Hvert år får vel 14 000 nordmenn en hofteprotese på grunn av et slitt eller ødelagt hofteledd, eller på grunn av hoftebrudd. Opptil to prosent av de som får innsatt en hofteprotese rammes av infeksjon etter proteseoperasjonen. De mest utsatte er de med svekket immunforsvar, eldre personer med mange tilleggssykdommer, og de med stor under- eller overvekt. De som har vært operert flere ganger i leddet tidligere, enten med protese eller med annen kirurgi etter eksempelvis brudd eller skade, har også en høyere risiko for infeksjon.
Bakteriene kommer til proteseleddet som oftest i tilknytning til selve proteseoperasjonen, men kan også bli spredt til protesen via blodbanen fra en infeksjon et annet sted på kroppen, selv mange år etter at protesen ble satt inn, for eksempel fra et leggsår eller en urinveisinfeksjon.
Utfordringen med proteseinfeksjoner er at bakterier har en forkjærlighet for fremmedlegemer som protesemetall. De danner en såkalt biofilm på protesen, hvor bakteriene blir beskyttet mot både pasientens eget immunforsvar og mot antibiotikabehandling. Det er derfor som oftest nødvendig med en ny operasjon hvor vi renser opp for å fjerne mest mulig bakterier etterfulgt av en periode på 6–12 uker med antibiotikabehandling, både intravenøst og tabletter.
Dersom det oppstår en infeksjon i tilknytning til proteseoperasjonen, blir operasjonssåret ofte rødt, varmt og mer smertefullt. Det kan også komme væske og puss fra såret. Disse akutte infeksjonene oppstår som regel i løpet av de første 4 ukene etter proteseoperasjonen.
Infeksjoner som oppstår senere på grunn av bakterier som spres til hofteprotesen via blodbanen, kan også oppstå plutselig med smerter i hofteleddet, sykdomsfølelse og feber.
Noen lavgradige infeksjoner gir imidlertid få symptomer og manglende utslag på blodprøver, og har noen ganger ikke andre symptomer enn smerter. Dette er mer vanlig litt lenger ut i forløpet, eksempelvis 2-3 år etter at protesen ble satt inn.
Illustrasjon av hofteprotese
Ved en akutt proteseinfeksjon er det viktig å sikre seg gode og mange nok vevsprøver, for å finne bakterien som forårsaker infeksjonen, slik at vi kan gi rett antibiotika. Antibiotikabehandling forut for prøvetaking kan påvirke resultatet av bakterieprøvene og kan føre til at vi ikke klarer å identifisere den aktuelle bakterien. Fastlegen kan gjerne ta kontakt med oss ved spørsmål rundt dette.
Dersom det er snakk om en lavgradig kronisk infeksjon, er det ofte vedvarende smertefull protese som er problemet. Det er da vanlig med henvisning for utredning fra fastlege, med mindre du er i et oppfølgingsopplegg fra den avdelingen hvor du er operert.
En akutt postoperativ proteseinfeksjon er ofte enkel å diagnostisere ved klinisk undersøkelse og blodprøver. Av og til tar vi også en leddpunksjon (prøve av leddvæsken) for å se etter bakterier.
En lavgradig infeksjon er ofte vanskeligere å diagnostisere. Det er det sammensatte bildet av kliniske funn, sykehistorie, blodprøver, røntgenundersøkelse og leddpunksjon som brukes for å stille diagnosen.
Ved en akutt proteseinfeksjon er det avgjørende at du kommer raskt til behandling. Behandlingen er en ny operasjon med grundig kirurgisk opprensning i leddet, men uten å ta ut protesen, om det lar seg gjøre.
Deretter behandles du med antibiotika rettet mot den aktuelle bakterien i 6–12 uker. Forskning har vist at denne behandlingen fjerner infeksjonen i 70–85 prosent av tilfellene.
Men, behandlingsresultatet avhenger også av type bakterie, din immunstatus, alder og tilleggssykdommer, og for enkelte vil dette dessverre medføre dårligere utsikter til å bli infeksjonsfri.
Heldigvis kan en proteseinfeksjon, hos mange, behandles med protesen i behold og med fortsatt godt resultat med tanke på smerter og funksjon. Men, selv med protesen i behold, kan reoperasjonen føre til svekket muskulatur og halting, og langvarig antibiotikabehandling kan gi plager og bivirkninger.
De som må fjerne protesen, opplever ofte et behandlingsforløp som strekker seg over mange måneder og det er forbundet med smerter, gangproblemer og usikkerhet. Det er ikke uvanlig å oppleve dette som svært belastende og tungt både fysisk og psykisk. Det er heller ikke uvanlig at du får et sluttresultat som ikke samsvarer med det du hadde håpet på.
Hos noen er det ikke tilrådelig å sette inn en ny protese, og mange av disse vil bli avhengig av rullestol.
Etter behandling av en proteseinfeksjon, er det vanlig med poliklinisk oppfølging ved sykehuset for å se på behandlingsrespons og for vurdering av når antibiotikabehandlingen kan avsluttes.
Dersom du bruker et antibiotikum som kan gi bivirkninger og hvor blodverdier må overvåkes under behandlingen, kan dette skje hos fastlege.
Opptrening etter operasjon kan skje med oppfølging av fysioterapeut.
Det er vanlig å følge deg som er behandlet for proteseinfeksjon en tid, på grunn av fare for oppblussing av infeksjonen. Risikoen for oppbluss er størst de første månedene etter behandling, og etter 2 år er du med stor sannsynlighet infeksjonsfri.
Du blir fulgt opp så lenge det er behov for det.
Kirkeveien 166
0450 Oslo