Usynlig teknologi gjør natten tryggere

​Tekst: Cecilie Bhandari Hartberg, ph.d spesialist psykiatri, og stabsleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus (OUS), Karl Øyri, ph.d, Seksjonsleder, Intervensjonssenteret OUS, Kristian Bernhard Nilsen ph.d., spesialist i klinisk nevrofysiologi og seksjonsleder ved Seksjon for klinisk nevrofysiologi OUS, Kari Hengebøl, Spesialrådgiver ehelse, Klinikk for psykisk helse og avhengighet OUS. Foto: OUS og Shutterstock.

I fjor ble 160 000 pasienter over 18 år behandlet i psykiatrien. En million netter ble tilbragt i psykiatriske døgnavdelinger.

Psykisk syke pasienter som kommer inn til akuttpsykiatrisk avdeling, er ofte urolige og kan ha impulser om å skade seg selv eller andre. Mange klarer ikke å be om hjelp av personalet når de trenger det, og hvert år tar mellom 20 og 30 personer sitt eget liv inne på Psykiatrisk avdeling.

Overraskende mange av disse pasientene sliter i tillegg med alvorlige somatiske tilstander, som hjertesykdom eller infeksjon.

Personalet må som følge av dette være tett på pasientene, de må blant annet sjekke tilstanden gjennom natten. Denne oppfølgingen er ment som en trygghet for pasienten, men den kan samtidig oppleves som både inngripende og forstyrrende.

Innovasjon som møter brukernes behov

Med dette utgangspunktet tok forskere ved Akuttpsykiatrisk avdeling og Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus kontakt med teknologiselskapet Equanostic. Kunne de skape en teknologisk løsning for å bedre situasjonen på nettene?

Equanostic tok utfordringen, og resultatet ble samarbeidsprosjektet Trygg Natt. Prosjektet ble utvidet med eksperter fra Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus og representanter fra brukerråd for å ivareta pasientenes perspektiv. Våren 2020 fikk prosjektet innovasjonsmidler fra Klinikk for psykisk helse og avhengighet, og i 2021 midler fra Helse Sør Øst.

– Trygg Natt kan bidra til at pasienter blir raskere bedre fordi de får bedre søvnkvalitet. Personalet blir varslet når situasjoner oppstår utenom rutinesjekkene og får bedre forvarsel om hva som venter dem når de går inn til pasienten. Pasientene kan oppleve større trygghet ved å vite at personalet blir varslet om noe skulle skje, forteller Michelsen.

Nå har prosjektet satt seg som mål å utvikle en kontaktløs og usynlig sensorløsning som kan brukes i både nye og gamle bygg. Den kan måle pust, søvn og bevegelser hos pasienter innlagt på sykehus.

Sensorteknologien kan med stor nøyaktighet avdekke endringer i måleparameterne i et rom. Signaler fra flere sensorer integreres og sendes til en app på håndholdte enheter hos personale. Ved vesentlig endring i pustefrekvens eller motorisk uro, utløses en alarm på den håndholdte enheten. 

Når alarmen går, får personalet mulighet til å bistå pasienten og forebygge uønskede hendelser. Tanken er at pasienten får være i fred hvis de ønsker det, men få nødvendig hjelp av personale ved behov.

​Sensorteknologien baserer seg på ultrabredbånd impuls-radar. Den kombineres med en kompleks digital signalbehandling for å gi kontinuerlig og nøyaktig informasjon om måleparameterne i sanntid. Den reduserer også feilkilder og falske målinger.