Forskning

Priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus 2023

Årets priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus er tildelt! Disse går denne gang til Bente Halvorsen - Excellent Researcher Award, Kushtrim Kryeziu og Håvard Ove Skjerven - Early Career Awards.

Publisert 09.06.2023
Sist oppdatert 13.06.2023

Fra venstre: Kushtrim Kryeziu, Bente Halvorsen, Håvard Ove Skjerven.

Fra venstre: Kushtrim Kryeziu, Bente Halvorsen, Håvard Ove Skjerven.


Det er sykehusets forskningsutvalg som står bak prisutdelingen, mens sykehusets eksterne vitenskapelige råd - Scientific Advisory Board - har vurdert kandidatene, som er nominert av forskerkolleger. Prisene på henholdsvis 300.000 kroner for Excellent Researcher Award og 150.000 kroner for Early Career Awards, deles ut én gang i året og er en heder til de beste blant sykehusets etablerte forskere og en påskjønnelse og stimulans til lovende forskertalenter. Prispengene skal benyttes til videre forskning ved OUS.​​​​​

Vinner av Excellent Researcher Award


​​
Bente Halvorsen

Bente Halvorsen

Bente Halvorsen er leder for Institutt for indremedisinsk forskning, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, og professor ved Institutt for Klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.​ 

​Komiteens begrunnelse:

Halvorsen is a professor at the Institute of Clinical Medicine at the University of Oslo and the Head of the Research Institute of Internal Medicine (RIIM) at Oslo University Hospital. She is an authority in the field of atherosclerosis research. She has developed a wide range of methods and models, and combines mouse models with clinical studies in large patient populations. In addition, she masters advanced cell and molecular biology methods. Notably, she has identified a role of the NAD generation pathway in inflammation and metabolism in relation to myocardial infarction, as well as a role for cholesterol crystals in atherogenesis. She has also elucidated important roles of the cytokines CCL19 and CCL21 as inflammatory mediators in clinical and experimental atherosclerosis, and has clarified the mechanisms for the beneficial effects of inhibition of IL-6 in patients with myocardial infarction, with important clinical implications. Recently, Dr Halvorsen has studied the effect of Covid-19 on the epitranscriptome regulation in atherosclerosis and has characterized the immune response to Covid-19 vaccines.

Halvorsen has developed RIIM into a world leading translational research institute with
extensive collaborations and unique biobanks and been very effective in promoting the
careers for young researchers. She is very successful in obtaining research grants for her studies. The publication record is excellent with more than 300 research papers (29 as first author and 44 as last author). Several of the papers report significant findings and are found in journals of high impact.

Professor Bente Halvorsen is an excellent scientist with impressive leadership skills. She has contributed, and continues to contribute, in a profound manner to the research environment at Oslo University Hospital and is a most suitable candidate for the Excellence Researcher Award 2023 at Oslo University Hospital.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er en stor ære for meg å få OUS`s Excellence Researcher Award for 2023. Dette betyr mye for meg personlig, for forskningen i gruppen min – og ikke minst for Institutt for indremedisinsk forskning. Det er en sterk anerkjennelse av vårt institutt, og det arbeidet jeg har gjort sammen med mine yngre og dyktige gruppeledere. Sammen med klinikkleder og forskningsleder i KIT har vi skapt et verdensledende miljø innen inflammatorisk translasjonsforskning. 

Hva går din nåværende forskning ut på?

Jeg har en stor interesse for kardiovaskulær sykdom, hvordan sykdommen initieres, utvikles over tid og manifesteres klinisk. Det er spesielt de underliggende mekanismene tilknyttet aterosklerose og vaskulær inflammasjon jeg studerer. Behandling av kardiovaskulær sykdom har blitt mye bedre siden 90-tallet med bl.a. statiner, men samtidig er det fortsatt den viktigste dødsårsaken i vestlig verden. For eksempel er hjerneslag den viktigste årsaken til invalidisering og arbeidsuførhet i Norge. Behovet for ny behandling, og nye angrepspunkter for behandling er store, og akkurat dette er en sterk motivasjon for min forskning. Så kom covid-19, og det har vært en katalysator for nytt forskningssamarbeid på tvers av faggrupper ved OUS. Det har vært en «boost» for vår forsking ved Institutt for indremedisinsk forsking. Data fra min forskningsgruppe har i tillegg gitt ny kunnskap om akutte effekter av - og mulig langtidseffekter ved - alvorlig covid-19. 

Jeg har vært med på å kartlegge ulike inflammatorisk styrte prosesser i kardiovaskulær sykdom, blant annet vist at spesielt interaksjonen med fettstoffer slik som LDL og immunceller er viktig. Basert på kunnskap fra dybdestudier som inkluderer prekliniske data,  ex vivo, in vitro studier, i kombinasjon med klinisk materiale og materiale fra kliniske intervensjonsstudier, er vi i gang med planlegging av ny immunmodulering behandling for pasienter med klinisk manifestert kardiovaskulær sykdom. 


​Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Jeg håper og tror pasientene kan få direkte klinisk nytte av min og mitt forskerteams forsking i løpet av de nærmeste 4-5 år. Sammen med nevrologene, som jeg har jobbet tett med i mange år, har jeg tro på at vi innen kort tid har en raskere og bedret diagnostisering og behandling av ischemisk hjerneslag. I samme tidsrom ser jeg også for meg at mitt forskerteam har fått nok kunnskap om «long covid-19» til å kunne identifisere eventuelle individer som bør få en tettere oppfølging av helsetjenesten. 

Vinnere av Early Career Awards


Kushtrim Kryeziu

Kushtrim Kryeziu

Kushtrim Kryeziu er forsker ved Institutt for kreftforskning, Kreftklinikken
   

​Komiteens begrunnelse:

Kushtrim Kryeziu defended his thesis in molecular cell biology at the Medical University of Vienna in 2016. He was the same year recruited as postdoctoral fellow to the University of
Oslo, Department of Molecular Oncology. Since 2018 he is a researcher at the Institute for
Cancer Research, Oslo University Hospital, where he has been very successful in developing a platform for functional oncology of solid tumors. In this, important work has been performed in preclinical drug development in different experimental models. This includes work in cancer organoid models that is well on its way to be implemented in drug selection for cancer treatment. Indeed, this work has already been shown to be beneficial in selected patients for reducing disease burden. Importantly, unnecessary side effects of non-effective treatment can be avoided by the drug screening procedures. Kryeziu has published his work in highly renowned journals since his start at Oslo University Hospital and the planned research is of major interest and importance in his research field.


What does this prize mean to you?

Receiving this prize is an incredible honour for me and the team at the Lothe Lab. The prize validates our commitment we've put into functional precision oncology using personalized cancer models. It recognizes the impact of our research and motivates us to continue bridging the gap between research and clinical application. 

What is the topic of your current research?

The topic of my current research focuses on functional precision oncology using organoids, with a specific emphasis on understanding the heterogeneity of colorectal cancer as well as modes of action of certain drugs that exhibit efficacy in a subset of cancer patients. We are working on unraveling the underlying mechanisms behind these drug responses to identify predictive biomarkers and optimize treatment strategies for personalized oncology. Additionally, we are actively working on enhancing our organoid models to accurately replicate the tumor microenvironment and immune interactions. By doing so, we aim to create sophisticated ex vivo platforms that enable the testing and evaluation of immunotherapies. This research contributes in advancing our understanding of how immunotherapies can be optimized and tailored to individual patients, ultimately leading to more effective and targeted cancer treatments.


How may your research be of benefit for patients?

Our current research has already begun to benefit patients who lack alternative treatment options. Specifically, within the framework of a clinical trial that opened last year at OUH (EVIDENT trial), we are implementing our findings for metastatic colorectal cancer patients in the third and fourth lines of treatment. These individuals, who face limited options, will be able to receive experimental therapies based on functional precision oncology. By offering these patients access to novel treatment approaches, we aim to provide them with potential therapeutic avenues that were previously unavailable. This not only provides hope and potentially improved quality of life for these individuals but also contributes valuable data to our ongoing research. Through this trial, we can gather vital insights, evaluate treatment responses, and refine our strategies, ultimately enhancing our ability to develop effective personalized oncology treatments for a broader population of cancer patients.


Håvard Ove Skjerven

Håvard Ove Skjerven

Håvard Ove Skjerven er seniorforsker og overlege ved Barneavdeling for allergi og lungesykdommer, Barne- og ungdomsklinikken
 

Komiteens begrunnelse:

Håvard Ove Skjerven obtained his PhD at University of Oslo in 2016 and now holds a position as senior paediatric consultant and senior researcher in the Division of Paediatric and Adolescent Medicine. He has an impressive carrier of running randomized clinical trials, is currently PI in several international and national multicenter pharmaceutical trials associated with an excellent publication list. His PhD work based on the bronchiolitis trial was published in New England Journal of Medicine and led to altered international guidelines of acute bronchiolitis treatment in infants. He was co-PI in the international prospective multicenter cohort study of pregnant women and their newborns and was first author on two key papers from this study in the Lancet. The finding of a significant reduction in risk of food allergy by introducing allergenic food items early in life, may have important implications for infant feeding guidelines. He is now PI in an important Norwegian multicenter trial on antibiotics in childhood pneumonia, close to be completed. Skjerven has shown dedication and extraordinary skills in designing and conducting important large clinical trials relevant for putative changes in clinical practice.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er en stor ære å motta denne utmerkelsen, ettersom det er så utrolig mange flinke forskere ved OUS. Jeg er svært ydmyk i forhold til at jeg er en del av større forskningsgruppe (ORAACLE) som har gjort det mulig å få fram våre resultater. Dette gir masse motivasjon til å gjennomføre nye studier.   

  

Hva går din nåværende forskning ut på?

I PreventADALL tester vi ut om introduksjon av matvarer allerede fra tre måneders alder kan forebygge utvikling av allergiske sykdommer som matallergi, allergisk rhinitt og astma. I samme populasjon, som teller 2400 barn, har vi testet om atopisk eksem kan forebygges med oljebad/fuktighetskrem. Nå er vi i ferd med å gjennomføre 6/7-årsoppfølging. PreventADALL har en lang rekke delprosjekter, som til sammen teller over 20 PhD-kandidater i inn- og utland.

NAPiC (Norwegian Antibiotics for Pneumonia in Children)-studien er en blindet, placebo-kontrollert studie av antibiotika hos førskolebarn som er henvist til barneavdeling for vurdering av innleggelse grunnet lungebetennelse. I praksis sammenligner vi den mest konservative norske praksisen (dvs. ingen behandling) med gjeldende internasjonale retningslinjer og praksis (dvs. antibiotika). Dette er den første placebo-kontrollerte studien på denne pasientgruppen. 

Jeg er også lokal hovedutprøver for en rekke nasjonale og internasjonale randomiserte kliniske utprøvinger. 

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Dersom tidlig matvareintroduksjon blir implementert som standard praksis i Norge, vil vi omtrent halvere antallet barn som utvikler matallergi. Det vil si at 1000 barn kan bli spart for en sikker allergidiagnose hvert år. Liknende effekt kan forventes internasjonalt. Vi vet enda ikke om tiltaket har effekt på utvikling av astma eller allergisk rhinitt. 

NAPiC vil avklare om antibiotika har effekt ved lungebetennelse hos ellers friske barn. Skulle vår hovedhypotese bekreftes, at antibiotika kan avventes, vil dette gi trygghet til en betydelig mer restriktiv bruk av antibiotika internasjonalt. Førskolebarn med luftveisinfeksjon er den aller hyppigste indikasjonen for antibiotika, så potensialet for reduksjon er stort.