen, og hvorfor han gikk til angrep. Pasienter med mulig REM søvn atferdsforstyrrelse bør henvises til sykehus/søvnsenter, og diagnosen stilles etter søvnregistrering (polysomnografisk undersøkelse). Behandlingen er medikamentell, og klonazepam (Rivotril) er førstevalget.
Andre parasomnier
Disse parasomniene er ikke avgrenset til bestemte søvnstadier. Det finnes mange undergrupper, men jeg vil kun ta for meg en av disse her.
Søvnrelatert spiseforstyrrelse
Hovedsymptomet er uønsket spising/drikking om natten. Pasienten kan fortære kaloririk mat, ikke-tilberedt mat (frossen pizza), eller giftstoffer (sigaretter dyppet i smør). Søvnen blir ofte forstyrret av spisingen, og tretthet på dagtid er vanlig. Matlysten er redusert neste morgen. Det høye kaloriinntaket om natten kan gi negative helseeffekter, som overvekt. Enkelte pasienter kan delvis huske nattspisingen, mens andre spiser mat i søvne uten å huske noe neste dag. Forekomsten av søvnrelatert spiseforstyrrelse er rapportert til å være rundt 5 %, og sees hyppigst hos kvinner. Det antidepressive medikamentet sertralin har vist seg å være effektiv ved denne lidelsen.
Slike forstyrrelser sees hyppigst hos barn, men kan vedvare opp i voksen alder. Parasomniene forekommer tidlig i søvnperioden, vanligvis i forbindelse med overgangen fra første periode med dyp søvn til mer overfladisk søvn. Det er uvanlig at personen husker noe av hendelsen neste dag.
Ufullstendig oppvåkning med forvirring
Dette er en mindre dramatisk variant av nattlige skrekkanfall. Barnet er mer forvirret enn skremt, kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer, gråter og skyver foreldrene vekk, og lar seg vanskelig vekke. Forekomsten hos barn er rapportert til over 17 %.
Det er flere rapporter om personer som har begått voldelige og/eller seksuelle (sexsomnia) handlinger i søvne. Slike hendelser starter med en ufullstendig oppvåkning, eller i forbindelse med somnambulisme, og skjer således utenfor normal bevissthet. I juridisk sammenheng er personen da ikke strafferettslig tilregnelig. Dette medfører naturlig nok komplisert jus. Aktiv oppvekking av personer med NREM-parasomnier kan i visse tilfeller framprovosere voldelig atferd, og bør unngås.
Det er sjeldent nødvendig med medikamentell behandling av NREM-parasomnier. Hvis plagene er alvorlige, eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, bør medikamenter vurderes. Mest brukt er benzodiazepinet klonazepam (Rivotril), men også antidepressive medikamenter kan ha effekt. Les mer om ikke-medikamentell behandling av NREM-parasomnier i teksten om somnambulisme.
REM søvn-parasomnier
Disse parasomniene forekommer i relasjon til REM søvn, og sees vanligvis sent i søvnperioden. Pasienten husker og kan beskrive hendelsen ved denne typen av parasomnier.
Marerittlidelse
Mareritt er en drøm med ubehagelig eller skremmende innhold som gjør at personen våkner. Ved marerittlidelse har pasienten gjentatte drømmer, som involverer følelser som frykt eller angst, men også sinne, tristhet eller avsky. I motsetning til hva som er tilfelle ved nattlige skrekkanfall, husker personen drømmeinnholdet. Mareritt er mest vanlig hos barn, og forekomsten synker med økende alder. Kvinner rapporterer mer mareritt enn menn. Hyppige mareritt kan være tegn på tidligere psykiske traumer eller en vanskelig livssituasjon, eller en bivirkning av medikamenter (for eksempel betablokkere, antidepressiva, kolinesterasehemmere). Mareritt kan også oppstå når man kutter ut medikamenter eller stoffer som undertrykker REM søvnen (for eksempel alkohol).
Ikke-medikamentelle behandlingsformer har god effekt ved marerittlidelse. Best dokumentert effekt av såkalt "Imagery rehearsal therapy". Her lager pasienten en ny historie ut fra marerittet. Pasienten øver på denne nye "drømmen" gjennom daglige forestillingsøvelser. Man skriver med andre ord om drømmen til en mer hyggelig historie. Medikamentell behandling kan bli aktuelt ved manglende respons på ikke-medikamentelle råd.
REM søvn atferdsforstyrrelse
Dette er en sjelden tilstand, som oftest rammer eldre menn. Det er økt risiko hvis pasienten har andre lidelser i hjernen, som Parkinson's sykdom eller demens. Symptomer på REM søvn atferdsforstyrrelse kan også utløses av medikamenter, hyppigst rapportert etter bruk av antidepressiva. Forstyrrelsen arter seg som livlige, ofte dramatiske og til dels truende drømmer, hvor den normale lammelsen av muskulaturen under REM søvn uteblir. Pasienten kan derfor delta aktivt i drømmen, og kan skade seg selv eller sengepartneren. Forskjellen fra voldelige NREM-parasomnier er at pasienten kan beskrive drømmen, og hvorfor han gikk til angrep. Pasienter med mulig REM søvn atferdsforstyrrelse bør henvises til sykehus/søvnsenter, og diagnosen stilles etter søvnregistrering (polysomnografisk undersøkelse). Behandlingen er medikamentell, og klonazepam (Rivotril) er førstevalget.
Andre parasomnier
Disse parasomniene er ikke avgrenset til bestemte søvnstadier. Det finnes mange undergrupper, men jeg vil kun ta for meg en av disse her.
Søvnrelatert spiseforstyrrelse
Hovedsymptomet er uønsket spising/drikking om natten. Pasienten kan fortære kaloririk mat, ikke-tilberedt mat (frossen pizza), eller giftstoffer (sigaretter dyppet i smør). Søvnen blir ofte forstyrret av spisingen, og tretthet på dagtid er vanlig. Matlysten er redusert neste morgen. Det høye kaloriinntaket om natten kan gi negative helseeffekter, som overvekt. Enkelte pasienter kan delvis huske nattspisingen, mens andre spiser mat i søvne uten å huske noe neste dag. Forekomsten av søvnrelatert spiseforstyrrelse er rapportert til å være rundt 5 %, og sees hyppigst hos kvinner. Det antidepressive medikamentet sertralin har vist seg å være effektiv ved denne lidelsen.
Benytt parkeringshuset til høyre etter innkjøring fra Kirkeveien. Alternativt en av flere mindre uteplasser på sykehusområdet. Det kan være vanskelig å finne ledig parkering utendørs, spesielt på området sør mot Kirkeveien. Avgiftstid er alle dager og hele døgnet.
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller mobiltelefon. Sykehuset anbefaler at den parkerer benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med Easypark sin mobiltelefonløsning. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert. Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2025
54 kr per time
340 kr per døgn
1119 kr per uke
EasyPark-koder:
Ullevål p-hus, EasyPark-kode: 3015
Uteparkering, EasyPark-kode: 3010
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Foreldreparkering
Foreldre/foresatte eller ledsagere til barn innlagt på Ullevål sykehus, kan parkere uten avgift på ansattplasser i parkeringshuset. Forutsetningen er at barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset. Det kan i perioder være begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og man vil måtte lete etter ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset.
Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelse.
Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer.
Bekreftelsen skal deretter vises fram i resepsjonen på barnesenteret eller i Vaktsentral ved hovedinngang bygg 4.
Det er ikke nødvendig å legge frem billett synlig i vindusruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt telefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
Akutt fødende
Ved akutt fødsel kan man benytte en reservert "nød"-parkeringsplass rett utenfor inngangen til Kvinneklinikken. Bilen kan stå der maksimalt én time før den må flyttes til ordinær parkeringsplass.
Forflytningshemmede
Personer som har gyldige parkeringsbevis for forflytningshemmede, har egne reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplasser på uteområdene benyttes uten avgift. Beviset skal være synlig plassert for kontroll.
De fleste tilbudene til barn og unge på Ullevål sykehus finnes på Barnesenteret i bygg 9. Barnesenteret har utendørs lekeplass og leketerapiavdeling med førskolelærere
Telefon: 23 01 55 73 og 23 01 55 79
Det er fritidsklubb i 4. etasje på Barnesenteret annenhver lørdag fra kl. 12.00–14.00. Se egne oppslag for hvilke dager.
Sykehusklovnene er fast på Ullevål hver torsdag.
Ungdomsrom på Ullevål
På Kreftsenteret i bygg 11 finnes et eget ungdomsrom for fritidsaktiviteter. Dette er hovedsaklig for ungdommer som er pasienter, men kan også benyttes av andre.
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Seksjon for helseinformasjon til pasienter og pårørende et åpent informasjonssenter med en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur, nyttige brosjyrer og mulighet for å låne generell litteratur for barn og voksne.
Du finner biblioteket i bygg 10 (Ullevål hotell).
Åpningstider
Mandag til fredag: 10.00–15.00
Lørdag og søndag: Stengt
Kontakt
Telefon: 22 11 80 80 (sentralbordet).
Telefontiden er fra 08.30 til 16.00 (onsdag til 19.00).
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.
Hotellet består av 131 gjesterom, fordelt på åtte etasjer. Alle rom er utstyrt med eget bad, internett, TV og kjøleskap. Ullevål hotell er hovedsakelig et tilbud for pasienter som av ulike årsaker har behov for å være i nærheten av sykehusets tjenester. Deres pårørende kan også bo på hotellet.
Telefonnummer til catering og møtemat: 21 60 36 17
Faks: 85 23 34 64 (Allotment: 85 23 34 65)
Innsjekking og utsjekking
Hovedinnsjekking er etter klokken 15.00 og hovedutsjekking skjer før klokken 10.00.
Hvor ligger hotellet?
Hotellet ligger på Ullevål-området i bygg 10, mellom Kvinneklinikken, barnesenteret og Blodbanken.
Du finner holdeplass for trikk og buss rett utenfor hovedinngangrn til sykehuset i Kirkeveien. Flybussene til og fra Gardermoen stopper på samme holdeplass som lokalbussen, rett ved landingsplattformen for helikopter.
Vi anbefaler at du reiser kollektivt eller med Taxi fordi vi har få parkeringsplasser.
Restaurantens åpningstider
Hverdager:
Frokost: 07.00–09.00.
Lunsj: 11.30–13.00.
Middag: 16.00–18.00.
Helg og helligdager:
Frokost: 08.00–10.00.
Lunsj: 12.00–13.00.
Middag: 16.00–18.00.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Det er internettilgang på de fleste byggene og sengepostene på Ullevål. Forhør deg der du skal på time, eller legges inn. Du må ha med eget datautstyr. Ansatte kan hjelper deg med kode for tilgang, hvis det kreves kode.
Biblioteket (1. etasje i pasienthotellet, bygg 10) tilbyr tilbyr gratis WIFI og har fire stasjonære PC-er der du kan surfe, søke i databaser, ta utskrifter, kopiere og skanne. Her kan du også låne både faglitteratur, skjønnlitteratur, bøker og andre medier og samtidig få hjelp og søkeveiledning av våre spesialbibliotekarer.
Foto og sosiale medier
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.
Pasienter, pårørende og andre besøkende kan få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider).
Hovedinngangen, bygg 4
Kiosken:
Mandag til fredag: 07.00–20.00.
Lørdag til søndag: 10.00–18.00.
Kantina:
Mandag til fredag 07.00–17.00.
Lørdag til søndag stengt.
Espresso House ved Kiwi Ullevål
Mandag til fredag: 07.00–17.00.
Lørdag til søndag: 10.00–17.00.
Kantina på Søsterhjemmet, bygg 2
Mandag til fredag: 08.00–14.00.
Lørdag til søndag: Stengt.
Kantina på Barnesenteret, bygg 9
Mandag til fredag: 09.00–14.00.
Lørdag til søndag: Stengt.
Kafé på Kreftsenteret, bygg 11
Mandag til fredag: 07.30–14.00.
Lørdag til søndag: Stengt.
Kafé ved Blodbanken, bygg 25
Mandag til fredag: 07.30–14.30.
Lørdag til søndag: Stengt.
Kafé i bygg 37
Blant annet holder Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering til her.
Mandag til fredag: 09.00–14.00.
Lørdag til søndag: Stengt.
Kafé og kiosk ved Ullevål hotell, bygg 10
Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får du kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.
Restauranten ved Ullevål hotell, bygg 10
Mandag til fredag:
Frokost: 07.00–09.00.
Lunsj: 11.30–13.00.
Middag: 16.00–18.00.
Helg og helligdager:
Frokost: 08.00–10.00.
Lunsj: 12.00–13.00.
Middag: 16.00–18.00.
Hotellets kafè er bemannet hele døgnet. Her får du kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.
Dagligvarebutikk (Kiwi) på Ullevål sykehus
Det er også mulig å kjøpe varm og kald mat på dagligvarebutikken, som ligger mellom byggene 2 og 11, ved Espresso House og apoteket.
Aker kiropraktorklinikk er sentralt plassert på Ullevål sykehus, i samme bygg som Espressohouse, medicaklinikken og apoteket. Klinikken behandler problemer og plager med muskel, skjelett og nerver.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Ullevål
Postkasse på Ullevål sykehus finner du ved inngangen til apoteket, mellom byggene 2 og 11.
Skole på Ullevål sykehus
Sykehusskolen finner du i 4. etasje på Barnesenteret, bygg 9.
Sykehusskolen i Oslo universitetssykehus har egne lærere og egne rom på sykehuset. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er forskjellig fra en vanlig skole. Her er det ikke klasser. På Ullevål sykehus betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.00.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.00 og 13.00–15.30.
Fredag: 09.30–12.00 og 13.00–15.00.
Skolen er åpen i høst- og vinterferien.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
Det er tannlegekontor på Ullevål i samme bygg som Kiwi dagligvarebutikk, mellom bygg 2 og 11.
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Tirsdag og torsdag kl 12.00–15.00 med unntak av ferieperioder og offentlige helligdager.
Omvisninger kan bestilles utenom ordinære åpningstider ved å bruke kontaktinformasjonen under. Alle må da betale gruppepris. Gruppene bør ikke overstige 15 personer, men vi kan stille med to omvisere for større grupper.
Vi leser e-post og lytter til telefonsvarer når museet er bemannet tirsdager og torsdager 12.00–14.00 med unntak av ferie og helligdager. I noen tilfeller kan det ta litt tid før det kommer svar.
Velkommen til museet
Samling av museumsgjenstander startet i 1933. Ved Ullevåls 50 års jubileum i 1937 ble det etablert en en utstilling i epidemipaviljong H. Neste anledning var 100 års jubileet i 1987. Da fikk museet lokaler i nordre del av epidemipaviljong B, nåværende bygg 24 der det fortsatt ligger. Bygget er fra åpningen i 1887. Den store gjenstandsamlingen er plassert etter ulike fagområder. Museet drives av pensjonister fra sykehuset på frivillig grunnlag. De siste fem årene er det etablert flere spesialutstillinger om Infeksjonsmedisinens historie, reservedelsmennesket og "Prestetjenesten i sykehuset gjennom 100 år". Det arbeides med utstillinger relatert til dialysebehandling, gastroskopi og røngtenståler i diagnostikk og behandling.
Med andre ord, mye spennende å se!
Priser
Inngangsbilett:
30 kr for voksen
300 kr per gruppe på opptil 15 personer. For større grupper (med behov for flere omvisere) 600 kr.
Pasienter, ansatte og barn under 15 år kommer gratis inn i ordinær åpningstid.
Medicaklinikken og Medica Spa holder til på Ullevål sykehus, og tilbyr et vidt spekter av behandlingsformer til pasienter, pårørende og ansatte ved sykehuset.
Medicaklinikken har hudterapeut, fotterapeut, akupunktør, fotsoneterapeut, homeopat, kiropraktor og massasjeterapeut.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
