Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Vi ser hender med medisinske hansker som vasker en kateterslange

Reprosessering av medisinsk engangsutstyr

Publisert 10.09.2026
Sist oppdatert 21.09.2026

På norske sykehus brukes mye avansert medisinsk utstyr bare én gang før det kastes. En del av det er fortsatt fullt brukbart, og kan rengjøres, kontrolleres, settes i stand og godkjennes for ny bruk. Dette kalles reprosessering, og arbeidet gjøres av spesialiserte virksomheter utenfor sykehuset. 

På denne siden finner du informasjon om hva reprosessering er, hvordan pasientsikkerheten ivaretas, og hvorfor sykehusene ønsker å ta denne muligheten i bruk igjen.

Om prosjektet

Oslo universitetssykehus leder et nasjonalt prosjekt om ekstern reprosessering av medisinsk engangsutstyr med produsentansvar. 

Prosjektet utarbeider grunnlag for at norske myndigheter kan vurdere en avgrenset forskriftsendring. Målet er at norske sykehus igjen skal kunne kjøpe CE-merket reprosessert engangsutstyr med produsentansvar. 

Parallelt legger prosjektet til rette for innsamling og salg av brukte produkter. Dette er tillatt i dag.

Reprosessert engangsutstyr er ikke nytt i Norge.

Fra 2012 til 2022 kjøpte og brukte Seksjon for hjertearytmier ved Rikshospitalet CE-merkede, reprosesserte elektrofysiologiske katetre.

Det ble brukt mer enn 5 400 reprosesserte CE-merkede katetre i perioden. Det er ikke dokumentert uønskede hendelser knyttet til bruken.

Praksisen opphørte da nytt regelverk for medisinsk utstyr ble innført i Norge. Hvordan det skjedde, er beskrevet under.

Norge tillot tidligere ekstern reprosessering av medisinsk engangsutstyr med fullt produsentansvar. Etter § 5 i forskrift om håndtering av medisinsk utstyr ble virksomheten som reprosesserte produktet, regnet som produsent. Dette var det rettslige grunnlaget for kjøp av reprosessert CE-merket utstyr til Rikshospitalet.

Da EUs forordning om medisinsk utstyr (MDR) skulle gjennomføres i Norge, måtte Norge ta et aktivt valg om reprosessering fortsatt skulle være tillatt. I Prop. 46 LS (2019–2020) la Helse- og omsorgsdepartementet til grunn at den eksisterende ordningen med produsentansvar burde videreføres. Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og Oslo universitetssykehus ved Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering støttet samme retning.

I høringen i 2021 ble denne videreføringen behandlet sammen med et annet spørsmål, om sykehusene selv skulle kunne reprosessere engangsutstyr eller få dette gjort på oppdrag. De to ordningene har ulik ansvarsplassering og ulike forutsetninger. Ved ekstern reprosessering etter artikkel 17 nr. 2 ligger produsentansvaret hos den spesialiserte virksomheten. Ved reprosessering i helseinstitusjonen ligger ansvaret hos sykehuset.

Gjennomgangen av høringssvarene viser at den faglige bekymringen i hovedsak var knyttet til reprosessering i helseinstitusjon, og til sykehusenes forutsetninger for å oppfylle kravene. Ingen av høringsinstansene fra helsetjenesten som uttalte seg om ekstern reprosessering med produsentansvar, motsatte seg denne ordningen.

Resultatet av forskriftsbehandlingen ble likevel et generelt forbud, også mot ekstern reprosessering med fullt produsentansvar. Det var denne ordningen departementet opprinnelig hadde lagt til grunn at burde videreføres.

EU arbeider med å endre regelverket for reprosessering av medisinsk utstyr.

EU-kommisjonens evaluering av MDR artikkel 17 viste at dagens regler har gitt et fragmentert europeisk marked og at regelverket er komplisert å gjennomføre. Kommisjonen foreslo derfor i desember 2025 felles europeiske regler.

Forslaget viderefører reprosessering med produsentansvar med ny betegnelse, «full refurbishment». Virksomheten som utfører prosessen, skal regnes som produsent av det ferdige produktet. Det gir også et bedre språklig skille til reprosessering av flergangsutstyr.

Et annet viktig spørsmål er engangsmerkingen. Kommisjonen forslo strengere krav til å begrunne hvorfor et produkt skal være til engangsbruk.

Saksordføreren i Europaparlamentets helsekomité la frem sitt utkast til rapport 30. juni 2026, og følger opp EU-kommisjonens anbefaling om felles regler i EU/EØS, uten nasjonale særkrav og begrensninger, og «full refurbishment» med produsentansvar. Utkastet har myket opp det foreslåtte begrunnelseskravet for engangsmerking.

Etter forslaget skal reglene gjelde fem år etter at de er vedtatt. Med tidligste vedtak i 2027, og med den tiden det tar å ta reglene inn i EØS-avtalen og i norsk rett, ligger tilgang for norske sykehus rundt 2032.

Spesialisthelsetjenesten ønsker ikke å vente så lenge. Prosjektet arbeider derfor for en avgrenset norsk forskriftsendring, slik at norske sykehus kan få adgangen tilbake tidligere.

Før 2022 

Norske sykehus kunne kjøpe CE-merket reprosessert engangsutstyr fra eksterne virksomheter med produsentansvar. Rikshospitalet brukte slike produkter i klinisk drift i om lag ti år. 

2019–2020 

I Prop. 46 LS la Helse- og omsorgsdepartementet til grunn at den eksisterende ordningen med produsentansvar burde videreføres. 

2021 

Videreføring av ekstern reprosessering ble hørt samtidig med spørsmålet om sykehusene selv skulle kunne reprosessere engangsutstyr. Innvendingene fra helsetjenesten var i hovedsak knyttet til sistnevnte ordning. 

2022 

Da det nye regelverket ble gjennomført i Norge, ble den tidligere adgangen ikke videreført. Norske sykehus kunne dermed heller ikke lenger kjøpe CE-merket engangsutstyr reprosessert av en ekstern produsent. 

2023 

De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene ba Helse- og omsorgsdepartementet om å få tilbake muligheten til å kjøpe CE-merket reprosessert utstyr. Departementet ønsket å avvente EU-kommisjonens evaluering av MDR artikkel 17 og den videre regelverksutviklingen. 

2024 

EU-kommisjonens evaluering av artikkel 17 forelå. Evalueringen viste blant annet at nasjonale forskjeller hadde gitt et fragmentert europeisk marked og begrenset utviklingen av reprosessering. 

2025 

EU-kommisjonen foreslo et nytt felles europeisk regelverk. Forslaget innebærer en tydeligere europeisk ramme for reprosessering og «full refurbishment» av medisinsk utstyr. EU-kommisjonen vil gi alle sykehus i EU/EØS tilgang til CE-merket reprosessert utstyr, uten nasjonale begrensninger og særkrav.  

2026 

Saksordføreren i Europaparlamentets helsekomité videreførte i sitt utkast hovedretningen i Kommisjonens forslag. Utkastet beholder blant annet «full refurbishment», med produsentansvar hos virksomheten som utfører prosessen, og foreslår harmoniserte europeiske krav. 

Spesialisthelsetjenesten ønsker ikke å vente på at et nytt EU-regelverk først skal vedtas og deretter få virkning i Norge. Prosjektet arbeider derfor for en avgrenset norsk forskriftsendring som gjør det mulig for norske sykehus å få tilbake adgangen til å kjøpe CE-merket reprosessert engangsutstyr med fullt produsentansvar. 

Spørsmål om prosjektet kan rettes til spesialrådgiver og prosjektleder Trude Ertresvåg, Oslo universitetssykehus HF, truert@ous-hf.no. 

Reprosessering

Helsesektoren har lenge rengjort og gjenbrukt medisinsk utstyr for å redusere miljøbelastningen og spare ressurser.

Metodene for reprosessering av har utviklet seg over flere tiår. De er nå så modne at reprosesserte produkter kan oppfylle de samme kravene til CE-merking som nye produkter. Reprosessering reduserer behovet for nye råvarer og nye produkter, gir lavere kostnader og bidrar til bedre forsyningssikkerhet.

Reprosessering er en prosess som gjør brukt medisinsk utstyr trygt å bruke på nytt. Prosessen kan blant annet omfatte rengjøring, desinfeksjon, bytte av deler, sterilisering og testing av at produktet fortsatt fungerer som det skal.

For produkter merket «engangs», gjøres arbeidet av spesialiserte virksomheter med industrielle produksjonsanlegg. Den som reprosesserer et engangsprodukt, regnes som produsent av det reprosesserte produktet og overtar produsentens plikter etter regelverket.

Det reprosesserte produktet skal oppfylle kravene til sikkerhet og ytelse og være CE-merket før det kan omsettes som medisinsk utstyr. Dette følger av MDR artikkel 17 nr. 2.

Sykehusets oppgave er å samle inn aktuelle produkter etter bruk og sende dem videre til reprosesseringsvirksomheten. Sykehusene skal ikke selv reprosessere engangsutstyr. For sykehusene er den juridiske situasjonen den samme som ved kjøp av annet CE-merket utstyr.

Det er originalprodusenten som fastsetter produktets tiltenkte bruk. Originalprodusenten bestemmer om produktet skal markedsføres for én eller flere gangers bruk. Kravene produktet vurderes mot, tar utgangspunkt i bruken produsenten har angitt.

For et produkt som skal brukes flere ganger, må produsenten dokumentere hvordan det skal rengjøres, desinfiseres og eventuelt steriliseres mellom hver bruk på sykehuset. Metodene skal beskrives i bruksanvisningen. For et produkt som selges for engangsbruk, skal produsenten dokumentere at det er trygt ved den ene bruken det er beregnet for.

Et produkt kan derfor være merket for engangsbruk fordi det bare kan brukes trygt én gang, eller fordi produsenten ikke har dokumentert at det kan brukes flere ganger.

Merkingen henger derfor bare indirekte sammen med produktets tekniske egenskaper. Et produkt kan tåle å brukes flere ganger selv om det er merket for engangsbruk.

Dette har vært diskutert lenge. Den amerikanske riksrevisjonen GAO beskrev allerede i 2000 at mange helsearbeidere stilte spørsmål ved engangsmerkingen av enkelte produkter. En av begrunnelsene var at produsentene også har et økonomisk insentiv til å selge produkter for én gangs bruk.

Dette betyr ikke at alle engangsprodukter kan brukes på nytt. Ved reprosessering av engangsutstyr må den nye produsenten dokumentere at akkurat den produkttypen kan reprosesseres trygt, og deretter overta produsentansvaret for produktet.

For sykehuset er et reprosessert produkt fortsatt et engangsprodukt. Det brukes én gang og legges deretter til innsamling.

Ikke alt engangsutstyr kan eller bør brukes på nytt. 

Reprosessering er bare aktuelt for produkter der en reprosesseringsvirksomhet har utviklet og validert en prosess som viser at produktet fortsatt er trygt og fungerer som det skal. 

Det gjelder særlig kostbart og teknisk avansert medisinsk og kirurgisk utstyr. Mange av produktene brukes ved avansert behandling av hjerte- og karsykdommer eller ved kirurgi. De kan inneholde elektroder, sensorer, elektronikk og styremekanismer, eller ha svært tynne innvendige kanaler. 

Aktuelle produkttyper er blant annet: 

  • diagnostiske katetre og ablasjonskatetre
  • kartleggingskatetre og ultralydkatetre
  • innføringshylser og transseptale nåler
  • enkelte mikrokatetre og andre katetre til intervensjonskardiologi
  • enkelte kirurgiske instrumenter, blant annet ultralydsakser og bipolare instrumenter 

Nye rengjørings-, kontroll- og testmetoder har gjort det mulig å reprosessere mer komplekst utstyr enn før. Internasjonalt omfatter dette også produkter med svært smale innvendige kanaler, såkalte mikrolumen. 

Utvalget er større internasjonalt enn det som er aktuelt for Norge i dag. I USA omfatter ordningen et bredt spekter av produkttyper. I Europa har reprosesseringsvirksomhetene i stor grad spesialisert seg på produkter til elektrofysiologi. 

Vanlig forbruksmateriell som sprøyter, bandasjer og hansker er ikke aktuelt.

Et reprosessert produkt er ikke en egen kategori medisinsk utstyr. Det må oppfylle kravene til sikkerhet og ytelse som gjelder for medisinsk utstyr før det kan CE-merkes og selges.

Reprosessøren overtar produsentansvaret og må dokumentere at produktet er trygt og sterilt, og at det fungerer som det skal ved hver godkjente bruk. Dokumentasjonen inngår i grunnlaget for CE-merking, og vurderes av et uavhengig kontrollorgan, et såkalt meldt organ, der regelverket krever det.

Spesialisthelsetjenestens vurdering er at erfaringen og dokumentasjonen er tilstrekkelig til å tillate reprosessering av flere typer avansert medisinsk engangsutstyr i Norge, uten økt risiko for pasientene, når kravene i MDR artikkel 17 nr. 2 er oppfylt.

Hva viser forskning og erfaring?

Reprosessering av medisinsk engangsutstyr har vært regulert og brukt i stor skala i USA i mer enn 20 år. Den amerikanske riksrevisjonen GAO gjennomgikk kunnskapsgrunnlaget i 2000 og på nytt i 2008. Da GAO gjorde den andre gjennomgangen, hadde det amerikanske legemiddeltilsynet (FDA) styrket reguleringen betydelig. GAO konkluderte med at tilgjengelig informasjon ikke tydet på økt helserisiko ved bruk av reprosessert engangsutstyr.

Senere fagfellevurderte studier gir ikke holdepunkter for økt risiko når utvalgte produkter reprosesseres etter dokumenterte og validerte prosesser og med fullt produsentansvar.

Reprosessert engangsutstyr er heller ikke nytt i Norge. 

Fra 2012 til 2022 kjøpte og brukte Seksjon for hjertearytmier ved Rikshospitalet CE-merkede, reprosesserte elektrofysiologiske katetre. 

Det ble brukt mer enn 5 400 reprosesserte katetre i perioden. Det er ikke dokumentert uønskede hendelser knyttet til bruken. 

Praksisen opphørte da nytt regelverk for medisinsk utstyr ble innført i Norge. 

Alternativkostnader til forskriftsendring

Norske sykehus kan i dag samle inn og selge brukt engangsutstyr til reprosessering i land der dette er tillatt. Oslo universitetssykehus har fortsatt med innsamlingen etter at muligheten til å kjøpe opphørte, og flere norske helseforetak arbeider nå med å etablere tilsvarende innsamling. 

Sykehusene kan derimot ikke kjøpe det reprosesserte utstyret tilbake. De bidrar til å redusere utslippene, med å sende brukte produkter tilbake til reprosessering slik at det blir færre nye produkter som må lages - men de får dermed ikke gevinstene av lavere innkjøpspris eller en ekstra forsyningskanal for kritisk utstyr. Begge deler er viktige i en helsetjeneste som skal redusere kostnader, kutte utslipp og styrke beredskapen.

Reprosessering reduserer behovet for å produsere nye produkter. Den største delen av klimaavtrykket fra sykehusene kommer fra varene og tjenestene som kjøpes inn. Medisinsk utstyr og medisinske forbruksvarer er en viktig del av denne utslippskilden.

Fagfellevurderte livsløpsanalyser av elektrofysiologiske katetre viser 50 til 60 prosent lavere klimagassutslipp når et kateter blir reprosessert i stedet for å bli erstattet med et nytt. En viktig del av gevinsten kommer av at produksjonen av et helt nytt produkt unngås. Reprosessering reduserer også avfall og behovet for nye plastmaterialer, metaller og andre råvarer.

For andre produkter varierer utslippskuttene. Studier av blant annet kirurgisk utstyr viser utslippsreduksjoner på rundt 23 til 60 prosent.

Dette er et klimatiltak som gjennomføres i klinikken. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell gjør tiltaket mulig når de legger aktuelle produkter til innsamling etter bruk i stedet for å kaste dem. Selve behandlingen av pasienten endres ikke.

Spesialisthelsetjenesten skal bidra til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. Å redusere helsetjenestens eget klima- og ressursavtrykk støtter opp under dette ansvaret.

Avansert medisinsk engangsutstyr kan være kostbart. Når et produkt trygt kan reprosesseres og brukes flere ganger, trenger ikke sykehuset kjøpe et helt nytt produkt for hver behandling.

Beregninger basert på innkjøp i de norske helseforetakene viser at det er betydelige beløp å spare dersom CE-merket reprosessert utstyr igjen kan kjøpes i Norge. Et konservativt estimat er 30 prosent lavere pris på de aktuelle produktene. Midler som frigjøres, kan brukes til pasientbehandling og andre prioriterte oppgaver.

Tilgang til reprosesserte produkter kan også gi økt konkurranse i markeder med få leverandører, og der sykehusene i enkelte tilfeller i praksis er avhengige av én leverandør.

Reprosessering kan dermed redusere kostnader uten å redusere pasienttilbudet og uten å kreve en annen behandlingsmetode.

Flere av produktene som er aktuelle for reprosessering, er kritiske for pasientbehandlingen. Sykehusene opplever restordrer og leveringsproblemer for enkelte av dem. 

Reprosessering gir en ekstra forsyningskanal basert på produkter som allerede er i omløp. Det kan redusere avhengigheten av ny produksjon og lange, globale forsyningskjeder. 

I en mangelsituasjon kan en ekstra forsyningskanal gjøre det mulig for klinikerne å fortsette med produkter de kjenner, i stedet for å bytte til et ukjent alternativ på kort varsel. 

Reprosessering erstatter ikke ordinære leveranser, men kan gjøre forsyningen mindre sårbar. 

Sentrale dokumenter og forskning

Single-Use Medical Devices: Little Available Evidence of Harm From Reuse, but Oversight Warranted 

U.S. Government Accountability Office, juni 2000. 

Amerikansk myndighetsgjennomgang av pasientsikkerhet, omfang, økonomi og tilsyn med reprosessering. Rapporten beskriver også diskusjonen om engangsmerking og produsentenes valg av tiltenkt bruk. 

 

Reprocessed Single-Use Medical Devices: FDA Oversight Has Increased, and Available Information Does Not Indicate That Use Presents an Elevated Health Risk 

U.S. Government Accountability Office, januar 2008. 

Oppfølgende myndighetsgjennomgang etter at FDA hadde styrket reguleringen. Tilgjengelig informasjon viste ikke økt helserisiko ved bruk av reprosessert engangsutstyr. 

 

Reprocessing of single-use medical devices in cardiology: a systematic literature review of safety and performance characteristics applied to cardiac electrophysiology 

Europace 2026, 28(1), euaf316. 

Systematisk gjennomgang av tolv studier med mer enn 1 200 pasienter. Forfatterne fant sammenlignbar sikkerhet og mekanisk ytelse som for nye katetre når produktene var reprosessert etter kontrollerte og validerte prosesser. 

Combining Life Cycle Assessment and Circularity Assessment to Analyze Environmental Impacts of the Medical Remanufacturing of Electrophysiology Catheters 

Sustainability 2021, 13(2), 898. 

Livsløpsanalyse av elektrofysiologiske katetre. Studien viser om lag 50 prosent lavere klimagassutslipp ved reprosessering og forklarer hvorfor det å bevare selve produktet gir større ressursgevinst enn å kassere det og produsere et nytt. 

Draft report on COM(2025) 1023 

Utkast fra saksordføreren i Europaparlamentets helsekomité. Utkastet foreslår blant annet at produsenter av medisinsk utstyr til profesjonell bruk i helseinstitusjoner skal begrunne hvorfor sikker reprosessering ikke kan sikres dersom produktet merkes for engangsbruk. Utkastet viderefører også «full refurbishment» med produsentansvar hos virksomheten som utfører prosessen. 

Remanufactured circular mapping catheters: safety, effectiveness and cost 

Journal of Interventional Cardiac Electrophysiology, 2019. 

Studie som sammenlignet 100 behandlinger med reprosesserte kartleggingskatetre med 100 behandlinger med nye katetre. Det ble ikke registrert komplikasjoner knyttet til de reprosesserte produktene, og funksjon og prosedyretid var sammenlignbare.