Hvorfor vaksinere igjen mot SARS-CoV-2?

​​​Tekst: Gunnveig Grødeland, forskningsgruppeleder ved Avdeling for Immunologi og transfusjonsmedisin, Klinikk for Laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO). Foto: Lars Petter Devik, OUS og Shutterstock.

​Et viktig spørsmål for vaksinering er hva man ønsker å oppnå gjennom bruk av en bestemt vaksine. 

• Står man overfor en potensiell ny pandemi eller en epidemi?
• Er hensikten å beskytte utsatte pasientgrupper, samfunnet eller enkeltindivider? 
• Er hensikten beskyttelse mot smitte, mild sykdom, alvorlig sykdom, eller død? 
• Skal vaksinen beskytte mot spredning i samfunnet, eller skal den gi bred beskyttelse mot ulike virusvarianter? 

Vaksinering må ha som utgangspunkt at det foreligger en klar målsetning for bruk. 

​​Vaksinering mot SARS-CoV-2

Da vaksinene først ble rullet ut rundt julen 2020 var hensikten å beskytte de individene som var mest utsatt for alvorlig sykdom. Koronavaksinene var på dette tidspunktet så like de virusvariantene som sirkulerte i samfunnet at de også beskyttet godt mot smitte og mild sykdom. 

​Rundt sommer og tidlig høst 2021 fikk mange voksne sine to doser. Allerede våren 2021 hadde deltavarianten kommet, noe som reduserte vaksineeffekten mot smitte en del. Hensikten var på det tidspunktet å beskytte også den delen av befolkningen som i utgangspunktet hadde lav sannsynlighet for alvorlig sykdom etter smitte. 

Det var en del snakk om å vaksinere også for å hindre smittespredning i samfunnet, og vaksinene var absolutt gode nok til å dempe smittepresset selv om de ikke kunne hindret det fullstendig. 

Omikronvarianten​

Tidlig høst 2021 hadde alle som ønsket det fått tilbud om koronavaksinering. Man så på dette tidspunktet at vaksineeffekten i de eldste som først ble vaksinerte hadde gått ned, og det ble påbegynt vaksinering med boosterdoser. 

Mot slutten av 2021 kom omikronvarianten, og vaksinene mistet nå sin effekt når det gjelder å hindre smitte. Vaksinen har siden da vært så forskjellig fra de variantene som sirkulerer i samfunnet at det er vanskelig å argumentere med en hensikt om å hindre smittespredning. ​

Dagens målsetning for vaksinering mot SARS-CoV-2​

Hensikten med koronavaksinering er nå å hindre alvorlig sykdom hos enkeltindivider. Vi har entydig sett at selv om effekten mot smitte har blitt redusert, er det ikke noen tilsvarende reduksjon i effekten mot alvorlig sykdom. Koronavaksinene gir altså svært god beskyttelse mot alvorlig sykdom. 

Vi har denne høsten tatt i bruk to oppdaterte vaksiner mot SARS-CoV-2, en som er designet for bedre beskyttelse mot BA.1-varianten og en mot BA.5. 

Disse vaksinene gir bedre antistoffresponser mot omikronvariantene enn den opprinnelige vaksinen, men er likevel så ulike de variantene som sirkulerer i befolkningen at det er uklart om de vil være i stand til å faktisk gi bedre beskyttelse mot sykdom.

Risikoen for alvorlig sykdom er ujevnt fordelt i befolkningen. Alder er den største risikofaktoren for alvorlig sykdom, samtidig som vi vet at effekten av vaksiner typisk reduseres med høy alder. 

Det er med andre ord ingen grunn til å velge samme vaksinasjonsstrategi for befolkningen som helhet. ​

Risiko fordelt på ulike aldersgrupper​​

Dersom vi ser på antallet tilfeller i Norge av dødsfall eller innleggelser på sykehus med Covid-19 som hovedårsak, vil vi se at risikoen er svært ujevnt fordelt i befolkningen (Figur 1). Vi ser for personer under 64 år at både vaksinerte og ikke-vaksinerte i svært liten grad blir alvorlig syke etter smitte med SARS-CoV-2. Det er uansett en gruppe der grunnvaksinering med to doser var viktig. 

Dette var både for å bidra til noe smittedemping i samfunnet på vaksinasjonstidspunktet, men også fordi det faktisk er en del uvaksinerte yngre som har endt opp med alvorlig sykdom. De er veldig få og viser derfor ikke godt igjen på grafer, men det var viktig også for denne aldersgruppen å få grunnleggende beskyttelse på plass mot SARS-CoV-2. 

For personer mellom 65 og 74 er vaksinering viktig for å redusere sannsynligheten for alvorlig sykdom. Om en ser på Figur 1, er likevel ikke bildet helt entydig. Man ser imidlertid klart at tre doser er en fordel. 

Når det er litt uklare sammenhenger ellers, er dette fordi figuren ikke tar høyde for at vi nå er der at en stor andel av befolkningen har vært smittet med SARS-CoV-2, noe som jo også bidrar til beskyttelse med minst samme effekt som vaksinering. 

Det gir litt variable grafer, men om man ser på det samlede kunnskapsbildet er det klart at flere boosterdoser er viktig for aldersgruppen mellom 65 og 74 år.

Ser vi på aldersgruppen over 75, ser man en krystallklar fordel av fire vaksinedoser mot SARS-CoV-2. Dette er den aldersgruppen som er klart mest utsatt for sykdom. Vaksinering vil også i denne aldersgruppen bidra til å senke trusselen fra SARS-CoV-2 ned på et håndterlig nivå. 

​Konklusjon

I sum er det klart at personer over 65 bør ta boosterdoser mot SARS-CoV-2. Hensikten med slik vaksinering er å beskytte enkeltindividet mot alvorlig sykdom, men også redusere presset på helsevesenet på et mer overordnet samfunnsnivå. 

Vi har altså en klar målsetning og rasjonale for at eldre over 65 skal ta boosterdoser. Det er imidlertid ikke klart hvilken nytte gjentatte boosterdoser vil kunne ha for den øvrige befolkningen. Her må imidlertid presiseres at det i alle aldersgrupper finnes personer som har alvorlig underliggende sykdom, og der gjentatt boosting vil kunne være viktig for å hindre alvorlig sykdom etter smitte.