Aspirin beskytter ikke mot tilbakefall for tarmkreftpasienter med spredning til lever

Bruk av aspirin ved tarmkreft har vært et sentralt tema i fagmiljøer verden over, noe som har resultert i syv pågående, store studier med avlesning i perioden 2025-2029. I januar i år ble en stor randomisert studie fra Asia/Australia (ASCOLT) publisert i the Lancet, som ikke viste effekt av aspirin gitt etter behandling for primær, ikke-metastatisk kolorektalkreft. Samtidig ble ALASCCA-studien (nordisk studie som har undersøkt aspirin ved ikke-metastatisk koloretalkreft) presentert på ASCO-GI i januar, og de viste at aspirin førte til signifikant bedre overlevelse hos en gruppe pasienter med mutasjon i en signalvei (PIK3CA), som har vært vist seg å være assosiert med effekt av aspirin.

Hvorfor aspirin?

En forskningsgruppe ledet av professor Kjetil Taskén på Oslo universitetssykehus har siden 1990-tallet studert hvordan celler i kroppen kommuniserer med hverandre, med særlig fokus på immunceller og hvordan disse reguleres, blant annet av prostaglandiner. 

Foto: Oslo universitetssykehus

- Jeg ble en del av gruppen som medisinstudent (forskerlinjestudent), og fortsatte med doktorgradsprosjekt samtidig som jeg jobbet på kirurgisk avdeling. Vi jobbet med å kartlegge en spesiell type immunceller, regulatoriske T-celler, som ser ut til å hemme kroppens forsvar mot blant annet kolorektalkreft, sier overlege og kreftforsker Sheraz Yaqub ved Oslo universitetssykehus.

Gruppen fant at man kunne «skru på» immunforsvaret igjen ved å hemme prostaglandinproduksjon via enzymet cyclooxygenase (COX), det samme enzymet som blant annet aspirin virker på.

- Dette ønsket vi å undersøke nærmere, og i en stor registerstudie fant vi at pasienter med tarmkreft som brukte aspirin (Albyl-E), hadde lavere risiko for residiv og bedre overlevelse enn de som ikke brukte det. Resultatene ble presentert på ASCO i 2015 og publisert i Journal of Clinical Oncology i 2016, sier Yaqub.

Rimelig og lett tilgjengelig

Aspirin er et svært rimelig og lett tilgjengelig medikament med få bivirkninger som enkelt kan tas i bruk i behandling. Med bakgrunn i både laboratoriefunnene og registerstudien startet ASAC-studien; en randomisert og placebokontrollert studie som undersøkte om aspirin kan redusere risikoen for tilbakefall hos pasienter som er operert for spredning av kolorektalkreft til leveren (levermetastaser). Kolorektalkreft er en av de hyppigst forekommende kreftformene i Norge, og levermetastaser er den vanligste dødsårsaken hos disse pasientene. Yaqub er leder for forskningsgruppe for kreft i lever og galleveier og har ledet denne multisenterstudien.

ASAC-studien er støttet av Kreftforeningen, Forskningsrådet, KLINBEFORSK og Oslo universitetssykehus, og pasienter er rekruttert fra alle universitetssykehus i Norge, Sverige og Danmark.

Ingen signifikant effekt  

466 pasienter operert for levermetastaser fra kolorektalkreft i Norge, Sverige og Danmark ble inkludert i studien. De fikk enten 160 mg aspirin eller placebo, og ble fulgt i 3 år.

- Vi har nå resultater fra det primære endepunktet, som er sykdomsfri overlevelse. Vi finner ingen statistisk signifikant effekt av aspirin på tilbakefall av sykdom eller totaloverlevelse, sier Yaqub.

- Som planlagt fortsetter vi nå arbeidet ved å gjøre molekylærgenetiske analyser for å se om det er undergrupper av pasienter med gitte mutasjoner i svulsten (f.eks. i PIK3CA) som likevel kan ha nytte av aspirin.

Hva betyr dette for pasientene? 

Studien viser altså at aspirin ikke beskytter mot tilbakefall av sykdom hos pasienter med tarmkreft med spredning til leveren.

- Vi kan derfor ikke anbefale denne pasientgruppen å begynne med aspirin for å forebygge tilbakefall. Pasienter med primær tarmkreft uten spredning derimot, og som har gitte mutasjoner, bør sannsynligvis ta aspirin. Videre analyser vil vise om det også gjelder for pasienter med spredning til leveren, avslutter Yaqub.