Nyretransplantasjon utføres hos personer med alvorlig nyresvikt. Noen pasienter har startet i dialyse, blod- eller posedialyse (PD), mens andre blir transplantert før oppstart av dialyse. Nyrer kan transplanteres fra både levende giver – som oftest en person nær pasienten – eller fra avdød anonym donor.
Transplantasjon av nyre er et aktuelt behandlingsalternativ for personer med alvorlig nyresvikt. Etter en vellykket nyretransplantasjon får pasienten tilnærmet normal nyrefunksjon. For å forhindre at kroppens immunforsvar støter fra seg det nye organet, må du bruke immundempende medisiner resten av livet.
Enkelte pasienter med svært vanskelig regulerbar diabetes i tillegg til nyresvikt, kan samtidig transplanteres med bukspyttkjertel (pankreas).
Utredning til nyretransplantasjon skjer på lokalsykehuset ditt.
Hvis du samtidig skal få transplantert bukspyttkjertel (pankreas), vil deler av utredningen skje på Rikshospitalet.
Utredningen gjøres for å avdekke sykdom i hjerte, blodårer og lunger. Under utredningen går du gjennom en rekke undersøkelser:
Røntgen av lungene
CT eller MR av hovedpulsåren og bekkenkar (hos pasienter over 40 år)
Vurdering av hjertets funksjon for å avdekke eventuell sykdom
Lungefunksjonstesting
Malignitetsscreening for å utelukke kreft
Blod- og urinprøver
Undersøkelse hos tannlege og sosionom
For transplantasjoner med levende giver av nyre innlegges både den som skal gi og den som skal få nyre, to–fire dager før den planlagte operasjonen. Dette for å gjøre de siste forberedelsene før operasjonen.
For transplantasjoner med nyre fra avdød donor, gjør vi de samme undersøkelsene, men over mye kortere tid. Ventetiden fra du ble godkjent for transplantasjon til transplantasjonen skjer varierer fra måneder til år. Blodgruppe, alder, størrelse og om du har antistoffer har betydning for ventetiden.
Utredning til nyretransplantasjon skjer på lokalsykehuset ditt.
Hvis du samtidig skal få transplantert bukspyttkjertel (pankreas), vil deler av utredningen skje på Rikshospitalet.
Utredningen gjøres for å avdekke sykdom i hjerte, blodårer og lunger. Under utredningen går du gjennom en rekke undersøkelser:
Røntgen av lungene
CT eller MR av hovedpulsåren og bekkenkar (hos pasienter over 40 år)
Vurdering av hjertets funksjon for å avdekke eventuell sykdom
Lungefunksjonstesting
Malignitetsscreening for å utelukke kreft
Blod- og urinprøver
Undersøkelse hos tannlege og sosionom
For transplantasjoner med levende giver av nyre innlegges både den som skal gi og den som skal få nyre, to–fire dager før den planlagte operasjonen. Dette for å gjøre de siste forberedelsene før operasjonen.
For transplantasjoner med nyre fra avdød donor, gjør vi de samme undersøkelsene, men over mye kortere tid. Ventetiden fra du ble godkjent for transplantasjon til transplantasjonen skjer varierer fra måneder til år. Blodgruppe, alder, størrelse og om du har antistoffer har betydning for ventetiden.
Behandling
Transplantasjonen gjennomføres på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
Når du kommer til Rikshospitalet tar en sykepleier og lege imot deg ,og du blir deretter gjort klar til operasjon. Ved planlagte transplantasjoner med nyre fra levende giver, kan dette planlegges litt mer og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre fra avdød giver.
Innkomstsamtale
Det er viktig at du forteller om det har skjedd noe den siste tiden, som for eksempel om du har vært forkjølet eller hatt svie ved vannlating. I innkomstsamtalen med sykepleier vil vi ta utgangspunkt i dine ønsker og behov under oppholdet hos oss. Du har anledning til å stille spørsmål om du lurer på noe. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har foran deg, og be deg om opplysninger som er relevant for at du skal få det best mulig før og etter operasjonen.
Prøver
Når du er på sykehuset tar vi blodprøver, røntgen og EKG.
For deg som skal transplanteres med levende giver og går i dialyse, får du vanlig dialyse dagene før transplantasjonen. Ved transplantasjon med avdød giver kan det bli aktuelt med en kort dialyse for å redusere en høy kaliumverdi, eventuelt trekke væske før narkosen. Dette gjelder særlig hvis det er dialysedagen din.
Anestesi og medisiner
Anestesilegen har en samtale med deg om narkosen før operasjonen hvis det er tid til det.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medisiner resten av livet. Du starter med medisinene før operasjonen. Du bør ha med deg en liste over medisinene du bruker når du kommer til transplantasjon. Ta gjerne med deg medisiner for noen dager. Hvis du bruker spesielle medisiner ta med deg for hele oppholdet.
Anestesilegen har en samtale med deg om narkosen før operasjonen hvis det er tid til det.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medisiner resten av livet. Du starter med medisinene før operasjonen. Du bør ha med deg en liste over medisinene du bruker når du kommer til transplantasjon. Ta gjerne med deg medisiner for noen dager.Hvis du bruker spesielle medisiner ta med deg for hele oppholdet.
Utstyr
Under operasjonen har du fått innlagt et SVK. Det er et tynt kateter som ligger i en stor blodåre på halsen eller øverst på brystet. Det beholder du til du reiser fra avdelingen.
Du får et kateter til urinblæren. En del pasienter føler en sterk trang til å tisse de første timene etter operasjonen. Dette kan være ubehagelig, men er helt ufarlig. Urinen kommer av seg selv i kateteret. Etter cirka 4–5 dager tas kateteret ut, og du tisser som vanlig.
Du får et sårdren som ligger ved den nye nyren og kommer ut på magen. Dette er en slange som drenerer sårvæske. Den fjernes når det er lite sekresjon, som regel etter noen dager. Enkelte ganger må du ha drenet over lengre tid.
Spise og drikke
Narkosen nedsetter bevegelsen i mage– og tarmsystemet ditt og du må derfor være forsiktig med drikke for mye operasjonsdagen.
Dagen etter operasjonen kan du både spise og drikke hvis du ønsker det. I tillegg får du det kroppen trenger av væske og næring intravenøst. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det være individuelle tilpasninger.
Smertelindring hvis du har transplantert nyre
Du som blir nyretransplantert, får vanligvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et venekateter i en blodåre på armen.Du har en knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpen gi deg en dose smertestillende som virker i løpet av et par minutter. I tillegg får du smertestillende tabletter. Rett etter operasjonen trykker sykepleieren for deg. Når du er ordentlig våken, trykker du selv.
Smertelindring hvis du har transplantert nyre og pankreas
Du som får transplantert både nyre og pankreas får en annen type smertelindring. Enten epidural smertelindring (EDA) eller nerveblokade som er smertelindring via to kateter på magen der sykepleieren gir smertestillende legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillende tabletter og/eller intravenøst. Ved epidural smertelindring vil du ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvler og pumper sørger for at du får smertestillende kontinuerlig. I tillegg har du en knapp som du kan trykke på når du trenger ekstra smertestillende, for eksempel før du skal stå opp.
Etter operasjonen er det en fordel å ha løst og ledig tøy som ikke strammer over operasjonssåret. Joggedress er behagelig, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutene. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge komplikasjoner. Vi hjelper deg opp av sengen allerede dagen etter operasjonen, og minst 2–3 ganger om dagen til du klarer deg selv. I tillegg vil fysioterapeuten trene med deg.
Fysisk aktivitet forebygger:
blodpropp
lungebetennelse
svekkelse av muskulatur
forstoppelse
Mange pasienter blir plaget av treg magefunksjon(obstipasjon) etter transplantasjonen. Det er viktig at du forteller hvordan magefunksjonen din er. Slik at du får riktig avføringsmiddel hvis du trenger det.
Noen pasienter får lagt inn en JJ‐stent i urinlederen under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin fra nyra til urinblæra. En JJ‐stent er et lite plastrør som sørger for at urinveiene holdes åpne. Denne stenten ligger som regel inne flere uker, og du må fjerne den på sykehuset.
Transplantasjonen gjennomføres på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
Når du kommer til Rikshospitalet tar en sykepleier og lege imot deg ,og du blir deretter gjort klar til operasjon. Ved planlagte transplantasjoner med nyre fra levende giver, kan dette planlegges litt mer og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre fra avdød giver.
Innkomstsamtale
Det er viktig at du forteller om det har skjedd noe den siste tiden, som for eksempel om du har vært forkjølet eller hatt svie ved vannlating. I innkomstsamtalen med sykepleier vil vi ta utgangspunkt i dine ønsker og behov under oppholdet hos oss. Du har anledning til å stille spørsmål om du lurer på noe. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har foran deg, og be deg om opplysninger som er relevant for at du skal få det best mulig før og etter operasjonen.
Prøver
Når du er på sykehuset tar vi blodprøver, røntgen og EKG.
For deg som skal transplanteres med levende giver og går i dialyse, får du vanlig dialyse dagene før transplantasjonen. Ved transplantasjon med avdød giver kan det bli aktuelt med en kort dialyse for å redusere en høy kaliumverdi, eventuelt trekke væske før narkosen. Dette gjelder særlig hvis det er dialysedagen din.
Anestesi og medisiner
Anestesilegen har en samtale med deg om narkosen før operasjonen hvis det er tid til det.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medisiner resten av livet. Du starter med medisinene før operasjonen. Du bør ha med deg en liste over medisinene du bruker når du kommer til transplantasjon. Ta gjerne med deg medisiner for noen dager. Hvis du bruker spesielle medisiner ta med deg for hele oppholdet.
Anestesilegen har en samtale med deg om narkosen før operasjonen hvis det er tid til det.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medisiner resten av livet. Du starter med medisinene før operasjonen. Du bør ha med deg en liste over medisinene du bruker når du kommer til transplantasjon. Ta gjerne med deg medisiner for noen dager.Hvis du bruker spesielle medisiner ta med deg for hele oppholdet.
Utstyr
Under operasjonen har du fått innlagt et SVK. Det er et tynt kateter som ligger i en stor blodåre på halsen eller øverst på brystet. Det beholder du til du reiser fra avdelingen.
Du får et kateter til urinblæren. En del pasienter føler en sterk trang til å tisse de første timene etter operasjonen. Dette kan være ubehagelig, men er helt ufarlig. Urinen kommer av seg selv i kateteret. Etter cirka 4–5 dager tas kateteret ut, og du tisser som vanlig.
Du får et sårdren som ligger ved den nye nyren og kommer ut på magen. Dette er en slange som drenerer sårvæske. Den fjernes når det er lite sekresjon, som regel etter noen dager. Enkelte ganger må du ha drenet over lengre tid.
Spise og drikke
Narkosen nedsetter bevegelsen i mage– og tarmsystemet ditt og du må derfor være forsiktig med drikke for mye operasjonsdagen.
Dagen etter operasjonen kan du både spise og drikke hvis du ønsker det. I tillegg får du det kroppen trenger av væske og næring intravenøst. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det være individuelle tilpasninger.
Smertelindring hvis du har transplantert nyre
Du som blir nyretransplantert, får vanligvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et venekateter i en blodåre på armen.Du har en knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpen gi deg en dose smertestillende som virker i løpet av et par minutter. I tillegg får du smertestillende tabletter. Rett etter operasjonen trykker sykepleieren for deg. Når du er ordentlig våken, trykker du selv.
Smertelindring hvis du har transplantert nyre og pankreas
Du som får transplantert både nyre og pankreas får en annen type smertelindring. Enten epidural smertelindring (EDA) eller nerveblokade som er smertelindring via to kateter på magen der sykepleieren gir smertestillende legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillende tabletter og/eller intravenøst. Ved epidural smertelindring vil du ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvler og pumper sørger for at du får smertestillende kontinuerlig. I tillegg har du en knapp som du kan trykke på når du trenger ekstra smertestillende, for eksempel før du skal stå opp.
Etter operasjonen er det en fordel å ha løst og ledig tøy som ikke strammer over operasjonssåret. Joggedress er behagelig, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutene. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge komplikasjoner. Vi hjelper deg opp av sengen allerede dagen etter operasjonen, og minst 2–3 ganger om dagen til du klarer deg selv. I tillegg vil fysioterapeuten trene med deg.
Fysisk aktivitet forebygger:
blodpropp
lungebetennelse
svekkelse av muskulatur
forstoppelse
Mange pasienter blir plaget av treg magefunksjon(obstipasjon) etter transplantasjonen. Det er viktig at du forteller hvordan magefunksjonen din er. Slik at du får riktig avføringsmiddel hvis du trenger det.
Noen pasienter får lagt inn en JJ‐stent i urinlederen under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin fra nyra til urinblæra. En JJ‐stent er et lite plastrør som sørger for at urinveiene holdes åpne. Denne stenten ligger som regel inne flere uker, og du må fjerne den på sykehuset.
Den første tiden etter transplantasjonen vil du følges tett opp på avdelingen din på Rikshospitalet, og senere på lokalsykehus eller hoslegespesialist. Dette er for å prøve å redusere eventuelle komplikasjoner, minske faren for at kroppen din støter fra seg det nye organet og for å gradvis trappe ned på medisiner.
Etter transplantasjonen vil du oppleve at det fokuseres mye på blodprøvesvar. Hos enkelte pasienter kan det ta noen dager eller uker før den transplanterte nyren fungerer tilfredsstillende. I denne perioden kan det være nødvendig med dialyse.
De fleste nyretransplanterte vil også måtte ta biopsi (vevsprøve) av den nye nyren for å kontrollere at den fungerer som den skal.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må dubruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med disse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid, du vil få undervisning om dette i løpet av oppholdet. Den første tiden etter transplantasjonen er dosene høye og så reduseres de etter hvert. Det er viktig å huske at medisinene er avgjørende for å beholde det nye organet. Alle medikamenter har bivirkninger. Ingen kan si om du kommer til å få bivirkninger, hvilke du eventuelt får og i hvilken grad du kan få dem, fordi det varierer veldig fra person til person. Bivirkninger avtar i takt med at dosen reduseres.
Immunforsvaret trenger litt tid for å reagere på det nye organet. Flest avstøtninger oppstår derfor fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etter to til tre uker avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjeldent. Ved nyretransplantasjon får 10-20 prosent, og20-30prosent av de som får transplantert pankreas og/eller nyre en avstøtning i løpet av det første året.Det vil si at en avstøtning må regnes som en relativt naturlig del av prosessen.
Har du avstøtning av nyre kan du trenge dialyse mens du får behandling mot avstøtning. Har du transplantert pankreas får du alltid insulin når en avstøtning behandles. Målet med nyretransplantasjon er at du får god nyrefunksjon og bedre livskvalitet.
Noen opplever at de får høyt blodsukker etter transplantasjonen. Dette er på grunn av de immundempende medisinene og det gjelder særlig personer som fra før har anlegg for dette. Én av ti vil utvikle diabetes som vil vedvare. Dette er en slags diabetes type 2 som kontrolleres og behandles med tilpasning av kost og mosjon, og eventuelt medisiner.
Hvis det ikke oppstår komplikasjoner, blir du skrevet ut fra transplantasjon sengepost 7–10 dager etter transplantasjonen.
Etter transplantasjon med nyre eller nyre-pankreas går de fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått 8 uker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøtning og/eller infeksjon er størst i denne perioden.
Hvis du bor så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre ganger i uken, kan du bo hjemme. Hvis du bor for langt unna og klarer deg selv, får du bo på hotell. Her får du enerom og mat. Det er mulighet for å ha pårørende boende hos deg. Disse må selv dekke reise og opphold.
Når du reiser hjem, blir det kontroll hos den faste nyrespesialisten på hjemstedet i starten 2 ganger i uken, og så sjeldnere etterhvert. Etter 1–2 år er det vanlig med kontroll hver eller annenhver måned. En vellykket transplantasjon vil bety mange av de plagene du har hatt, på grunn av at sykdommen blir borte. Det er ingen hinder for at transplanterte kan studere eller være i arbeid.
Den første tiden etter transplantasjonen vil du følges tett opp på avdelingen din på Rikshospitalet, og senere på lokalsykehus eller hoslegespesialist. Dette er for å prøve å redusere eventuelle komplikasjoner, minske faren for at kroppen din støter fra seg det nye organet og for å gradvis trappe ned på medisiner.
Etter transplantasjonen vil du oppleve at det fokuseres mye på blodprøvesvar. Hos enkelte pasienter kan det ta noen dager eller uker før den transplanterte nyren fungerer tilfredsstillende. I denne perioden kan det være nødvendig med dialyse.
De fleste nyretransplanterte vil også måtte ta biopsi (vevsprøve) av den nye nyren for å kontrollere at den fungerer som den skal.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må dubruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med disse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid, du vil få undervisning om dette i løpet av oppholdet. Den første tiden etter transplantasjonen er dosene høye og så reduseres de etter hvert. Det er viktig å huske at medisinene er avgjørende for å beholde det nye organet. Alle medikamenter har bivirkninger. Ingen kan si om du kommer til å få bivirkninger, hvilke du eventuelt får og i hvilken grad du kan få dem, fordi det varierer veldig fra person til person. Bivirkninger avtar i takt med at dosen reduseres.
Immunforsvaret trenger litt tid for å reagere på det nye organet. Flest avstøtninger oppstår derfor fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etter to til tre uker avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjeldent. Ved nyretransplantasjon får 10-20 prosent, og20-30prosent av de som får transplantert pankreas og/eller nyre en avstøtning i løpet av det første året.Det vil si at en avstøtning må regnes som en relativt naturlig del av prosessen.
Har du avstøtning av nyre kan du trenge dialyse mens du får behandling mot avstøtning. Har du transplantert pankreas får du alltid insulin når en avstøtning behandles. Målet med nyretransplantasjon er at du får god nyrefunksjon og bedre livskvalitet.
Noen opplever at de får høyt blodsukker etter transplantasjonen. Dette er på grunn av de immundempende medisinene og det gjelder særlig personer som fra før har anlegg for dette. Én av ti vil utvikle diabetes som vil vedvare. Dette er en slags diabetes type 2 som kontrolleres og behandles med tilpasning av kost og mosjon, og eventuelt medisiner.
Hvis det ikke oppstår komplikasjoner, blir du skrevet ut fra transplantasjon sengepost 7–10 dager etter transplantasjonen.
Etter transplantasjon med nyre eller nyre-pankreas går de fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått 8 uker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøtning og/eller infeksjon er størst i denne perioden.
Hvis du bor så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre ganger i uken, kan du bo hjemme. Hvis du bor for langt unna og klarer deg selv, får du bo på hotell. Her får du enerom og mat. Det er mulighet for å ha pårørende boende hos deg. Disse må selv dekke reise og opphold.
Når du reiser hjem, blir det kontroll hos den faste nyrespesialisten på hjemstedet i starten 2 ganger i uken, og så sjeldnere etterhvert. Etter 1–2 år er det vanlig med kontroll hver eller annenhver måned. En vellykket transplantasjon vil bety mange av de plagene du har hatt, på grunn av at sykdommen blir borte. Det er ingen hinder for at transplanterte kan studere eller være i arbeid.
Vær oppmerksom
Etter en operasjon kan det oppstå komplikasjoner. Noen opplever at såret ikke gror som forventet. Som regel gror det av seg selv etter hvert, men hos noen kan det ta flere uker. Enkelte pasienter vil trenge behandling med VAC (sårbehandling med undertrykk) hvor det ligger en svamp i såret, plaster over såret og en vakumpumpe er koblet til. Dette er for å bedre sårtilhelingen. Vanligvis gror såret i løpet av en til to uker med denne behandlingen.
Mange pasienter bruker blodfortynnende medikamenter fra tidligere. Og du som transplanteres med både nyre og pankreas får ekstra blodfortynnende medikamenter den første tiden. Det er for å unngå blodpropp i pankreas.
Når du får mye blodfortynnende, har du høyere risiko for blødninger, noen pasienter må få blodoverføring eller opereres på nytt.
Fordi immunforsvaret er dempet, er det økt risiko for infeksjoner med virus og bakterier. Dette gjelder spesielt den første tiden når dosene med immundempende medisiner er høyest. Infeksjoner kan behandles med antibiotika (mot bakterier) eller medisiner som dreper virus.
Noen ganger samler det seg lymfevæske rundt den transplanterte nyra. Det kan da bli aktuelt med behandling med dren over uker eller en mindre operasjon ved hjelp av kikkhullskirurgi for å fjerne væsken.
Pasienter som er operert i magen kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når lagene i bukveggen ikke gror skikkelig sammen igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklene. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmende for pasienten. I noen tilfeller kan brokk føre til innklemming av for eksempel tarm med fare for tarmslyng.
Det er fare for utvikling av forskjellige krefttyper etter en transplantasjon. Det er på grunn av de immundempende medisinene du må bruke for å unngå avstøtning. Du vil følges opp av ditt lokalsykehus også med henblikk på dette.
Du er også mer utsatt for infeksjoner. I noen tilfeller kan det hende du vil trenge langvarig medikamentell behandling med antibiotika eller virusmidler.
Du vil følges nøye opp med hensyn til utvikling av hjertekarsykdom, osteoporose og andre komplikasjoner relatert til det å være transplantert.
Som transplantert må du forholde deg til nye medisiner, bivirkninger og utfordringer som et lavt immunforsvar kan gi. For å forberede deg på dette går alle transplanterte gjennom et omfattende undervisningsprogram som skreddersys etter ditt behov.
Du går inn hovedinngang/resepsjon, følger glassgaten nedover til venstre og går inn i oppgang D3. Her tar du trappen eller heisen opp i 4. etasje. Sengeposten ligger på andre siden av glassbroen og er merket ”Transplantasjonskirurgisk sengepost”.
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2025
54 kr per time
340 kr per døgn
1119 kr per uke
88 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
EasyPark-koder:
Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet.
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
