- Bedre for miljøet og økonomien
På norske sykehus brukes mye avansert medisinsk utstyr bare én gang før det kastes. En del av det er fortsatt fullt brukbart, og kan rengjøres, kontrolleres, settes i stand og godkjennes for ny bruk. Dette kalles reprosessering, og arbeidet gjøres av spesialiserte virksomheter utenfor sykehuset.

Foto: Per Marius Didriksen/OUS
Helsesektoren har lenge rengjort og gjenbrukt medisinsk utstyr for å redusere miljøbelastningen og spare ressurser.
Metodene for reprosessering av har utviklet seg over flere tiår. De er nå så modne at reprosesserte produkter kan oppfylle de samme kravene til CE-merking som nye produkter. Reprosessering reduserer behovet for nye råvarer og nye produkter, gir lavere kostnader og bidrar til bedre forsyningssikkerhet.
Arytmiseksjonen på Rikshospitalet har levert utstyr til reprosessering siden 2012. Fra 2012 til 2022 brukte seksjonen over 5 400 reprosesserte katetre.
-Jeg synes dette er veldig positivt, hovedsakelig av to grunner; den første er miljø, vi gjenbruker katetre og det blir mindre belastende for miljøet. Det blir brukt en god del både plast og metall hos oss og mye er engangsmateriell, så reprosessering er velkomment. Det andre er at det er kostbart utstyr. Her kan vi redusere prisene noe via gjenbruk, sier enhetsleder Viveka Dahl.
Reprosesserte produkter har vanligvis 30 - 40 prosent lavere innkjøpspris enn nye produkter.
Seksjonen har 4-5 typer av katetre som blir reprosessert. 89 % av det som sendes fra OUS kan brukes videre og det er best i klassen i Europa.
Enkelt
- Å få nyansatte inn i dette er ukomplisert, det er veldig enkelt å gjennomføre og vi har et godt system. Vi sparer etiketten til de som skal rydde, så oppbevarer vi og sender videre. De som rydder stuene vet hvordan dette skal håndteres. Det er en del av rydderutinene. Det er et godt insentiv for alle knyttet til dette, både av miljøhensyn og et økonomisk aspekt.
- For å komme i gang med reprosessering må man lage noen gode rutiner i avdelingen for hvordan dette skal gjøres. Ved innføring av nye rutiner samler vi personalet for en presentasjon og så en gjennomgang av hvordan det skal gjøres i praksis. Det er gjerne en fagsykepleier som viser de andre hvordan hele runden går, forklarer Dahl. I dette tilfellet vil det ikke ta lengre enn 20 minutter.
Når et reprosessert kateter erstatter et nytt, halveres utslippene. Det er veldig velkomment blant de ansatte også.
Foto: Per Marius Didriksen/OUS
Trygt
Å bruke CE-merket reprosessert utstyr har også vist seg å være trygt. Kravene er de samme som for nytt utstyr. Produktet blir ikke CE-merket uten at reprosessoren har dokumentert at det er trygt og virker. Studier viser ikke høyere feilrate ved reprosesserte katetre enn ved de nye.
- I løpet av et år så kan jeg telle på en hånd (3-5 ganger) de reprosesserte katetrene som ikke kan brukes. Man merker det gjerne da ved at mekanismene kan fungere litt tregt. Dette er trygt for pasientene og ofte vel så bra som de originalproduktene. Oppdager vi noe feil, både ved reprosesserte og nye, så bytter vi bare, forteller seksjonsleder Torbjørn Holm.
- Det er flere gunstige ting med dette, vi gjenbruker fullt brukbart utstyr. Det blir totalt flere leverandører i markedet og det senker prisen.
Bedre beredskap
- Reprosessering gir også bedre beredskap. Dette er viktig utstyr for pasienter, og de produseres gjerne på andre siden av Atlanteren eller i Asia, og vi har ofte restordre på flere av disse produktene. De reprosesseres i Europa og det gir bedre og sikrere tilgang på viktige produkter, sier Holm.
-Det er også kjente produkter for oss. Det er bedre for både pasienter og personell å bruke kjente produkter da dette minimerer risikoen for feil, da vi vet at de fungerer med de systemene vi har. Det kan fort skje feil ved bruk av nye typer, selv om de i teorien skal fungere om hverandre så er det ikke alltid i praksis slik.
I dag er det EP-katetre som samles inn. Neste på listen er ultralydsakser som brukes ved kirurgi.
Foto: Per Marius Didriksen/OUS
Nye regler på vei
Etter EUs regelverk av 2022 må hvert land selv åpne for at sykehusene kan kjøpe slikt utstyr. Norge har foreløpig ikke tatt i bruk denne muligheten.
- Språket vårt har ikke holdt tritt med utviklingen av industrien. Det krever litt mental gymnastikk å forstå at det er forskjell på engangsutstyr og engangsutstyr, sier Trude Ertresvåg, prosjektleder for det nasjonale prosjektet for reprosessering ved OUS.
I EU-kommisjonens forslag til nye regler har dette fått et eget navn: «Full refurbishment», eller «fullstendig overhaling» på norsk. Forslaget vil gi alle sykehus i hele EU og EØS tilgang til CE-merket reprosessert utstyr. For Norge vil reglene neppe gjelde før rundt 2032. Frem til da avgjør hvert land selv om sykehusene skal få kjøpe slikt utstyr.
Katetrene fra OUS brukes i dag blant annet på pasienter i Danmark og Frankrike. Klimagevinsten er den samme uavhengig av hvor pasienten behandles.