Ekspertsykehuset

Immunterapi revolusjonerer behandlingen av myelomatose - benmargskreft

Lenge var vi myelomatoseleger fornøyde når et nytt medikament kom på markedet med 3-5 måneders effekt. Den tiden er over. De siste par årene har immunterapien revolusjonert behandlingen av langtkommen myelomatose, med behandlingseffekt opp mot 3 år, og nå flyttes behandlingen frem i linjene.

Et nærbilde av noen røde maneter
Illustrasjon av bispesifikt antistoff som forbinder en myelomcelle og en T-celle. Illustrasjon: Shutterstock.

​Tekst av: Fredrik Schjesvold, leder Oslo myelomatosesenter, OUS. Foto: Øystein Horgmo, UiO og Shutterstock. 

​Lenge var vi myelomatoseleger fornøyde når et nytt medikament kom på markedet med 3-5 måneders effekt. Den tiden er over. De siste par årene har immunterapien revolusjonert behandlingen av langtkommen myelomatose, med behandlingseffekt opp mot 3 år, og nå flyttes behandlingen frem i linjene.

bilde av Fredrik Schjesvold

Fredrik Schjesvold.

Immunterapistudier​​

De siste årene har de mest spennende studiene for myelomatose vært immunterapistudier. To hovedprinsipper har vært testet ut, det ene er de såkalte CAR-T-cellene, og det andre er bispesifikke antistoffer. CAR-T-celler er pasientens immunceller (T-celler) som «høstes», og som så genmodifiseres til å angripe kreftceller, og gis tilbake til pasienten som en engangsbehandling. 

Bispesifikke antistoffer på den andre siden, er medikamenter rett fra apoteket, som gis kontinuerlig, oftest ukentlig eller annenhver uke, og som aktiverer pasientens T-celler mot pasientens kreftceller, uten noen slags spesialtilpasning til den enkelte pasienten.​

Resultatene har overgått alt vi har sett av resultater på langtkommen myelomatose fra tidligere, og dette har ledet til at det nå eksisterer to markedsførte CAR-T-produkter, og et markedsført bispesifikt antistoff, selv om disse per i dag ikke er godkjente av beslutningsforum i Norge. Mulighetene i Norge ligger per i dag i kliniske studier og såkalt «compassionate use», der legemidlet gis gratis fra firmaene.

Studier i Norge​​​

I Norge har vi hatt flere studier med disse prinsippene, og nå også i førstelinje, det vil si til pasienter som får sin første behandling etter diagnose. Den første CAR-T-behandlingen i førstelinje i Norge ble nylig gitt ved Rikshospitalet, og man har en sterk tro på at denne behandlingen vil kurere en signifikant andel av pasientene. Vi er også med på flere studier med bispesifikke antistoffer, men dette er ved tilbakefall.

Illustrasjonsbilde

En CART-celle som angriper en myelomcelle. Illustrasjon fra Shutterstock.

Et nytt angrepspunkt​​​

Foreløpig har alle studier vi har deltatt i i Norge, vært immunterapi mot et overflateprotein på kreftcellene som heter BCMA. Til tross for den uvanlig gode effekten disse medikamentene har, er det fortsatt vanlig at man får tilbakefall til slutt, spesielt når behandlingen gis ved langtkommen sykdom, og det er derfor nødvendig med andre angrepspunkter på kreftcellene. Det har nå kommet. 

Et annet overflateprotein på myelomatoseceller er noe som heter GPRC5D, og det er nå testet ut både med CAR-T-prinsippet og med bispesifikke antistoffer. Foreløpig ser det ut til at effekten er tilsvarende god som for BCMA, for begge behandlingsprinsippene, men medikamentene er likevel annerledes. 

Det er to store forskjeller, en positiv og en negativ. Den negative er at medikamentene har bivirkninger som man ikke ser med behandling mot BCMA, nemlig hud og negleforandringer samt nedsatt smakssans, men dette er vanligvis forbigående. 

Den positive forskjellen er at disse medikamentene ikke går like hardt utover immunforsvaret, og man blir mindre utsatt for infeksjoner enn ved behandling mot BCMA.

Erstatte høydosebehandlingen?​

Så hva er planen fremover? OUS fikk sammen med den nordiske myelomatosegruppen (NMSG) denne uken godkjent finansiering for en førstelinjestudie, det vil si ved diagnose. 

I denne studien skal vi erstatte dagens behandling med høydose cellegift og stamcelletransplantasjon, en behandling som er tøff å gjennomgå og kan gi pasienter langtidsproblemer, med en behandling der vi gir bispesifikke antistoffer både mot BCMA og GPRC5D. 

Vi gir først 6 sykluser mot den ene, og så 6 sykluser mot den andre, og så går man videre med vanlig standard vedlikeholdsbehandling. Hypotesen vår er at dette vil gi bedre resultater enn dagens behandling, og at man samtidig slipper høydosebehandlingen. Planen er å starte studien i slutten av 2023.

Les mer om behandling av benmargskreft (myelomatose) ved Oslo universitetssykehus

Behandling av tidlig tilbakefall av myelomatose 

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.no

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no​​




Sist oppdatert 08.02.2023