Ekspertsykehuset

Pasienter på sykehus har ofte angst og depresjon

Svært mange pasienter som er innlagt på sykehus for medisinske tilstander, har også angst og depressive tilstander. Disse blir dessverre ofte ikke behandlet, til tross for at behandling av psykisk samsykelighet ved innleggelse fører til en mer effektiv behandling totalt sett.

En lege som tar seg av en pasient
Illustrasjon fra Shutterstock.

​Tekst: Birgitte Boye, spesialist i psykiatri og enhetsleder ved Enhet for psykosomatikk/CL-voksen poliklinikk, Oslo universitetssykehus (OUS), professor 2 avdeling for medisinsk atferdsfag, Universitetet i Oslo (UIO). Foto: UiO og Shutterstock.

​Hvilken betydning har samsykelighet mellom psykiatrisk og somatisk sykdom?

For pasienten fører samsykelighet til økt funksjonssvikt, økte plager og redusert livskvalitet og for noen redusert prognose. For samfunnet fører det til økte kostnader i form av økt forbruk av helsetjenester, raskere reinnleggelse og lengre innleggelser. 

For eksempel vil en medisinsk tilstand sammen med depresjon i gjennomsnitt føre til cirka 4 dager lengre innleggelse enn tilsvarende lidelse uten depresjon. Behandling av psykiatrisk samsykelighet ved somatisk tilstand fører til reduserte kostnader og økt pasienttilfredshet.

Bilde av Turid Birgitte Boye

Turid Birgitte Boye.

Hvor ofte har pasienter med kroppslig sykdom samtidig psykiatrisk sykdom?​​

Det er estimert at cirka 40% av pasienter som er innlagt for en generell medisinsk tilstand samtidig har en psykiatrisk tilstand, men andelen varierer ut fra sykdomstype. 

Det er anslått at cirka 80% av alle liggedøgn er knyttet til pasienter som har både psykiatrisk og somatisk lidelse.

Det å være innlagt med en medisinsk tilstand er stressende. Både tilstanden og situasjonen kan føre til engstelse, slitenhet, at man føler seg svak og/eller føler seg ute av kontroll. Dette kan føre til at pasienter kan utvikle en tilpassingsreaksjon som kan være karakterisert av angst og depressive symptomer. Hos noen kan det føre til angst- og depresjonslidelser. 

​Angst og depresjon er de vanligste psykiatriske tilstandene ved kroppslig sykdom. Jo flere kroniske medisinske tilstander en person har, jo større er risikoen for å utvikle for eksempel depresjonslidelse eller plagsomme depressive symptomer.

Under halvparten av pasienter som er innlagt eller er i behandling med kroppslig lidelse og som samtidig har en psykiatrisk lidelse, får diagnostisert den psykiske lidelsen. Et eksempel er at pasienter med hjertelidelse og depresjon har mindre sannsynlighet for å få depresjonsdiagnose enn pasienter som har depresjon uten hjertelidelse. 

Kun 1/3 av pasienter som er innlagt for medisinsk tilstand og samtidig har depresjon blir diagnostisert, og enda færre får behandling. 

Studier viser at cirka tre firedeler av pasienter med kreft og depresjon får ingen behandling for depresjon, og bare 5% har hatt kontakt med psykiater/psykolog.

Hva karakteriserer en depresjon?​​​

For å stille diagnosen depresjon, må pasienten være nedstemt og/eller redusert interesse eller evne til å føle glede. Det må påvirke funksjon og vare en viss tid, i minst 14 dager. I tillegg hører symptomer som vekttap eller endret matlyst, søvnvansker eller økt søvnbehov, økt eller redusert aktivitet, energitap, følelse av å være verdiløs, ha skyldfølelse, konsentrasjonsvansker, dødstanker eller selvmordstanker til kriterier som pasienten må ha et visst antall av for å få diagnosen.

Depresjon har noen kjernesymptomer. Imidlertid er det slik at jo mer alvorlig en depresjon er, jo flere kroppslige symptomer kan pasienten ha. Det kan være symptomer som kvalme, kortpustethet, hjertebank, ryggsmerter i tillegg til fatigue og søvnvansker. 

Mange av symptomene ved depresjon kan også forekomme ved somatisk lidelse som for eksempel energiløshet, redusert matlyst og søvnvansker, noe som kan gjøre det vanskelig å diagnostisere depresjon ved somatisk lidelse. 

Imidlertid kan nedstemthet og manglende evne til å føle glede være med på å skille depresjon fra symptomer som skyldes den medisinske tilstanden. Depressivt tankeinnhold som for eksempel skyldfølelse, følelse av verdiløshet og selvmordstanker kan føre til mistanke om depresjon. Det samme kan gjelde sinne, stressfølelse og vansker i sosiale interaksjoner. 

Pasienten som ikke kommer seg fysisk som forventet, kan også gi mistanke om depresjon. Uten at pasienten føler seg nedstemt eller har redusert evne til å føle glede, vil ikke slike tilleggssymptomer være tilstrekkelig for å få diagnosen depresjon.

Hva karakteriserer angst?​​

Angstsymptomer kan variere fra bekymring til angstlidelser. Angst har ofte mange kroppslige symptomer som hjertebank, skjelving, tørr munn og svette og kan ha mange ledsagende kroppslige symptomer som for eksempel kvalme, pustebesvær, brystsmerter, svimmelhet, kroppslig ubehag. 

Ulike angstlidelser forekommer også hyppig sammen med kroppslig sykdom. Det fører til redusert funksjon og livskvalitet, og er assosiert med økt forekomst av uforklarte symptomer. Angstsymptomer som bekymring følger med en alvorlig somatisk tilstand. Personer som har angstlidelser før de får en somatisk lidelse, kan også få forverring av denne. Opplevelser og hendelser knyttet til sykehusoppholdet kan også føre til angstlidelser. Angstlidelser kan også være assosiert med økt forbruk av helsetjenester.

Bilde av kreftbehandling

Illustrasjon fra Shutterstock.

Psykiatrisk og somatisk sykdom kan påvirke hverandre​

Kroppslig og psykiatrisk samsykelighet kan ha gjensidig påvirkning. Depresjon kan føre til inaktivitet og usunn livstil. I tillegg kan depresjon i seg selv gi biologiske endringer som kan forverre den kroppslige tilstanden. Det kan være psykososiale faktorer som gir sårbarhet både for depresjon og somatisk sykdom. Den kroppslige tilstanden kan i seg selv oppleves som en negativ livshendelse som kan bidra til depresjon og mestringsvansker.

Depresjon ved somatisk sykdom har en rekke negative effekter som for eksempel mange flere kroppslige symptomer, større funksjonsnedsettelse, redusert oppfølging av medisinsk behandling, flere komplikasjoner, lengre varighet av innleggelse. Depresjon kan gi dårligere prognose og fører til økt forbruk av helsetjenester. Således kan depresjon forverre den somatiske tilstanden og gjør den mer kostbar og krevende å behandle.

En depresjon kan være en konsekvens av den somatiske sykdommen. Da vil den ofte starte etter at den kroppslige sykdommen har debutert, og kan variere i intensitet avhengig av utviklingen av den medisinske tilstanden. Dette kan være relatert til psykologisk reaksjon på tilstanden, men medikamenter som behandler den medisinske tilstanden kan også i noen tilfelle gi depresjon som bivirkning. 

Personer som har hatt depresjoner fra før de fikk somatisk sykdom, kan få nye depressive episoder som sammenfaller med den medisinske tilstanden. Depresjon kan også gi kroppslige symptomer i seg selv. Dette kan føre til at en pasient kontakter lege med spørsmål om medisinsk sykdom.

Når skal man mistenke en depresjon?​​​

Rapporterer en pasient symptomer som er relatert til depresjonskriterier som at personen føler seg deprimert, nedstemt, trist, misfornøyd, må man undersøke om pasienten er deprimert. Likeså ved redusert interesse eller redusert evne til å føle glede, en følelse av å være verdiløs, skyldfølelse og grublerier rundt dette, tanker om døden og selvmordstanker gjør at vi må undersøke nærmere. Flere symptomer og sterkere symptombyrde enn forventet, kan gi mistenke om depresjon. 

En deprimert pasient vil kunne ha 2-3 ganger flere somatiske symptomer enn en ikke deprimert. Disse symptomene kan være relatert til den somatiske lidelsen, men det kan også være andre symptomer. En deprimert pasient kan være mer passiv slik at det påvirker vanlig fremgang som for eksempel komme seg ut av sengen etter sykdom og ha vansker med å stelle seg selv. Matlysten kan være borte. Pasienter med depresjon kan også rapportere angstsymptomer.

Både for pasienter og helsepersonell er det viktig å erkjenne depresjoner som kommer samtidig med kroppslig sykdom. Både pasienter og helsepersonell kan tenke at det er naturlig med opplevelser av nedstemthet og gledesløshet samtidig med kroppslig sykdom. Imidlertid kan dette være tegn på depresjon, og dersom det påvirker funksjon bør det kartlegges nærmere. 

Diagnostisert depresjon bør behandles. Behandling kan være samtale terapi og/eller medikamentell behandling. Det har vist seg at behandling av depresjon ved somatisk sykdom reduserer kostnader i alle ledd av behandlingskjeden.

Tilbud til psykiatrisk oppfølging ved Rikshospitalet​​​

Ved OUS Rikshospitalet ved Enhet for psykosomatikk har vi en psykiatrisk sykepleier som gir samtalebehandling til innlagte pasienter som har symptomer på angst, depresjon og psykisk stress. Vi har også leger og psykologer med spesiell kompetanse innen psykiatrisk samsykelighet ved somatisk sykdom, betydning av dette og hvordan det best kan behandles. 

Legene og psykologene undersøker og behandler både innlagte pasienter ved Rikshospitalet og polikliniske pasienter fra hele OUS. Det er tett samarbeid med de somatiske legene når vi bidrar inn med psykiske intervensjoner hos somatisk syke. Pasienter kan henvises til oss av lege fra OUS, primærhenvisning til AKP henvisning. Det er tilsvarende tilbud ved de andre sykehusene i OUS og til barn.

19. oktober holder vi et seminar for primært leger og psykologer, men også annet helsepersonell er velkommen. Seminaret handler om hvordan psykiske og fysiske lidelser og symptomer henger sammen. 

Fra kropp til sjel og tilbake - Fagdag om psykisk helse ved somatiske lidelser og om somatiske plager ved psykiske og psykosomatiske lidelser (legeforeningen.no)
An
dre lenker:  

Psykosomatikk/CL-voksen poliklinikk - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no


Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset.






Sist oppdatert 01.11.2022