Ekspertsykehuset
Å være barn på sykehus kan være vondt og skremmende. Tenk deg et fristed der både syke barn og søsknene deres kan leke og koble ut. Det er kanskje verdens viktigeste lekeplass akkurat der og da. Denne lekeplassen finner du i fjerde etasje på Barnesenteret, OUS Ullevål.
Foto: Oslo universitetssykehus
Tekst: Heidi Marie Espehjelle og Helena Rosengren, spesialpedagoger ved Leketerapien, Barnemedisinsk poliklinikk og dagenhet Ullevål, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS.
Leketerapien er et pedagogisk tilbud for alle inneliggende barn og søsken på barnepostene til Barne- og ungdomsklinikken (BAR) ved Oslo universitetssykehus (OUS). Tilbudet er først og fremst for barn fra 0-5 år.
I våre lokaler som består av et stort lekerom, sanserom, malerom og flere små stasjoner i gangen hvor barnet og familien kan blant annet se på andre tegninger og minner.
Vi er to spesialpedagoger som jobber her og hvis barnet ikke kan komme til oss så kan vi tilby lek på rommet!
Barnet trenger ingen henvisning for å komme til oss, de kan komme når det passer eller ved behov.
Når et barn er på sykehus kan de oppleve å miste kontroll over hva som skjer og hva som skal skje med dem. Hos oss blir de godt tatt imot, i et for dem kjent miljø, tilrettelagt for å stimulere til lek. Her er det plass til både rullestol og senger.
Her foregår ingen ubehagelige behandlinger eller prosedyrer, alt foregår på barnets premisser. Og minst mulig skal forstyrre leken.
Melina er en levende skilpadde som bor i et akvarium på Leketerapien. Hun er 23 år gammel og er veldig sosial. Melina er en bra motivasjon for at barnet kommer opp fra sengen og finner veien til oss i Leketerapien i fjerde etage.
Barn fra Poliklinikken som for eksempel har tatt blodprøve får besøke Melina etterpå som premie. Barnet trenger ikke å prestere noe når de hilser på Melina.
Og med Melina på laget så gir det oss et veldig godt utgangspunkt for å bli kjent og bygge tillit med de små.
Vi har mange fine samtaler når barna hilser på Melina!
Søsknene var her i flere uker og fikk kun se den bittelille søsteren sin gjennom et vindu. På Leketerapien fant de fort frem til sykehuskroken. Der fant de den minste babydukken og la den i kuvøsen. Daglig lekte de at de behandlet den lille dukken med nesesonder, pustemasker og tok blodprøver. Dette gjentok de innimellom annen lek.
Gjennom leken bearbeidet de informasjon og inntrykk de hadde fått på sykehuset. Da dagen kom hvor familien fikk dra hjem var det to stolte storebrødre som kom opp med lillesøsteren sin for å vise henne frem.
Å ha et barn på sykehus påvirker hele familien. Det kan være en tøff situasjon for foreldre å være i og man kan bli mentalt trett av å være bekymret og redd.
Leketerapien er for hele familien. Det blir ofte tid og rom for andre samtaler der enn på avdelingen, med fokus på det friske. Vi opplever at når foreldre ser barna sine i lek hvor de viser glede og smil, slapper foreldrene av og de senker skuldrene.
Ofte opplever vi at de voksne har behov for å snakke om hvordan de har det. Siden vi alltid er to spesialpedagoger på jobb, har vi mulighet og tid til å snakke med dem. Da tar vi med en forelder på kjøkkenet for en prat og en kopp kaffe, mens barnet får leke i rommet rett overfor.
