Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og unge
Matvareprovokasjoner er den eneste metoden hvor vi med stor sikkerhet kan stille diagnosen matvareoverfølsomhet/matallergi, og er dermed regnet som gullstandard i utredningen av matvareallergi.
Før henvisning er det viktig å avklare med barnet/ungdommen og dens foreldre at de har en intensjon om å introdusere gjeldende matvaresubstans i kosten, herunder å spise denne regelmessig.
Henvisningsbrevet bør også inneholde at familien bekrefter dette. Barn/ungdommer som tidligere har vært til kostprovokasjon, fått påvist toleranse og likevel ikke har introdusert aktuell matvare i kosten, vil oftest ikke bli innkalt til nye kostprovokasjoner.
Vi håper at dere kan hjelpe oss med dette ved å sikre at henvisningen inneholder følgende opplysninger om aktuelle matvare slik at vi bedre kan planlegge utredning og behandling:
Siste eksponering
Hvor lenge siden?
Type matvare, oppvarmet/uoppvarmet, anslått mengde.
Type eksponering (oral, direkte på hud).
Tid fra eksponering til reaksjon.
Lokalisering av symptomer: Hud, mage/tarm, luftveier, konjunktiva, systemiske.
Symptomvarighet etter eksponering.
Behandling gitt ved reaksjon?
Reproduserbarhet
Har barnet/ungdommen opplevd liknende reaksjon på samme matvare tidligere?
Har barnet/ungdommen inntatt aktuelle matvare uten symptomer?
Sensibiliseringstester av mistenkt matvare – tidligere tester og nye som er maksimalt 3 måneder gamle:
S-IgE – gjerne inkludert relevante komponent analyser (f.eks. Ara h2/h8 ved spørsmål om peanøttallergi, Cora 1, Cora 9, Cora 14 ved hasselnøttallergi og ovomucoid ved egg-allergi.)
Prikktest – inkludert resultat av histamin kontroll.
Spirometri med reversibilitetstest
Andre atopiske sykdommer, eventuelt behandling av disse (eksem, astma), og bekreftelse på at disse er velkontrollert.
Faste medisiner.
Andre sykdommer som kan gjøre gjennomføring av kostprovokasjon utfordrende.
Til spesialister som ønsker å henvise til matvareprovokasjon ved Barneavdeling for allergi og lungesykdommer, Oslo Universitetssykehus
Før henvisning er det viktig å avklare med barnet/ungdommen og dens foreldre at de har en intensjon om å introdusere gjeldende matvaresubstans i kosten, herunder å spise denne regelmessig. Henvisningsbrevet bør også inneholde at familien bekrefter dette. Barn/ungdommer som tidligere har vært til kostprovokasjon, fått påvist toleranse og likevel ikke har introdusert aktuell matvare i kosten, vil ikke bli innkalt til nye kostprovokasjoner.
Vi håper at dere kan hjelpe oss med dette ved å sikre at henvisningen inneholder følgende opplysninger:
Siste eksponering
Hvor lenge siden?
Type matvare, oppvarmet/uoppvarmet, anslått mengde
Type eksponering (oral, direkte på hud)
Tid fra eksponering til reaksjon
Lokalisering av symptomer: Hud, mage/tarm, luftveier, konjunktiva, systemiske
Symptomvarighet etter eksponering
Behandling gitt ved reaksjon?
Reproduserbarhet
Har barnet/ungdommen opplevd liknende reaksjon på samme matvare tidligere? Har barnet/ungdommen inntatt aktuelle matvare uten symptomer?
Sensibiliseringstester av mistenkt matvare – tidligere tester og nye som er maksimalt 3 mndr gamle:
1. S-IgE – gjerne inkludert relevante komponent analyser (f.eks. Ara h2/h8 ved spørsmål om peanøttallergi, Cora 1, Cora 9, Cora 14 ved hasselnøttallergi og ovomucoid ved egg-allergi.)
2. Prikktest – inkludert resultat av histamin kontroll.
Spirometri med reversibilitetstest.
Andre atopiske sykdommer, ev. behandling av disse (eksem, astma), og bekreftelse på at disse er velkontrollert.
Faste medisiner.
Andre sykdommer som kan gjøre gjennomføring av kostprovokasjon utfordrende.
Annen relevant informasjon.
Utredning
Matvareprovokasjoner utføres for å avklare toleranse mot enkelte matvarer.
Behandling
Matvareprovokasjoner/matvareutvidelser utføres som dagbehandling i trygge rammer. Provokasjonene utføres av sykepleier og matvaren gis vanligvis i opptrappende doser. Provokasjonen foregår under overvåking for raskt å kunne oppdage reaksjoner og med akuttberedskap for behandling av eventuelle alvorlige reaksjoner.
Matvareprovokasjoner gjøres som
Åpen provokasjon
Her vet både barnet/ungdommen, foreldre og helsepersonell hvilken matvare som gis.
Enkel blind provokasjon
Provokasjonen går over to dager, oftest etter hverandre, hvor barnet/ungdommen får maten som skal undersøkes (aktiv dag) og den andre dagen mat som smaker likt, men ikke inneholder den aktuelle matvaren (placebo dag). Barnet/ungdommen får først etter at undersøkelsen er gjennomført vite hvilken dag som var aktiv dag, mens helsepersonellet har visst dette.
Dobbelt blind provokasjon
Provokasjonen går over to dager, oftest etter hverandre hvor barnet/ungdommen en dag får matvaren som skal undersøkes (aktiv dag) og den andre dagen mat som smaker likt, men ikke inneholder den aktuelle matvaren (placebo dag). Hverken barnet/ungdommen eller helsepersonellet får vite hvilken dag som er aktiv dag før etter at provokasjonen er gjennomført.
Matvareutvidelser
Utføres hvis foreldre av ulike årsaker ikke innfører enkelte matvarer hjemme. Flere matvarer kan testes ut på samme dag og det er vanligvis ikke behov for opptrapping i doser.
Dobbel blind provokasjon på melk/gluten i hjemmet
Denne metoden brukes dersom man mistenker at symptomene kommer sent, eller etter flere dagers eksponering. Barnet/ungdommen får da med en matpakke (oftest muffins) fra sykehuset som inneholder melk/gluten eller placebo, og spiser maten hjemme i 3 perioder à 5 dager. Familien registrerer selv symptomene hjemme. Tilslutt sammenliknes symptomene i de tre periodene, og man får avklart om plagene er knyttet til inntak av melk/gluten eller ikke.
Behandlingen av matvareallergi er å unngå den eller de matvarene som barnet eller ungdommen er allergisk eller overfølsom for. Dere får grundig informasjon om hvor matvaren finnes og ved behov om hvilke erstatningsprodukter dere bør bruke.
En viktig del av behandling av matvareallergier er også å introdusere i kosten de matvarene det er påvist toleranse for.
Oppfølging
Kontroller og nye provokasjoner blir avtalt for hvert enkelt barn/ungdom etter behov.
Sist faglig oppdatert 15.03.2022
Kontakt
RikshospitaletBarneavdeling for allergi- og lungesykdommer
Rikshospitalet: Inngang Kvinner-Barn Poliklinikken: E1, 1 etg, nederst til venstre etter inngang Dagposten: E2, 2 etg, ta heis til andre etasje og gå til høyre mot E2
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt; trikken går til - og snur på - Gaustadalléen. Derfra er det ca 100 meter å gå til hovedinnganngen til Rikshospitalet.
På Rikshospitalet er det muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Slik får du foreldreparkering
Du vil få rekvisisjon i avdelingen barnet ditt er lagt inn på. Denne rekvisisjonen leverer du så i hovedresepsjonen som da fyller ut en elektronisk parkeringstillatelse. Denne varer i 14 dager. Er du innlagt lenger må du si ifra i hovedresepsjonen om å forlenge den.
Parkeringsplassene du kan bruke er de som er merket med ansattparkering i parkeringshuset. Det er lurt å betale for 1 time så du rekker å ordne med rekvisisjonen uten å få bot.
Ikke for dag- eller polikliniske pasienter
Gratis foreldreparkering gjelder kun for de som har barn som er innlagt på sykehuset. Er barnet ditt dagpasient eller innom for poliklinisk time må du betale selv og søke refusjon fra pasientreiser.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Pasientbibliotekene på Rikshospitalet og Ullevål sykehus er åpne for alle pasienter, pårørende og ansatte. De har en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur og skjønnlitteratur for barn og voksne. Bibliotekene fungerer også som oppholdssted, med behagelige møbler og omgivelser som tar fokus vekk fra sykehuskorridorene.
Det arrangeres høytlesningsgrupper hver onsdag klokka 13.30 på Ullevål og hver torsdag klokka 12.30 på Rikshospitalet.
Du finner biblioteket på Ullevål sykehus i bygg 10 (Ullevål hotell), og på Rikshospitalet ved hovedinngangen i bygg B.
Åpningstider
Mandag til fredag: 10.00–15.00
Lørdag og søndag: Stengt
Begge bibliotekene er selvbetjente utenom åpningstiden, og pasienter, pårørende og ansatte kan selv låne bøker på utlånsautomatene.
Alle ansatte i OUS har tilgang til biblioteket på Ullevål med sitt ansattkort, og biblioteket kan kun benyttes av pasienter og pårørende i følge av ansatte utenom åpningstiden.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved kantinen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi, Rema og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av RIkshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Ta kontakt med resepsjonen på hotellet for informasjon om trabsport til og fra Rikshospitalet.
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Biblioteket har en datamaskin med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.
Foto, filming, lydopptak og sosiale medier
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. Dette skjer på eget ansvar.
Mange av våre sengerom har låsbare skap hvor man kan oppbevare verdisasker. For dagpasienter har avdelingene ofte verdiposer for mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler som oppbevares i et spesialsikrede rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
