Lønnsomt med tidlig intervensjon og behandling ved personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelser koster Norge over 200 000 kroner per person over en seks måneders periode før spesialisert behandling. Det viser ny studie.
Kostnadene er betydelig høyere enn ved depresjons- og angstlidelser. Illustrasjonsbilde fra Shutterstock
Tekst: Elfrida Hartveit Kvarstein, Seksjonsoverlege/1. ammanuensis, Seksjon for personlighetspsykiatri og spesialipoliklinikker/Institutt for klinisk medisin Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo. Foto: OUS og Shutterstock.
Behandlingsintervensjoner som kan hindre at unge faller utenfor arbeidslivet, vil kunne ha store personlige og samfunnsøkonomiske gevinster.
Seksjonsoverlege og 1. ammanuensis Elfrida Hartveit Kvarstein
En ny studie1 fra Forskergruppen Personlighetspsykiatri2, Seksjon for Personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker og Nettverk for Personlighetsforstyrrelser har undersøkt samfunnsøkonomiske kostnader blant pasienter med personlighetsforstyrrelser i en seks måneders periode før de begynte i spesialisert behandling innen spesialisthelsetjenesten psykisk helse.
Studien er del av et større forskningsprosjekt, TREATPD, som på grunnlag av kvalitetsregisterdata innsamlet i perioden 2017–2022 undersøker nytteverdi av behandling ved personlighetsforstyrrelse.
Materialet er et unikt klinisk utvalg i Norge og internasjonal sammenheng og inkluderer over 1000 pasienter henvist til spesialisthelsetjenesten med ulik type og grad av personlighetsforstyrrelse.
Prosjektet som helhet inkluderer flere studier. I tillegg til et fokus på samfunnskostnader før, under og etter behandling, undersøker prosjektet hvordan pasientene endrer seg under behandling, terapiprosesser, pasient tilfredshet og livskvalitet, betydningen av ulik personlighetsproblematikk, annen tilleggslidelse og ulik behandlingstilnærming.
Carl Aksel Sveen, Vestre Viken HF, førsteforfatter av studien
Sveen et al demonstrerer svært høye kostnader – i gjennomsnitt over 200.000 kr per pasient. Det tilsvarer samme nivå som andre studier har vist ved schizofreni. Kostnadene er betydelig høyere enn depresjons- og angstlidelser.
20 enheter er tilknyttet nettverket for personlighetsforstyrrelser.
Nesten 75 prosent uten arbeid
De samfunnsøkonomiske kostnadene ble inndelt i utgifter knyttet til polikliniske, ambulante, dag- og døgnbaserte helsetjenester i første og annen linje, både psykisk helse, rusbehandling og somatikk samt utgifter knyttet til manglende arbeidsaktivitet eller tapt produktivitet. Tapt arbeidsproduktivitet var den største kostnaden, med 75% av pasientene utenfor arbeidsmarkedet før behandlingen. Tilsvarende, i en norsk studie basert på NAVs statistikk, pekes det på at sammenlignet med andre pasientgrupper, er pasienter med personlighetsforstyrrelse oftere utenfor arbeidslivet, med arbeidsavklaringspenger og uføretrygd3.
Blant helsetjeneste ressurser var de største kostnadene knyttet til sykehusinnleggelser. I dette utvalget var emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og unnvikende personlighetsforstyrrelse sterkest representert (42–45 prosent). Flere tidligere studier av pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har vist at spesialisert behandling kan bidra til reduksjon av selvmordsforsøk, selvskading og bruk av kostbare helsetjenester4.
Lønnsomt med forebygging, tidlig intervensjon og behandling
Majoriteten var i en ung voksen aldersgruppe med gjennomsnittsalder på 29 år, og resultatene understreker at behandlingsintervensjoner som kan hindre at unge faller utenfor arbeidslivet vil kunne ha store personlige og samfunnsøkonomiske gevinster. Videre studier i dette prosjektet vil blant annet undersøke kostnader og kostnadseffektivitet i spesialisert behandling for pasienter med også annen type personlighetsproblematikk.
