Ekspertsykehuset

Blodtrykksbehandling gir bedre hjernehelse

Sammenhengen mellom høyt blodtrykk og hjernehelse ble allment kjent da den amerikanske presidenten, Franklin D. Roosevelt døde av hjerneslag i 1945. Han levde med høyt blodtrykk i en årrekke, i en tid hvor det ennå ikke fantes effektiv blodtrykksbehandling. Siden da er det utviklet effektive medisiner som kan senke blodtrykket og bidra til forebygging av hjerneslag. Det siste året har vi fått ny kunnskap som viser at behandling av forhøyet blodtrykk også forebygger demens.

En lege som leser av en blodtrykksmåler, mens en den er tilkoblet en pasient
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock
Tekst: Andreas Engvig, legespesialist i indremedisin og geriatri og overlege i forebyggende medisin, ph.d., Medisinsk klinikk (MED), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss og Shutterstock. Illustrasjoner: Linnea Vestre, hentet fra boken Demensbrems (Cappelen Damm)

Nervecellene er hjernens byggesteiner og sørger for normal hukommelse. De er aktive hele døgnet og tørster etter næringsstoffer og oksygen. Tørsten slukker de gjennom næringsrikt blod fraktet fra hjertet til hjernen i et rørsystem kalt pulsårene. 

Illustrasjon av hjerne. Beskrevet under.

I figuren har vi skåret ut en skive av hjernen som vi ser på forfra. I denne figuren har vi også vist noen av hjernepulsårene som forsyner hjernen med nærings- og oksygenrikt blod. To av pulsårene – høyre og venstre indrehalspulsåre – kommer fra hjertet via halspulsårene på halsen. Som du ser, forgrener pulsårene seg i små og store grener. I virkeligheten er det langt flere grener: Hele hjernen, hver eneste nervecelle blir forsynt med blod. Det finnes også egne hjerneblodårer som fører blod tilbake til hjertet; disse blir kalt for vener og er ikke vist i figuren. Illustrasjon av Linnea Vestre, hentet fra boken Demensbrems (Cappelen Damm). 

Det er fire hovedpulsårer til hjernen. Pulsen fra de to halspulsårene som ligger foran – en på hver side – kan du ofte kjenne ved å legge to fingre ut til siden på halsen (figur som viser forløpet til halspulsårene). 

Når lege eller sykepleier måler blodtrykket ditt (se illustrasjonsbilde øverst i saken) gjenspeiler dette trykket fra blodet mot innsiden av pulsårene. Blodtrykket varierer gjennom dagen, og øker for eksempel når vi er fysisk aktive.

Portrettfoto av Andreas Engvig

Andreas Engvig. Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Forhøyet blodtrykk over tid kan svekke blodforsyningen til nervecellene

Dersom blodtrykket er høyt etter flere gjentatte målinger når du slapper av, og over tid – uker, måneder og år, kaller legene det for høyt blodtrykk eller «hypertensjon». Direkte oversatt betyr hypertensjon «for mye strekk», og kan være et tegn på at pulsårene til hjernen og andre organer settes under strekk, også når du slapper av eller sover. 
Høyt blodtrykk kan bety at pulsårene begynner å bli stivere – mindre ettergivelige – og disponerer for en tilstand kalt åreforkalkning hvor pulsårene blir snevrere. Stive og snevre pulsårer gir dårligere blodforsyning til nervecellene. 

Det å ha et normalt blodtrykk – enten gjennom forebyggende tiltak, men også behandling av allerede påvist forhøyet blodtrykk – kan hindre utvikling av disse tilstandene.

Piloter med høyt blodtrykk presterte dårligere på mentale tester 

På 1960-tallet undersøkte Luftfartstilsynet i USA hvor godt piloter og flygeledere gjorde det på mentale tester. I tillegg utførte de helseundersøkelser som inkluderte måling av blodtrykk. Forskningen hadde på dette tidspunktet allerede vist at alvorlig forhøyet blodtrykk kunne gi hukommelsesproblemer. Man ville nå se om det også var mulig å måle forskjeller hos ellers friske folk, i dette tilfellet piloter og flygeledere i alderen 35 til 59 år, men som hadde lett til moderat forhøyet blodtrykk, definert her som blodtrykk høyere enn «140 over 90» ved gjentatt måling. 

Hos dem med forhøyet blodtrykk, var testresultatene dårligere enn hos en gruppe helt friske deltagere. De reagerte tregere på en rekke mentale tester. Unntaket var gruppen med kjent høyt blodtrykk, der blodtrykket var velregulert og normalisert ved hjelp av medisiner.

Forskningen til det amerikanske luftfartstilsynet havnet en stund i glemmeboken etter at mer oppsiktsvekkende funn gjorde det klart at blodtrykksbehandling er svært effektivt for å forebygge hjerte-karsykdom og tidlig død. Dette førte også – naturlig nok – til at undersøkelser av blodtrykksbehandling for å forebygge hukommelsesproblemer kom i andre rekke.

Forhøyet blodtrykk midt i livet øker risikoen for demens

De siste tiårene har forskning på sammenhengen mellom blodtrykk, hjernehelse og forebygging av hukommelsesvansker fått en renessanse. I 2021, samlet den nederlandske forskeren Rianne A.A. de Heus data fra 7,9 millioner mennesker i alderen 50 til 80 år og fant en klar sammenheng mellom forhøyet blodtrykk og demensrisiko senere i livet. Resultatene ble bekreftet i en norsk undersøkelse fra 2022 hvor den norske geriatriprofessor Geir Selbæk viste at forhøyet blodtrykk særlig «midt i livet» øker risikoen for demens tiår senere.

Hvorfor høyt blodtrykk i midten av livet er så viktig, er ikke fullt ut kjent, men én forklaring er at de negative konsekvensene av høyt blodtrykk ofte tar flere år – ofte tiår – å påvise. Skal du investere i god hjernehelse sent i livet, er normalt blodtrykk i midten av livet verdifullt – selv om det er aldri er for sent å starte behandling. 

Behandling virker 

Så hva med funnene fra det amerikanske luftfartstilsynet som viste at personer som hadde fått påvist forhøyet blodtrykk, men hvor blodtrykket var velregulert med medisiner, hadde bedre hukommelsesresultater? Var funnene bare en assosiasjon, eller kan det å gi blodtrykksbehandling faktisk bedre hukommelse og til og med forebygge demens?

25. oktober 2022 publiserte australske forskere de mest overbevisende bevisene av blodtrykksbehandling for hjernehelsen til nå: Forskningsstudien inkluderte mer enn 28.000 personer som var i gjennomsnitt 69 år gamle ved inklusjon og viser at behandling av høyt blodtrykk hos personer uten demens, forebygger utvikling av demens i fremtiden. 

Grunnen til at resultatene er overbevisende er at forskerne så på resultatene av flere såkalte randomiserte placebo-kontrollerte (sukkerpille-sammenligning) studier i en såkalt meta-analyse. Teorien bak meta-analyser er at en enkelt forskningsstudie noen ganger kan ta feil, men dersom resultatene fra mange slike studier peker i samme retning, så er effekten overbevisende. 

Ingen garanti – men ingen grunn til å vente

Merk at god blodtrykksbehandling ikke er noen garanti mot å utvikle demens. I studien utviklet en liten andel (2,9%) av de som fikk optimal blodtrykksbehandling også demens ved oppfølgningstidspunktet, men andelen i placebo-gruppen var høyere (3,3%). Risikoen for demens ble altså redusert hos de som fikk behandling. Funnet er viktig siden høyt blodtrykk både er svært vanlig i befolkningen, og fordi vi har effektiv behandling å tilby. 

Resultatene fra forskningsstudien viste også at alderen til deltagerne ikke spilte noen betydning – slik at blodtrykksbehandlingen virker å være virksom mot demensrisiko uavhengig av alder – så lenge behandlingen starter tidsnok.

Lese mer her om hva du selv kan gjøre for blodtrykket ditt.

​Les flere saker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no

Sist oppdatert 09.12.2022