Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom som rammer selve bukspyttkjertelen, et organ som ligger bak magesekken. Bukspyttkjertelen har en viktig rolle i fordøyelsen og i å regulere blodsukkeret.
Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.
Hvis sykdommen blir oppdaget tidlig, kan den ofte behandles med operasjon, forutsatt at du vil tåle påkjenningen ved dette. Dersom kreften har rukket å spre seg, kan den ikke opereres bort, men det finnes behandlinger som kan bremse sykdommen, lindre plager og forlenge livet.
Symptomer
Bukspyttkjertelen er delt i tre deler; hode, kropp og hale. Bukspyttkjertelkreft forekommer oftest i hoderegionen. Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke, men foreslåtte risikofaktorer er høy alder, røyking, gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen og høyt alkoholforbruk.
I tidlige stadiener gir bukspyttkjertelkreft få eller ingen symptomer, og den blir derfor ofte oppdaget sent. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Det vanligste symptomet er gulsott, men det er flere godartede sykdommer som også kan gi dette, blant annet gallesteinsplager. Det er derfor viktig ikke å overse symptomer, og å oppsøke lege for utredning.
Etter hvert som svulsten vokser, kan du få smerter i rygg‐ og / eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. I noen tilfeller kan svulsten blokkere tarmen og du kan bli kvalm og kaster opp. Symptomer kan være:
Gulsott (gul hud og øyne), kløe, mørk urin og lys avføring
Magesmerter eller ryggsmerter
Kvalme og nedsatt matlyst
Ufrivillig vekttap, tretthet og uvelsfølelse
Vedvarende diaré
Nyoppstått diabetes eller endring i blodsukkerregulering
Henvisning og vurdering
Hvis fastlegen mistenker kreft i bukspyttkjertelen, blir du henvist til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp sikrer at du får rask og strukturert utredning, uten unødvendig ventetid.
Du vil få en forløpskoordinator som hjelper deg med timeavtaler og informasjon underveis.
Fastlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men kan ikke stille en sikker diagnose før det er gjort en CT-undersøkelse av buken din. For fullstendig utredning er det nødvendig med undersøkelse på sykehus, og fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og røntgenundersøkelser med CT og eventuelt MR.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
PET-CT kan i noen tilfeller avklare om det er spredning til andre organer. Vi tar vanligvis vevsprøver (biopsier) når vi ikke kan operere svulsten.
Når alle prøvesvar er klare, blir resultatene vurdert av et tverrfaglig team (kirurger, radiologer, onkologer m.fl.). Teamet avgjør videre behandling i samråd med deg.
Pakkeforløp hjem
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Dersom du har kreft, planlegger nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med bukspyttkjertelkreft vil som regel behandlingen være operasjon eller medikamentell behandling. Behandlingen planlegges ut fra hvor langt sykdommen har kommet, din generelle helsetilstand, og hva som passer best for deg.
Dersom svulsten kan fjernes, er kirurgi den eneste behandlingen som kan gjøre deg frisk. Den vanligste operasjonen heter Whipple-prosedyre (pankreatoduodenektomi), der man fjerner bukspyttkjertelhodet og nærliggende strukturer. Andre prosedyrer gjelder dersom kreftsvulsten sitter i andre deler av kjertelen. Dersom kirurgi er aktuelt for deg, vil du få nøye informasjon om operasjonen og komplikasjoner som kan oppstå av en kirurg.
Cellegift (kjemoterapi)
Cellegift brukes i tre situasjoner:
Før operasjon (neoadjuvant): for å krympe svulsten (i noen tilfeller)
Etter operasjon (adjuvant): for å redusere risiko for tilbakefall
Når operasjon ikke er mulig (palliativ behandling): for å bremse sykdommen og lindre symptomer
Legen vil sammen med deg vurdere hva som er aktuelt i din situasjon.
Dersom operasjon ikke er mulig, vil cellegift kunne lindre symptomer og forlenge livet. I samtale med en av våre kreftleger vil det vurderes om cellegift anbefales for deg.
Etter behandlingfølges du vanligvis opp av fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreft og behandling kan påvirke både kroppen og hverdagen. Det finnes mange tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget
Nytt adkomsttorg åpnet Rikshospitalet 1. oktober 2025. Følg skilting og se kartet over.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Pasientbibliotekene på Rikshospitalet og Ullevål sykehus er åpne for alle pasienter, pårørende og ansatte. De har en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur og skjønnlitteratur for barn og voksne. Bibliotekene fungerer også som oppholdssted, med behagelige møbler og omgivelser som tar fokus vekk fra sykehuskorridorene.
Det arrangeres høytlesningsgrupper hver onsdag klokka 13.30 på Ullevål og hver torsdag klokka 12.30 på Rikshospitalet.
Du finner biblioteket på Ullevål sykehus i bygg 10 (Ullevål hotell), og på Rikshospitalet ved hovedinngangen i bygg B.
Åpningstider
Mandag til fredag: 10.00–15.00
Lørdag og søndag: Stengt
Begge bibliotekene er selvbetjente utenom åpningstiden, og pasienter, pårørende og ansatte kan selv låne bøker på utlånsautomatene.
Alle ansatte i OUS har tilgang til biblioteket på Ullevål med sitt ansattkort, og biblioteket kan kun benyttes av pasienter og pårørende i følge av ansatte utenom åpningstiden.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av RIkshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet.
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Biblioteket har en datamaskin med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.
Foto, filming, lydopptak og sosiale medier
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.