Kreftpasienter vil helst være hjemme

​Tekstforfattere: Gudveig Storhaug, fagutviklingssykepleier, Ragnhild Mæhle Kaurin, seksjonsleder og Stein Kaasa, avdelingsleder, Avdeling for kreftbehandling (AKB), Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS og Shutterstock.

Det ble i 2020 produsert 760 elastomeriske pumper med cytostatika til totalt 221 pasienter. Denne engangspumpen hadde flere begrensninger som gjorde det vanskelig å skalere opp prosjektet, og kunne i tillegg bare benyttes til en type cellegift. For å kunne tilby onkologisk hjemmebehandling til flere pasienter tok vi i 2018 i bruk infusjonspumpen CADD Solis.

Denne pumpen er liten og bærbar, og man kan ha pumpe og cellegift i en spesialsekk på ryggen. Å ta i bruk CADD Solis til bruk i onkologisk hjemmebehandling var en kompleks intervensjon som har vært krevende å implementere.

Implementering er ​utfordrende

Implementering er utfordrende fordi det krever endringsvilje hos mange. Det er nødvendig å identifisere hvem som vil bidra til endring og hvem som vil yte motstand. Vår erfaring er at engasjerte og involverte ledere som tilrettelegger for implementering er helt nødvendig. Videre er det avgjørende å involvere engasjert helsepersonell. På bakgrunn av det ble en rekke nøkkelpersoner tidlig involvert i prosjektet.

Det ble bestemt at utstyret skulle prøves ut på en av våre fem sengeposter i AKB før implementering.

Et par sykepleiere og en lege fikk ansvaret for dette lokalt på sengeposten, og gjorde en svært viktig jobb. I denne fasen var det nødvendig å involvere en rekke andre aktuelle aktører som leverandør av pumpen, IKT-avdelingen, Medisinskteknisk avdeling, Sykehusapoteket, pasienter og pårørende.

Vi fikk i tillegg fikk i tillegg god drahjelp fra Innovasjonsavdelingen ved OUS.

Tilrettelegging og involvering fra l​edelsen

Seksjonsleder for sengeposter i AKB Ragnhild Mæhle Kaurin, har sammen med engasjerte sykepleiere og leger bidratt til videreutvikling og implementering av tilbud om hjemmebehandling.

Fagsykepleiere i enhetene ble sammen med fagutviklingssykepleier i seksjonen tildelt en sentral rolle. Det ble identifisert som et viktig forbedringsprosjekt i seksjonen.

En prosjektgruppe ble etablert, og det ble gjennomført en serie arbeidsmøter. Anskaffelser av utstyr ble lagt inn i budsjettprosessen, samt at man også fikk midler fra Radiumhospitalet legater til innkjøp av pumper.

I tillegg ble det lagt til rette for studiebesøk både til Sverige og Danmark for å hente kompetanse og erfaringer. Studiebesøk skapte entusiasme og bidro til å løse mange av de praktiske utfordringer vi stod ovenfor.

De positive tilbakemeldingene fra pasientene, og potensialet for videre utvikling av hjemmebehandling har vært en viktig «driver» i dette arbeidet. 

Pasie​ntene må selv ta ansvar og pårørende må inkluderes

Det å etablere en trygg og gjennomførbar tjeneste krever at man gjør en grundig vurdering, og etablere tydelige kriterier for hvilke pasienter som egner seg til onkologisk hjemmebehandling. Dette er viktig fordi pasienten overtar ansvar for oppgaver som vanligvis gjøres av sykepleier på sykehus, og det er helt avgjørende at pasient og eventuelt pårørende er i stand til å etterleve det nye ansvaret, og tar kontakt med sykehuset dersom noe uforutsett oppstår.

Under utprøving og første fase av implementering ble derfor det besluttet å beholde pasienten inneliggende. Dette ble gradvis justert ettersom vi fikk mer erfaring, og vurderte det som trygt og gjennomførbart å la pasienten dra hjem.

Hjemmebehandling er selvfølgelig frivillig og pasienten forblir inneliggende på sengepost ved første behandling. I tygge omgivelser på sengeposten får pasienten god opplæring, og sammen med pasienten kan vi gjøre en vurdering om de kan dra hjem ved neste behandling.

Pasientene må vite at d​e kan få støtte og hjelp av sykehuset

Ved onkologisk hjemmebehandling med CADD Solis er pasienten avhengig av en døgntjeneste fordi det kan oppstå utfordringer gjennom døgnet som er avhengig av support fra døgnbemannet sengepost.

Dersom utfordringer ikke er mulig å løse over telefon må det være mulighet for pasienten å returnere til sengeposten, og pasienten kan derfor ikke bo lenger vekk enn en time fra sykehuset.

God opplæring gir trygg hje​​mmebehandling

Det var helt avgjørende å utarbeide en omfattende opplæringspakke for å sørge for at sykepleiergruppen hadde kunnskap og kompetanse til å ivareta alle aspektene ved hjemmebehandling. Denne opplæringspakken består i dag av prosedyrer og retningslinjer, filmer, e-læringskurs og pasientinformasjon.

Det ble arrangert både individuell opplæring og gruppeopplæring, work-shop og øvingsstasjon. Avslutningsvis måtte sykepleier bestå en sertifiseringstest for å bevise at han/hun mestrer alle aspektene ved hjemmebehandling.

Fra prosjekt til drift

Siden oppstarten i 2018 er onkologisk hjemmebehandling nå i drift ved flere sengeposter i AKB, og vår erfaring er at det fungerer godt både for pasienter, pårørende og for helsepersonell.

Avdelingsleder Stein Kaasa forklarer videre at endringer i veletablerte rutiner «går ikke av seg selv». Det å sette «ledelseskraft» inn i slik endringsprosesser helt nødvendig. Ledere på flere nivåer må engasjeres og involveres. Samtidig må alle aktuelle leger, sykepleiere, og ikke minst pasienter og pårørende involveres.

Det har vi fått til – pasientene ønsker det – og sykehuset benytter samlede ressurser på en bedre måte. 

Les ​​mer