Behandling
Anabole-androgene steroider
Anabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.
Når du har brukt anabole-androgene steroider og utviklet behandlingstrengende fysiske og psykiske helseproblemer eller avhengighet, har du ofte behov for ulike behandlingsmetoder basert på dine symptombilder.
Ved avrusing fra anabole-androgene steroider kartlegges du nøye for psykiske symptomer. Dette er viktig fordi det er vanlig å utvikle symptomer på spesielt angst og depresjon etter avsluttet bruk av anabole-androgene steroider når testosteronnivået er lavt eller fraværende. Dersom du er usikker på om behandlingstilbudene passer for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for en gratis informasjonssamtale om behandling.
Henvisning og vurdering
Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester.
Henvisning til TSB kan komme fra:
- Sosialtjenesten / NAV
- Barneverntjenesten
- Fastlege / allmennpraktiserende lege
- Privatpraktiserende legespesialist
- Lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten
- Lege i fengselshelsetjenesten
- Annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten
Utredning
I brevet du har fått fra poliklinikken står det sted og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandler som kan være sykepleier, sosionom eller psykolog. Du, din primærbehandler og legen ved poliklinikken vil tidlig i behandlingen ha en fellessamtale for at dere sammen skal planlegge videre utredning av fysisk og psykisk helse, økonomisk og sosial situasjon, eventuell bruk av rusmidler og eventuell avhengighet av anabole steroider.
Du får tilbud om poliklinisk behandling av helseproblemer relatert til AAS enten om du
- har avsluttet bruk av anabole steroider nylig og strever med fysiske eller psykiske reaksjoner
- har sluttet for en tid tilbake, eller
- ikke greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken uten å begynne igjen.
Behandlingen består av legeundersøkelse og polikliniske samtaler. Før du kommer til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom hva du ønsker hjelp med.
I den første samtalen snakker vi om din erfaring med AAS. Tenk gjennom hvilken funksjon AAS har hatt for deg og din motivasjon for å slutte.
Lag gjerne en oversikt over alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, bruk av andre prestasjonsfremmende midler, preparater brukt mot bivirkninger og rusmiddelbruk.
Behandling
Vi lager en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde behandlingsmål og hvor ofte vi skal ha avtaler. I vanskelige perioder kan det være nødvendig med tettere oppfølgning.
Vurdering av medikamentell behandling
Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblemer og eventuell ereksjonsproblematikk.
Blant de som ikke har greid å avslutte bruk av AAS - på grunn av depresjon og angst som oppstår når de avslutter bruk - kan det være aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS avsluttes. På denne måten kan medikamentene mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lavt. Testosteronnivået er på det laveste når man har avsluttet bruk fordi steroidene gradvis går ut av kroppen over en periode på flere uker samtidig som egenproduksjonen ikke er normalisert.
Prøver og undersøkelser
Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdier under behandlingsforløpet. I noen tilfeller avtales det at disse prøvene og deler av den fysiske utredningen skjer hos fastlegen.
Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandler hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.
Legen eller fastlegen vurderer også henvisning til kardiolog, endokrinolog, indremedisiner, dermatolog og andre spesialiteter der dette er aktuelt.
Samtaleterapi er sentralt i behandlingen.
Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og hvilken funksjon AAS har for den enkelte. For de som er blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengigheten gjelder en eller flere av følgende faktorer:
- psykologisk avhengighet av større muskelvolum,
- velværefølelsen AAS kan gi eller
- psykisk/fysisk reaksjon på lavt nivå av testosteron.
Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpasset behandling der målet er å bedre livskvaliteten og leve et AAS-fritt liv eller redusere helseskadene etter AAS-bruk.
Behandleren vil sammen med deg utarbeide virksomme strategier for å utvikle nye og hensiktsmessige handlingsmønstre og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS.
Du og din behandler avgjør sammen når behandling i spesialisthelsetjenesten kan avsluttes.
Før du utskrives bør det identifiseres hvilket behov du har for oppfølgning og behandling videre hos fastlege eller andre aktuelle instanser i primær– eller spesialisthelsetjenesten.
Oppfølging
Selv etter at du har avsluttet behandling i TSB, kan det være behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi flere av bivirkningene etter AAS- bruk kan vare lenge. Dette gjelder både de psykiske og fysiske bivirkninger.
Fastlegen bør for eksempel følge opp
- hjerte-/karstatus,
- hematologisk tilstand og lipidstatus,
- leverfunksjon,
- hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.
Dersom du har et tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen kan du om du ønsker det bli henvist tilbake til poliklinisk behandling.
Les også Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
Kontakt
Ullevål sykehus Bygg 45
Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker
Oppmøtested
Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker holder til på fire ulike steder:
Ullevål Sykehus, Kirkeveien 166, bygg 45.
Ullevål Sykehus, Kirkeveien 166, bygg 21.
Ullevål Sykehus, Kirkeveien 166, bygg 50 (HABiO).
OUS Mortensrud, Helga Vaneks Vei 6.
Hvis du har fått svarbrev fra oss, står det hvilket sted du skal møte til avtalen din.
Har du spørsmål om våre tilbud, ta gjerne kontakt med oss på et av følgende telefonnumre:
Ullevål sykehus Bygg 45
Kirkeveien 166
0450 Oslo