13. november disputerer lege og ProCardio stipendiat, Rang Abdullah, med tema "Strong muscles, weak hearts: the effects of anabolic-androgenic steroids on cardiac structure and function" for graden Philosophiae Doctor (PhD) ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Hans prøveforelesning har tittelen "The hypertrophic grey zone in athletes: adaptation versus pathology".
Foto: Maya Odinsen Golan
Public defence: Rang Abdullah - Institute of Clinical Medicine
Bruk av anabole-androgene steroider (AAS) er en økende folkehelsebekymring, spesielt blant unge menn. Selv om bruken av AAS lenge har vært mistenkt for å forårsake negative kardiovaskulære effekter, har relativt få studier undersøkt denne sammenhengen. Denne avhandlingen undersøker effektene av langvarig bruk av anabole-androgene steroider (AAS) på hjerte struktur og funksjon hos mannlige vektløftere. Deltakerne gjennomgikk hjerteundersøkelser ved hjelp av ekkokardiografi og elektrokardiografi (EKG), sammen med hormonelle analyser av blod- og urinprøver.
Sammenlignet med vektløftere uten AAS-historikk (vektløftingskontroller, WLC), viste AAS-brukere økt venstre ventrikkel veggtykkelse og redusert systolisk funksjon. 10% av AAS-brukerne hadde alvorlig redusert venstre ventrikkel systolisk funksjon. En longitudinell oppfølgingsstudie utført fem til syv år etter baseline, viste at til tross for en nesten 50% reduksjon i rapportert ukentlig AAS-dosering, viste deltakere som fortsatte med AAS-bruk vedvarende nedsatt systolisk funksjon, sammen med forverring av diastolisk funksjon. I kontrast viste tidligere brukere som hadde avsluttet AAS-bruk i gjennomsnitt 11 år, nær normalisering av hjerte struktur og funksjon. En egen studie undersøkte om EKG kunne fungere som et screeningsverktøy for å oppdage venstre ventrikkel hypertrofi i denne befolkningen. Funnene viste at EKG hadde begrenset evne til å identifisere disse endringene.
Avslutningsvis viser denne avhandlingen at langvarig AAS-bruk er assosiert med betydelig negativ hjerteremodellering og venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon. Fortsatt bruk kan opprettholde disse endringene selv ved reduserte doser, mens opphør kan være assosiert med reversibilitet av hjerte dysfunksjon.
Artikkel I er en tverrsnittstudie som sammenlignet hjertets struktur og funksjon vurdert med ekkokardiografi hos langtids AAS-brukere sammenlignet med VLK. Venstre (VV) og høyre ventrikkels (HV) systolisk funksjon ble vurdert med både konvensjonelle metoder som ejeksjonsfraksjon og global longitudinell strain. Resultatene viste at AAS-brukere hadde patologisk økt VV masse (VVM) og en biventrikulær systolisk dysfunksjon, uavhengig av andre risikofaktorer som blodtrykk, økt alder og bruk av psykostimulanter brukes som et screeningverktøy for VV hypertrofi (VVH) hos AAS-brukere.
Les hele artikkelen her (engelsk).
Artikkel II er en tverrsnittsstudie som undersøkte hvorvidt elektrokardiografi (EKG) kan brukes som et screeningverktøy for VV hypertrofi (VVH) hos AAS-brukere. VVH ble definert som VVM indeksert for kroppsoverflateareal > 117 g/m², i tråd med retningslinjer fra European Association of Preventive Cardiology (EAPC) og European Association of Cardiovascular Imaging (EACVI). Deltagerne i denne studien overlapper med den i artikkel I. EKG-VVH kriteriene som ble vurdert var variasjoner av Sokolow-Lyon og Cornell kriteriene, i tillegg til Peguero-Lo-Presti og Romhilt-Estes poengsystemet. Sokolow-Lyon og Cornell er begge anbefalt som rutineundersøkelser i European Society of Cardiology sine hypertensjonsretningslinjer.
Resultatene fra denne studien viste at AAS-brukere med ekkokardiografisk VVH ofte også viste betydelig nedsatt venstreventrikkel systolisk funksjon sammenlignet med de uten VVH. AAS-brukere med ekkokardiografisk VVH hadde høyere skår av de fleste EKG-VVH kriteriene, men ingen av kriteriene oppnådde tilfredsstillende sensitivitet eller spesifisitet for screeningformål. Dette skiller seg fra funn i hypertensive populasjoner, hvor de samme EKG-VVH kriteriene har vist bedre resultater.
Les hele artikkelen her (engelsk).
Artikkel III er en oppfølgingsstudie av kohorten som inngikk i artiklene I og II, gjennomført 6 til 8 år etter første undersøkelse. Alle tilgjengelige deltagere ble invitert og gjennomgikk det samme undersøkelsesopplegget som inkluderte ekkokardiografi. Ved oppfølgingen hadde AAS brukere som ved første undersøkelse var klassifisert som pågående brukere, enten fortsatt bruken eller avsluttet den. Tidligere brukere forble abstinente eller gjenopptok bruken av AAS. Resultatene viste at de som fortsatte bruken hadde vedvarende økt VVM og VV systolisk dysfunksjon, og forverret diastolisk funksjon.
Medikamentell blodtrykksbehandling hos pågående brukere var assosiert med forbedret VV systolisk funksjon. Tidligere pågående brukere, som hadde avsluttet bruken siden sist undersøkelse, hadde reduksjon av VVM og bedret VV systolisk funksjon. Begge grupper av tidligere brukere (både de som hadde sluttet siden sist undersøkelse og de som forble abstinente) hadde normalisert VVM og VV systolisk funksjon ved oppfølgingsundersøkelsen, selv om det fortsatt forelå en statistisk signifikant forskjell sammenlignet med VLK.
Les hele artikkelen her (engelsk).
